Delprosjekt naturhistorie
Geologi

Tilbake til introduksjonssiden

Samlingene strekker seg i tid helt tilbake til før 1825. I fortegnelsen over gaver ved etableringen i 1825 finner vi "Christie: Nogle og seksti stykker diverse norske mineraler og petrefacter". Senere gaver, både finansielle og prøver, bl. a. fra kjente personer som C. Sundt og A. Wallendahl, var viktige bidrag til å kunne vedlikeholde og bygge ut samlingene.

Samlingene ble i lengre tid på 1800-tallet oversett, og først i årene 1888-1890, foretok cand. real. Thomas Christian Thomassen et oppryddingsarbeid i mineralsamlingene. Han vikarierte som konservator i stilling til Fritjof Nansen, som på den tid gikk på ski over Grønland. Thomassen ble fra 1893 overlærer ved Bergens folkeskole. I 1890 ble minearal- og bergartssamlingene åpnet for publikum i museets kjeller. I 1897 ble mineralsamlingene på nytt systematisk ordnet, denne gang av Carl Fredrik Kolderup. Dette hang sammen med at museet fikk nye, hardt tiltrengte arealer ved oppførelse av fløyer i nord og sør. De geologiske samlinger ble ordnet i nordfløyens 3. etg. Da de kulturhistoriske samlinger flyttet ut av bygget (1927) ble de geologiske utstillingene flyttet til dagens arealer i 1. etg.

I fra denne perioden (1890) og fremover til ca. 1940, foretok bl. a. kjente geologer som Carl Fredrik Kolderup (Bergen Museums direktør fra 1914 til 1938) og hans sønn Nils Henrik, et stort innsamlingsarbeid av hovedsakelig bergartsprøver, men også av mineraler og fossiler. Selv om mineralsamlingen økte spesielt ved gaver, økte antall bergartsprøver i enda større grad.

Samlingene på loftet er hovedsakelig fra denne perioden og fungerte som "petrologisk-geologiske studiesamlinger". Prøver samlet inn fra Hordaland og Sogn- og Fjordane fylker utgjør storparten av dette materialet. Hovedinndelingene av dagens kjente geologiske enheter i disse to fylkene, ble utarbeidet i denne perioden, og disse prøvene er derved en viktig dokumentasjon av dette arbeidet.

Det er således sterkt ønskelig for Geologisk institutt at informasjon om disse delene av samlingene gjøres enda mer tilgjengelige for forskningsmiljøene i og utenfor Bergen, samt for publikum.

Mange av objektene er som nevnt gitt til Bergen Museum som gaver, noe som igjen knytter publikum til samlingene.

Det totale antall mineral- og bergartsprøver er trolig over 100.000. Bergartssamlingene fra Hordaland (magasin 1) og Sogn- og Fjordane (magasin 2) på loftet utgjør ca. 25.000 prøver.

Museumsprosjektet

Samlingene har utviklet seg etter det mønster som er typisk for naturhistorie, fra et naturalie kabinett med fokus på det vakre og spektakulære til, ettersom klassifikasjon av mineraler og bergarter utviklet seg og objektmengden samtidig økte, systematisk ordnede samlinger. Med økende forskning og derved feltinnsamlinger ble især bergartsamlinger ordnet geografisk.

Mineral- og bergartssamlingene ved Bergen Museum er aldri tidligere innordnet i registre.

Prøvene ligger lagret i skuffer etter geografiske funnsteder. Hvert skap inneholder kun en hovedtype bergart (intrusiver, ektrusiver, gangbergarter, gneiser, klastiske sedimenter, kjemiske sedimenter, metasedimenter og fossiler), fra et bestemt område (tilsvarende kommune). Prøvene er oppbevarte i skuffer i åpne esker med en eller flere tilhørende etiketter. En skuff inneholder fra 5 til 35 esker.

Tilretteleggelse og registrering startet i mai 1999 i magasinene på loftet i Museplass 3. Fra slutten av august 1999 er en tilrettelegger kommet til med lønn fra Fylkeskontoret. Rom, skap og skuffer blir gitt et sammensatt nummer som så følger prøvene i registreringen. Etiketteksten blir fortløpende skrevet inn for hånd i en tabell. Prøven, esken og etiketten(e) merkes i tillegg med et fortløpende unikt nummer (1, 2, 3, ….) som også registreres. Tabellteksten legges så inn i en Access database.

Forventet tid på å registrere samlingene på loftet, med dagens bemanning, er 2 til 2 ½ år.

En del av prøvematerialet blir i dag brukt til undervisning ved Geologisk institutt, Bergen. En tynnslipsamling på et par tusen objekter ligger lagret i magasinene på loftet. Denne vil etter hvert også bli registrert. Etiketteksten til en del bergartsprøvene inneholder en tynnslipkode slik at data fra disse to samlingene vil enkelt kunne knyttes opp til hverandre.

Dette prosjektet berører hovedsakelig fagområdene petrologi og tektonikk, men også sedimentologi og paleontologi. Alle prøvene fra de to nevnte fylkene er i mer eller mindre grad knyttet til dannelsen av den "kaledonske fjellkjeden" (ca. 450-380 millioner år siden), en orogen hendelse som det alltid har vært knyttet stor interesse til i forskningsmiljøene nasjonalt og internasjonalt.