FAG:
Arkeologi
Etnografi
Nyere kulturhistorie
Botanikk
Geologi
Zoologi
BOTANIKK:
Botanisk museum, Oslo: Sopp og lav
Botanisk museum, Oslo: Nordiske og arktiske karplanter
Tromsø Museum: Naturhistorie - botanikk
Bergen Museum: Naturhistorie - botanikk
Vitenskapsmuseet: Naturhistorie - botanikk
Delprosjekt botanikk
Tromsø Museum Universitetsmuseet
Tilbake til introduksjonssiden
Historisk sammendrag
Registrerinsprosessen startet opp i 1991, og har inntil sommeren 1999 blitt utført av ulike ansatte på fagenhet for botanikk, spesielt har Kirsti Eidsmo, Guri Reibo og Marit Espejord gjort en stor innsats i alle disse årene. Det var først og fremst registrering av karplante- og soppherbariet som ble prioritert i denne perioden.
Etter oppstart av Museumsprosjektets delprosjekt botanikk ved TMU har en inngått et samarbeid med AETAT i Tromsø og i Nordkjosbotn, som går ut på at arbeidsledige under IT-opplæring jobber med dataregistrering for å få nødvendig praksis. Dette har gjort at registreringen nå går raskere, og en har blant annet oppnådd å konvertere all etikettinformasjon i karplanteherbariet.
Karplanteherbariet (140 000 objekter)
Over 90 % av karplantene er fra det norske fastland, men det er også verdifulle samlinger fra de andre nordiske landene, samt arktis. Herbariet inneholder til sammen ca. 7000 objekter fra Bjørnøya, Jan Mayen, arktisk Canada og Svalbard. Etter den økte kontakten med Russland de senere årene, har det også blitt samlet en del materiale fra Kola. Av det materialet som stammer fra det norske fastland er ca 80-85 % av objektene fra Norges tre nordligste fylker, Finnmark, Troms og Nordland. Pr. 1. januar 2002 er det registrert 140 000 karplanter, som er alle objekter i herbariet untatt objekter fra nasjoner utenfor norden inklusive arktiske øyer.
Kvaliteten på materialet er gjennomgående bra. Som ved de andre herbariene i Norge er stedsangivelsen på eldre materiale foreløpig ikke tilfredsstillende. Det gjelder spesielt materiale som er eldre enn 1960. I forbindelse med registreringsprosessen blir imidlertid alt materiale revidert av kvalifisert personale, slik at hva navnsetting angår er herbariet ganske oppdatert i henhold til moderne taxonomi.
Figur 1. Historisk samlerstatistikk over karplanteherbariet
Figur 2. Liste over de samlere som har levert mest karplanter Tromsø Museum
Moseherbariet (28 500 objekter)
Samlingene av moser har en varierende kvalitet. En betydelig samling av den store slekten Sphagnum fra Trøndelagsfylkene og Nord Norge revidert av professor Karl-Dag Vorren, og holder et høyt nivå. Våren 2000 startet konvertering av etikettdataene i moseherbariet. Samtidig foretas en fullstendig oppdatering av samlingen, som inkluderer en taxonomisk revisjon, samt en oppgradering av etiketter og kapsler. 1. januar 2002 var det registrert ca 8000 moser.
Lavherbariet (15 300 objekter)
Aktiviteten rundt denne samlingen har i lengere tid vært liten. Et nytt aktivt miljø innen lichenologiforskning ved Universitetet i Tromsø gjør imidlertid at samlingen nå blir mer benyttet, og en konvertering av etikettene i lavsamlingen vil bli prioritert i 2002. Registrering har ikke kommet i gang tidligere, hovedsakelig fordi Tromsø Museum ikke har tilgang på en applikasjon for å registrere lav.
Algeherbariet (3000 objekter)
Disse samlingene er samlet i perioden 1955-1980, og stammer i hovedsak fra Nord Norge og Tanzania. Siden det ikke er noen ansatte ved TMU som har alger som arbeidsfelt har det vært svært liten tilvekst til disse samlingene siden. Samlingenes tilstand er av samme grunn ukjent. Det er foreløpig ingen planer om å konvertere algesamlingen.
Soppherbariet (25 000 objekter)
Ca 90 % av objektene i soppherbariet stammer fra det norske fastland. Av dette er ca 95% fra Finnmark, Troms og Nordland. De utenlandske objektene er hovedsakelig fra våre naboland, samt noe fra Svalbard.
Pr. 1. januar 2002 er det registrert ca. 22 000 sopp, noe som tilsvarer ca. 90 % av alle de innordnede objektene i soppsamlingene. Det finnes ganske store mengder soppmateriale som enda ikke er innordnet. Dette har sin bakgrunn i uklar taxonomi i enkelte grupper. En har således ventet med å innordne dette materialet.
Krysslistesamling og felthåndbøker
TMU har en relativt stor samling av felthåndbøker og krysslister. Det er i hovedsak Johannes Reiersen, Peter Benum, Ola Skifte, Torstein Engelskjøn, Torbjørn Alm og Sigmund Sivertsen og som har utarbeidet disse under sine feltturer. Alle felthåndbøker av Peter Benum, Johannes Reiersen Ola Skifte og Torstein Engelskjøn har blitt konvertert til elektronisk form, og kan demonstreres ved henvendelse til Tromsø Museum. Prosessen med å foredle disse rådataene er i full gang, og Peter Benum sine data er tilgjengelige i en excelbasert søkbar database. Dette er ca 58 000 plantefunn. Totalt regner en med at feltdagbøkene og krysslistene til sammen representerer ca 200 000 plantefunn.
Figur 3. Eksempel på håndskrevne rådata, og konverterte digitale data
Etterregistrering av UTM
Et av målene med konvertering av alle data til elektronisk form er å lage utbredelseskarter generert med GIS-verktøy. For å få dette til må en tilføye en UTM-koordinat til hvert enkelt plantefunn, enten det er krysslister, herbariebelegg eller dagboknotater. Per dato er det bare ca 10-15% av våre data som har en slik UTM-koordinat. En av de store og tidkrevende oppgavene i fremtiden blir derfor å lete opp UTM-koordinater på de plantefunnene der finneren selv ikke har angitt det. Det vil i praksis si absolutt alle funn som er gjort før M711-kartserien kom.
Særtrykksamlingen
Botanisk fagenhet har opparbeidet en mindre samling på omlag 7100 gamle særtrykk. Disse er registrert, og er nå tilgjengelige i en EndNote-basert database ved henvendelse til Torbjørn Alm.
