1 Innledning

1.1 Historikk

Museumsprosjektet ble etablert våren 1998 som et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene. Målet er en IKT-messig oppgradering av de norske universitetsmuseene. En ønsker dels å imøtekomme interne krav til gjenstandsforvaltning, feltarbeid, forskning og formidling, og dels eksterne krav fra forvaltningen og samfunnet for øvrig om tilgang til referansedataene. De fire universitetene ved deres rektorer er oppdragsgivere for prosjektet.

1.2 Målsetting

Målet for prosjektet er å lage felles, nasjonale databasesystemer for gjenstandshåndtering ved alle universitetsmuseene. Databasesystemene som utvikles, bør ideelt sett kunne håndtere all referanseinformasjon rundt gjenstandssamlingene i og utenfor museene.

Samarbeidsavtalen som regulerer prosjektets fase 2 gjelder fram til 31. desember 2005, og inneholder en intensjon om å opprette en driftsorganisasjon fra 1. januar 2006 som skal drifte og oppdatere databasene videre.

1.3 Sammendrag - aktiviteten i 2004

Systemutvikling/Drift: 5 årsverk systemutvikling/drift ble brukt i 2004. Av disse var ett årsverk ren systemutvikling finansiert av KHM. Arbeidet for KHM har i hovedsak vært å laste inn ulike etnografiske data og designe en databaseapplikasjon for revisjon av det etnografiske materialet. Av de resterende fire årsverkene ble to årsverk brukt til videreutvikling av de naturhistoriske databasene, fotobasene og oppgradering av applikasjonen for topografisk arkiv. I 2004 ble det brukt 2 årsverk på brukerstøtte og drift av systemene.

Delprosjektene: Ved årsskiftet 2003/2004 meldte UNM seg brått ut av alt samarbeid med Museumsprosjektet og delprosjektene ved UNM ble derfor avviklet i løpet av januar. KHM ved UiO tok over andelen fagkonsulentmidler ved UiO og to nye delprosjekter ble opprettet, ett for fotosamlingen og ett for etnografi. Delprosjekt foto arbeider med å digitalisere foto mens Delprosjekt etnografi arbeider med å systematisere og bearbeide materialet som ble digitalisert i begynnelsen av Museumsprosjektet slik at det blir mer stringent og brukervennlig. Vi fikk også registreringskapasitet til å starte fullskalaregistrering av karplantesamlingen ved Bergen Museum. I alt hadde vi dermed 11 delprosjekter med 15 fagkonsulenter på hel- eller deltid i 2004.

Registrering generelt: ca 105 tiltaksplasser har vært sikret gjennom et godt samarbeid med UniReg. I tillegg har vi hatt til sammen ca 5 tiltaksplasser ved Bergen Museum og Tromsø museum. Vitenskapsmuseet har en egen registreringsenhet med 15 tiltaksplasser på hel- eller deltid som administreres lokalt.

Administrasjon: En viktig oppgave i 2004 har vært å arbeide fram et forslag for hvordan databasene skal sikres og videreutvikles etter prosjektavslutning i 31.12.05. Ellers er tiden brukt til å organisere registreringsaktiviteten, forberede styresaker, delprosjektoppfølging, samt ordinære administrative oppgaver som personalarbeid, budsjettering og regnskap, drifting av kontoret, informasjon og planlegging. Den sentrale enheten i prosjektet har flyttet til nye lokaler, noe som krevde en god del administrativ oppfølging. I februar arrangerte prosjektet et vellykket seminar over to dager for samtlige ansatte i Museumsprosjektet, samt for ledelsene ved de åtte UniReg-sentralene. I juni arrangerte vi et seminar for de som bruker databasen med Topografisk arkiv og et brukerseminar for fotobasen. I oktober ble det arrangert et arbeidsseminar for digitale kart i databasene.

2 Organisasjon

Museumsprosjektet er underlagt et nasjonalt styre som består av en representant fra hvert av universitetene, samt en styreleder. Hver styrerepresentant har en personlig vara fra det samme universitetet. Faglig leder og administrativ leder for prosjektet har møterett på styremøtene, og administrativ leder er sekretær for styret.

UiO er vertsuniversitet for den sentrale administrasjonen og systemutviklergruppa. Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon, senere omgjort til Enhet for digital dokumentasjon (EDD) ved HF, UiO fikk i 1998 i oppgave å drive Museumsprosjektet i henhold til framlagt prosjektplan. Museumsprosjektets sentrale administrasjon og systemutviklingsgruppa er derfor samlokalisert med EDD. EDD og Museumsprosjektet har felles faglig ledelse og systemutviklerne i EDD og Museumsprosjektet samarbeider tett om IT-løsningene.

Rundt om på museene har Museumsprosjektet etablert delprosjekter for de ulike fagområdene, med minst én fagkonsulent på hvert delprosjekt. En fagkonsulent har minimum hovedfag i det fagområdet han/hun har ansvaret for. I tillegg er det for hvert delprosjekt utpekt en delprosjektansvarlig. Dette er en fast vitenskapelig ansatt ved museet som har det faglige ansvaret for kvaliteten på materialet som registreres i delprosjektet. Prosjektet sentralt sørger for at delprosjektene ved fagkonsulentene får tilført den registreringskapasiteten de trenger innenfor de økonomiske rammer en har til rådighet.

2.1 Styrets sammensetning i 2004:

Medlemmene:

Universitetet i Bergen:

Bjarne Meidell (nestleder), førsteamanuensis, Bergen Museum

pers. vara Else Kleppe, førsteamanuensis, Bergen Museum

Universitetet i Oslo:

Susan Matland, seksjonssjef, KHM

pers. vara Espen Uleberg, databaseansvarlig, KHM

Universitetet i Tromsø:

Knut Helskog, konservator, Tromsø Museum fram til 1.9

pers. vara Karl Frafjord, konservator, Tromsø Museum fram til 1.9

fra 1.9 Dikka Storm, konservator, Tromsø Museum

fra 1.9 pers. vara Arne C. Nilsen, konservator, Tromsø Museum

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet:

Solveig Bakken, kontorsjef, Vitenskapsmuseet

pers. vara Kurt Alterskjær, underdirektør, Vitenskapsmuseet

2.2 Oversikt prosjektansatte

Sentraladministrasjonen
Christian-Emil Ore, faglig leder (50 % stilling)
Oddrun Rangsæter, administrativ leder
Javid Samadi, prosjektsekretær (50 % stilling)

Systemutviklergruppa/drift
Øyvind Eide
Svein Glenndal (60 % stilling)
Jon Holmen (40 % stilling), koordinator/senioringeniør
Ellen Jordal
Sofia Ohlson (50 % stilling)
Stein Olsen
Jarle Stabell (60 % stilling)

Fagkonsulentene
Geir Arnesen, Delprosjekt botanikk, Tromsø Museum
style="FONT-FAMILY: 'Times New Roman'">Robert Bergersen, Delprosjekt zoologi og geologi, Tromsø Museum
Marc Daverdin, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet (50 %)
Tor Arne Carlsen, sivilarbeider Delprosjekt botanikk (karplanter), Bergen Museum
Per Djursvoll, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum
Kirsten Helgeland, Delprosjekt foto, KHM (fra 1. mars)
Merete Henriksen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet (finansiert av VM)
Solfrid Hjelmtveit, Delprosjekt botanikk, Bergen Museum (50 % finansiert av BM)
Anne Birgitte Høy-Petersen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Karstein Hårsaker, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet
Sonja Innselset, Delprosjekt arkeologi, Bergen Museum (50 %)
Iveland, Delprosjekt etnografi, KHM (fra 1. februar)
Jon Anders Kongsrud, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum (50 % )
Heidi Myklebost, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (80 %)
Tommy Prestø, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (50 %)
Åse Sørgård, Delprosjekt kulturhistorie, Tromsø Museum

3 Aktiviteten i Museumsprosjektet 2004

3.1 Styret

I løpet av 2004 hadde styringsgruppen fire heldagsmøter, der i alt 28 saker var til håndtering. Styrets hovedfokus i 2004 var arbeidet med å lage forslag for etableringen av en driftsorganisasjon. I følge Museumsprosjektets samarbeidsavtale skal det være lagt fram et forslag om organisering av en permanent løsning for drift og vedlikehold av de databasene som er etablert gjennom prosjektet. Styret la fram et første notat for hvordan basene skal driftes videre for museumsledelsene på et møte 17. september. En fikk da klarsignal til å fortsette arbeidet og notatet ble bearbeidet videre og legges fram for museene på nytt i februar 2005. Styret har videre hatt kontakt med styrleder og direktør for Artsdatabanken for gjensidig informasjon, og for å legge til rette for et samarbeid videre.

3.2 Administrasjon - ledelse

Den sentrale administrasjonen har vært bemannet med en administrativ leder, en faglig leder (50 %) og en sekretær (50 %). I tillegg til personalarbeid og budsjett/økonomi har administrasjonen hatt ansvaret for framdriften i prosjektet, koordinering av databaseutviklingen, strategisk planlegging og å organisere og administrere bruken av tiltaksplasser.

En viktig oppgave i 2004 har vært arbeidet med å få etablert en driftsorganisasjon før prosjektperioden er omme. En har utredet og laget forslag til løsninger både for organisering og omfang. 

Den sentrale enheten fikk nye kontorlokaler i 2004 og en del tid ble brukt til å følge opp flytteprosessen, med alt fra å vurdere lokaler, spesifisere behov og organisere selve flyttingen. Flytteprosessen gikk smertefritt for de ansatte og prosjektet var på plass i nye lokaler 15. juni.

I tillegg til de faste møtene med delprosjektene og Den nasjonale styringsgruppen har en i 2004 hatt møter med museumsledelsene, samt universitetsledelsen ved UiO. En har også opprettet dialog med Artsdatabanken for å få i gang et samarbeid i 2005.

I februar arrangerte prosjektet et vellykket internseminar over to dager for samtlige ansatte i Museumsprosjektet, samt for ledelsene ved de åtte UniReg sentralene. Første dagen av seminaret hadde fokus på registreringsvirksomheten, fagkonsulentrollen og motivasjon i arbeidet, mens dag to var viet til presentasjon av systemutviklernes hverdag og kursing i datamodellarbeidet som gjøres i henhold til CIDOC-CRM (Conceptual Reference Model, ISO-21127) utviklet i regi av ICOM/CIDOC.  I juni arrangerte vi et seminar for de som bruker databasen med Topografisk arkiv. Representanter fra Bergen Museum, Vitenskapsmuseet, Kulturhistorisk museum UiO og fylkesarkeologen i Nord-Trøndelag var til stede på seminaret. Samme måned arrangerte vi et seminar for brukerne av fotobasen, og i september inviterte vi til et arbeidsseminar for bruk av digitale kart i basene.

3.3 Arbeidet i IT-gruppen

Etter hvert som databasesystemene er blitt tatt i bruk har det blitt nødvendig å bruke mer ressurser på drift av IT-systemene og på brukerstøtte. I 2004 ble det brukt 2 årsverk på dette.

Ressursene ut over drift, inklusive IT-koordinatoren, 3 årsverk, er brukt på videreutvikling av de naturhistoriske databasene, revisjonsbase for etnografisk materiale primært for KHM, oppgradering av databasene for topografisk arkiv og en generell fotografi- og mediedatabase. I tillegg har gruppen deltatt i internasjonalt samarbeid gjennom konferanseinnlegg og deltakelsen i EU-prosjektet ARENA.

3.3.1 Arkeologi

I 2004 har en fortsatt samarbeidet med Kaupangprosjektet og en har drevet oppdatering og vedlikehold av prosjektets gjenstandsdatabase.

KHM har fortsatt sin ekstrabevilgning over REVITA-prosjektet og finansierte i 2004 ett systemutviklerårsverk.  I 2003 ble en ny gjenstandsapplikasjon for arkeologi KHM ferdig. Opplæring av de ansatte ved KHM begynte i desember 2003, men med hovedtyngde i januar 2004 og med oppretting og justering av program i februar-mars. Perioden april-desember ble brukt til et delprosjekt for å utvikle en magasindatabase for etnografi og til vasking og innlasting av eksisterende data. Behovet for datavasking viste seg å være atskillig større enn antatt og om lag 80 % av tiden gikk med til dette. Delprosjektet forsatte derfor i 2005 og er nå til uttesting hos REVITA

I 2004 har databasesystemet for de topografiske arkivene blitt ytterligere utviklet og lagt inn i fellessystemet. Det er gjort en stor innsats for å få gjort innleggingen av nye dokumentfaksimiler mer robust. Den nye versjonen ble tatt i bruk i ved museene i Bergen og i Trondheim.
Det er også gjennomført et seminar for de som arbeider med oppbyggingen av disse digitale arkivene

3.3.2 Naturhistorie

I zoologi har arbeidet stort sett gått med til å gi brukerstøtte. Registreringssentralen i Finnmark som registrerer i zoologiapplikasjonen er stort sett selvgående med faglig støtte fra fagkonsulenten. Mot slutten av året ble data fra lokale Acess-baser ved Bergen Museum konvertert til Museumsprosjektet sin database. Disse basene inneholdt data fra spritkonservert materiale.

På botanikk ble det utviklet et nytt grensesnitt/skjermbilde for innskriving av botanisk materiale. Dette arbeidet foregikk i samarbeid med fagmiljøet ved Tromsø museum og senere også i samarbeid med Vitenskapsmuseet, og resultatet er blitt tatt i bruk ved Tromsø museuem. Det er også blitt utviklet en ny etikett-modul basert på pdf-teknologi for, blant annet, å muliggjøre forhåndvisning av etiketter umiddelbart etter registrering av nye poster.

I løpet av året er det også jevnlig blitt arbeidet med forbedring og utvikling av modellen som skal ligge bak museumsbasene, og som en del av dette er det foretatt en mapping av naturhistoriske museumsdata til CIDOC-CRM.

3.3.3 Mediebase og bildebehandling

Arbeidet med å utvikle en generell mediedatabase for foto, lyd og video har fortsatt i 2004. I tillegg har vi driftet databasen og andre systemer for mediefiler. Det er gjennomført endringer som har gjort at alle fotobasene og faksimilebasene nå er over på den samme plattformen.

Etter at de tekniske problemene med Oracle 9 og bildehåndtering ble løst i årsskiftet 2003/2004, har en kunnet konsentrere seg om å gjøre programvareløsningene for innlegging, overføring, behandling og lagring av bilder mer robust og samtidig øke kapasiteten.

I løpet av året har flere nye fagfelt tatt fotodatabasen i bruk og arbeidet med å tilrettelegge for nye brukergrupper er blitt en del av rutinen. Dette kombinert med en stor innsats for å ta unna etterslepet fra tidligere, har gjort at mengden bilder/faksimiler i databasen har økt dramatisk.

I 2004 ble diskstørrelsen for lagring av mediefiler på serveren utvidet til 5 Tb. Samtidig ble det utviklet bedre rutiner for administrasjon av filområdene, slik at vi enklere kan organisere fillagringen når nye samlinger kommer til.

Det er også laget en applikasjon for de odontologiske samlinger. Dette er en pilot for sammenkobling av museumsobjekt og bilde. En ytterligere videreutvikling av denne er levert til Teknisk avdeling UiO der den er til å uttesting for å registrere UiOs kunstsamlinger.

I forbindelse med REVITA-prosjektet på Etnografisk avdeling, KHM, er det utviklet en ny versjon av fotobasen som skal håndtere de nye digitale formatene som nå kommer etter hvert som analog film blir faset ut. Her skal det digitale negativet (såkalt raw-format) taes vare på og forbindelsen mellom kamera og fotodatabase skal være mest mulig sømløs. Vi forventer at vi vil konsentrere mer arbeid omkring håndtering av digitale råformater i tiden som kommer, og dette var også tema på et seminar som ble avholdt for de som arbeider med fotodatabasene.

3.3.4 Kart

Etter at Universitetet i Oslo inngikk en avtale med Statens kartverk som ga oss tilgang til vektorkart over Norge, har vi startet utviklingen av en geografisk modul. I 2004 begynte vi modelleringen av dette systemet, parallelt med at vi utviklet et enklere ”husholdningssystem” som gir brukere ved KHM tilgang til de digitale kartene basert på N50-serien for nedlasting fra vår server. Kartene gjenfinnes ved geometriske søk der man oppgir koordinater for området man er interessert i. Utviklingen av den geografiske modulen skjer i samarbeid med aktuelle brukere, og vi avholdt et kartseminar i oktober med både interne og eksterne deltakere.

3.3.5 Felles rammeverk

I samarbeid med Enhet for digital dokumentasjon ved HF (EDD), Universitetet i Oslo ble det i 2001 lagd et felles rammeverk for databasesystemene. Dette systemet er blitt videreutviklet i 2004. Det gir en betydelig rasjonaliseringsgevinst i framtiden.

3.3.6 Samarbeid med eksterne enheter

Norsk digitalt biblioteks arbeidsgruppe for digitalisering ble opprettet i september 2004. Museumsprosjektet ble invitert til å delta med en representant. Av arbeidsgruppens mandat framgår det at man skal ha et ABM-perspektiv og ta utgangspunkt i situasjonen og behovet i arkiv, bibliotek og museer. Gruppen skal ha særskilt fokus på tilgjengeliggjøring og åpen og demokratisk spredning av digitalisert materiale. Arbeidet skal sluttføres innen utgangen av 2005.

Museumsprosjektet deltar i ICOMs internasjonale fagkomité for dokumentasjon, CIDOC. Faglig leder ble valgt til leder i CIDOC høsten 2004.

Prosjektet deltok også i det treårige EU-prosjektet ARENA (Archaeological Records of Europe - Network Access) under Culture 2000-programmet. Prosjektet, som ble avsluttet i november 2004, ble koordinert av Archaeology Data Service ved University of York og hadde ellers partnere i Danmark, Romania, Polen og Island.

I 2004 ble det levert søknad for et nytt Culture 2000-prosjekt i samarbeid med de samme partnerne og i tillegg partnere fra Nederland, Spania, Finland, Italia og Belgia. Dette prosjektet skal arbeide med digitale referansesamlinger for arkeologi dersom det får støtte fra EU.

I 2004 startet EPOCH, et "Network of excellence" finansiert av EU under 6. rammeprogram for forskning. Museumsprosjektet og Enhet for digital dokumentasjon deltar i dette nettverket, og har særlig arbeidet med en showcase som heter "Archaeological Documentation for the Semantic Web". Nettverket er foreløpig planlagt å vare til 2008. Flere opplysninger finnes på http://www.epoch-net.org/

3.4 Registrering

Prosjektet har fremdels noen få tiltaksplasser på selve museene, tre i Bergen og to i Tromsø. Vitenskapsmuseet har en egen registreringsenhet med 15 tiltaksplasser på hel- eller deltid som administreres lokalt. Likevel er det samarbeidet med UniReg-sentralene som sørger for størstedelen av digitaliseringen som foregår gjennom Museumsprosjektet. Hele 99 registreringsplasser hadde vi til vår disposisjon i 2004.

Tiltaksplassene ved UniReg-sentralene er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunen og arbeidsmarkedsetaten, og organiseres i samarbeid med UiOs Seksjon for etter- og videreutdanning og fjernundervisning (UNIVETT). De som blir engasjert via sentralene får tilbud om videreutdanning i 50 % av arbeidstiden, mens de får arbeidstrening ved å registrere for Museumsprosjektet de resterende 50 %.

UniReg har i dag disse sentralene som Museumsprosjektet bruker:

• UniReg Kringsjå: 7 registreringsplasser
• UniReg Kongsvinger: 20 registreringsplasser
• UniReg Solør: 16 registreringsplasser
• UniReg Indre Finnmark:
  avdeling Kautkeino: 18 registreringsplasser
  avdeling Karasjok: 8 registreringsplasser
  avdeling Masi: 6 registreringsplasser
  avdeling Lakselv: 8 registreringsplasser
  
• UniReg Vardø: 16 registreringsplasser

Registreringsenhetene er etablert i deler av landet som har stor arbeidsledighet, og de er et positivt innslag i distriktene der folk får tilbud om etter- og videreutdanning uten å måtte flytte. Gjennom registreringsarbeidet opparbeides det god arbeidstrening med moderne verktøy og god datakompetanse blant deltagerne, samt innsikt i de ulike fagområdene det arbeides med.

Tidligere sendte vi alt skriftlig materiale som kunne sendes ut av fagmiljøene til UniReg for registrering, mens det meste av selve samlingsmaterialet måtte registreres lokalt på museene.  I dag registrer mange av sentralene selve samlingene fra digitale bilder de henter opp i applikasjonen de registrerer i. Karplanteprosjektet ved Bergen Museum er ett av prosjektene som arbeider slik. Der har vi en person (tiltaksplass) på selve museet som digitalfotograferer herbariearkene. Bildene legges i basen og herbarierakene er så klar for registrering uavhengig av hvor innskriverne befinner seg. 16 innskrivere i Solør og 8 i Karasjok henter opp bildene på skjermen og foretar selve registreringsarbeidet i applikasjonen.

Når det gjelder bildesamlingen ved KHM der målet er å digitalisere gamle foto, både positiver og negativer, må samlingen kjøres ut til registreringssentralene for digitalisering. KHM er derfor avhengig av å ha registreringssentraler i nærheten og benytter i dag UniReg Kongsvinger og UniReg Kringsjå.

Prosjektlederen for UniReg-sentralene, Jennifer Akselsen, samarbeider med kommunene i Finnmark for å gjøre Uni-Regsentralene der om til faste arbeidsplasser. Museumsprosjektet vil ha stor nytt av at det blir en fast stab som har kontinuitet i arbeidet. En vil da slippe å bruke tid på opplæring av nye medarbeider hvert semester. Kvaliteten på digitaliseringen vil øke og lette korrekturarbeidet betraktelig.

3.5 De enkelte delprosjektene

De enkelte delprosjektene drives av prosjektansatte fagkonsulenter. Fagkonsulentene er ansvarlige for selve registreringsarbeidet og for å iverksette de faglige prioriteringene som blir gjort i fagmiljøene.

Vi hadde 11 delprosjekter i 2004: tre i Tromsø, tre i Trondheim, tre i Bergen og to i Oslo

Ved alle fagavdelingene gjøres det en stor innsats av de fast ansatte med prosjektrelatert materiale, alt fra tilrettelegging til korrekturlesing. Noen fagmiljøer har også definert Museumsprosjektarbeid som pliktarbeid, f.eks. for stipendiater. I tillegg stiller alle fagmiljøene med en delprosjektansvarlig som er faglig ansvarlig for materialet som konverteres i prosjektet.

3.5.1 Bergen Museum, Delprosjekt arkeologi/kulturhistorie

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Framdrift i 2004
Konvertert:

Korrekturlest og rettet opp

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

3.5.2 Bergen Museum, Delprosjekt zoologi

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2004: 1,5 fagkonsulentårsverk
1,4 innskriverårsverk ved museet
5 innskriverårsverk UniReg Kautokeino

Egeninnsats fra avdelingen
5 ansatte ved fagavdelingen er involvert i arbeidet ved delprosjektet.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Framdrift i 2004
Tilrettelagt og konvertert:

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

Kommentar 2004
En har vansker med å finne kvalifisert hjelp til håndtering og tilrettelegging av tørrpreparatene siden dette arbeidet må gjøres lokalt.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

3.5.3 Bergen Museum, Delprosjekt botanikk

Egeninnsats fra avdelingen
En av de fast ansatte fungerer som fagkonsulent.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Framdrift i 2004
Tilrettelagt

Konvertert

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt): /I>

Kommentar 2004

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

3.5.4 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt arkeologi

Egeninnsats fra avdelingen
I tillegg til vanlige støttefunksjoner har museet skaffet finansiering til 0,5 fagkonsulentstilling og 4,36 månedsverk innskrivere. Museet har også finansiert 1 månedsverk korrekturlesing.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Framdrift i 2004
Tilrettelagt:

Konvertert:

Korrekturlest og ferdigstilt:

Kommentar 2004
Topografisk del har slitt med skannerproblemer og feil i programmet Pix Edit. Nye skannere er levert, men Canon har hatt problemer med leveransene.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

3.5.5 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt botanikk

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har lagt ned omlag 1,5 årsverk i prosjektrelaterte oppgaver og støttefunksjoner.

Framdrift i 2004
Tilrettelagt:

Korrekturlest og ferdigstilt:

Kommentar 2004
Museet har for liten kapasitet til å kunne etikettere det ferdigregistrerte materialet, så også i år får innskriverne ta del i denne oppgaven. Dette gir mer varierte arbeidsoppgaver til innskriverne, men det forsinker registreringsaktiviteten noe.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

3.5.6 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt zoologi

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har lagt ned omlag 3,5 årsverk i prosjektrelaterte oppgaver og støttefunksjoner.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Framdrift i 2004
Konvertert:

Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
Alt materialet som er registrert er korrekturlest og ferdigstilt.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

3.5.7 Tromsø Museum Universitetsmuseet, Delprosjekt kulturhistorie

Oppstart: 15. mars 1999
Årsverk i 2004: 0,8 fagkonsulentårsverk
1 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Noe hjelp for å finne savnede ts.nr.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Framdrift i 2004
Tilrettelagt:

Konvertert:

Kommentar 2004
Fagkonsulenten bruker mye tid på å finne fram til ts.nr som mangler i tilveksten, og er vel i ferd med å konstruere en hovedkatalog for TMU fra grunnen av.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

3.5. Tromsø museum Universitetsmuseet, Delprosjekt zoologi og geologi

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har stilt med hjelp til tilrettelegging, etikettering og noe registrering.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
Zoologi:

Framdrift i 2004
Tilrettelagt:
Zoologi:

Konvertert:
Zoologi:

Korrekturlest og rettet opp:
Zoologi:

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
Zoologi:

3.5.9 Tromsø Museum Universitetsmuseet, Delprosjekt botanikk

Egeninnsats fra avdelingen
Ansatte ved fagavdelingen har til sammen lagt ned ca 2 årsverk i datastøtte, registrering og kvalitetssikring.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Framdrift i 2004
Tilrettelagt:

Konvertert:

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

Kommentar 2004
Alt materiale som har vært registrert i andre baser tidligere har i løpet av året blitt konvertert til Oracle. Fagkonsulenten har vært aktiv støttespiller for systemutvikler med å lage oracle-basen så brukervennlig og funksjonell som mulig. Fagkonsulenten har skrevet brukermanual for oracle-basen.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

3.5.10 Kulturhistorisk museum UiO, Delprosjekt etnografi II

Egeninnsats fra avdelingen
Ansatte ved fagavdelingen har til sammen lagt ned ca 1 årsverk terminologiarbeid

Materiale
Alt materiale var digitalisert og tagget i fase I av prosjektet (1999 -2001):
Etnografisk hovedkatalog: 19 håndskrevne bind
Seddelarkivet: 46 000 sedler
Etnobase99 (Access)

I fase II skal materialet standardiseres og ryddes for innlasting i Oracle. Dette inkluderer klassifisering og normalisering av termer samt å utarbeidelse av endelig nomenklatur for gjenstand, gjenstandstype, materiale, materialtype, sted og folk.

Framdrift i 2004

3.5.11 Kulturhistorisk museum UiO, Delprosjekt foto

Egeninnsats fra avdelingen
Ansatte ved fagavdelingen har til sammen lagt ned ca 0,4 årsverk med tilrettelegging av materialet

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Framdrift i 2004
Tilrettelagt:
Ompakking av materiale før det kan sendes til UniReg for digitalisering

Konvertert:

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

Kommentar 2004
Noe oppstartproblemer med innskanningen på ene sentralen.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

4 Publikasjoner

• D'Andrea, A.; Holmen, Jon; Niccolucci, Franco; Ore, Christian-Emil Smith; Ryan, Nick. An XML-compliant, CIDOC-CRM compatible methodology for documenting archaeological sources [Vitenskapelig foredrag].
  CAA 2004; 13.04.2004 - 17.04.2004.
  Publisert i: Beyond the Artifact
• Eide, Øyvind. Ny arena for arkeologi på nettet.
  Memento 2004;1(5):28-28
• Eide, Øyvind; Holmen, Jon; Høy-Petersen, Anne Birgitte. Between the book and the exhibition. Creating archaeological presentations based on database information [Vitenskapelig foredrag].
  CAA 2004; 13.04.2004 - 17.04.2004.
  Publisert i: Beyond the Artifact
• Eide, Øyvind; Holmen, Jon; Høy-Petersen, Anne Birgitte. Making the Resources Fit. Interconnection of Diverse Archaeological Document Collections [Vitenskapelig foredrag].
  European Association of Archaeologists.
  Xth annual meeting; 08.09.2004 - 11.09.2004
• Eide, Øyvind; Holmen, Jon; Ore, Christian-Emil Smith. The old References Renewed. Reference collections in old Norwegian museum catalogues with some remarks on a framework for publishing new reference collections [Vitenskapelig foredrag].
  Reference Collections: Foundation for Future Archaeology; 13.05.2004 - 14.05.2004.
  Publisert i: Reference Collections. Foundation for Future Archaeology. Programme Working Conference
• Holmen, Jon; Jordal, Ellen K Aasprang; Olsen, Stein Alexander; Ore, Christian-Emil Smith. From XML encoded text to objects and events in a CRM compatible database. A case study [Vitenskapelig foredrag].
  CAA 2004; 13.04.2004 - 17.04.2004.
  Publisert i: Beyond the Artifact
• Holmen, Jon; Jordal, Ellen K Aasprang; Olsen, Stein Alexander; Ore, Christian-Emil Smith. Using CIDOCs CRM in creating a common database for museum objects - some "real life" experiences [Vitenskapelig foredrag].
  East meets West: influence, interchange and interoperability; 04.10.2004 - 06.10.2004
• Holmen, Jon; Olsen, Stein Alexander; Jordal, Ellen K Aasprang; Ore, Christian-Emil Smith. The Museum Project and the CRM [Vitenskapelig foredrag].
  DMB Fachgruppentagung. Berliner Herbsttreffen zur Museumsdokumentation; 18.10.2004 - 20.10.2004
• Holmen, Jon; Ore, Christian-Emil Smith. Gjør vi ting riktig? Kvalitetssikring av bilder i digital form.
  Norsk Arkivforum 2004;18:30-40
• Holmen, Jon; Ore, Christian-Emil Smith; Eide, Øyvind. Documenting two histories at once: Digging into archaeology.
  BAR International Series, Oxford 2004;1227:221-224
• Jordal, Ellen K Aasprang; Holmen, Jon; Olsen, Stein Alexander; Ore, Christian-Emil Smith. From an XML tagged acquisition catalogue to an event based relation database [Vitenskapelig foredrag].
  Digital Resources for the Humanities; 05.09.2004 - 08.09.2004
• Thunes, KH; Skartveit, J; Gjerde, I; Stary, J; Solhoy, T; Fjellberg, A; Kobro, S; Nakahara, S; zur Strassen, R; Vierbergen, G; Szadziewski, R; Hagan, DV; Grogan, WL; Jonassen, T; Aakra, K; Anonby, J; Greve, L; Aukema, B; Heller, K; Michelsen, V; Haenni, JP; Emeljanov, AF; Douwes, P; Berggren, K; Franzen, J; Disney, RHL; Prescher, S; Johanson, KA; Mamaev, B; Podenas, S; Andersen, S; Gaimari, SD; Nartshuk, E; Soli, GEE; Papp, L; Midtgaard, F; Andersen, A; von Tschirnhaus, M; Bachli, G; Olsen, KM; Olsvik, H; Foldvari, M; Raastad, Jan Emil; Hansen, Lars Ove; Djursvoll, Per.
  The arthropod community of Scots pine (Pinus sylvestris L.) canopies in Norway.
  Entomologica Fennica 2004;15:65-90

5 Regnskapsoversikt 2004