nasjonale databaseprosjekt
Museumsprosjektet
Omfanget og organiseringen av museenes samlinger gjør dem imidlertid vanskelig tilgjengelig for forskning og undervisning, forvaltning og allmennhet. For å opprettholde sin posisjon som landets fremste gjenstandsbaserte forskningsmiljøer og informasjonsbanker må universitetsmuseene revitalisere sine samlinger. Som et ledd i denne prosessen er det nødvendig å innføre IT-baserte metoder på alle plan i museene. Dette krever imidlertid en svært kostbar gjennomgang og konvertering av eksisterende arkiver til digital form, der det er behov for både egeninnsats og særskilte ressurser. I en del tilfeller vil etablering av databasene kreve en total magasinrevisjon.
Museumsprosjektet ble etablert våren 1998 som et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Norge. Den bærende prosjektideen er å bygge videre på den erfaring og kompetanse som er skapt gjennom tidligere databaseprosjekter: Dokumentasjonsprosjektet (http://www.dokpro.uio.no) og UNADOK.
Prosjektet skal møte de anbefalinger som er satt opp for forvaltningsmuseene i Velure-utvalgets museumsinnstilling (NOU 1997: "MUSEUM mangfald, minne, møtestad"), forslagene til tiltak for ABM-sektoren (arkiv, bibliotek og museer) i "Den norske IT-veien - Bit for bit" (Rapport fra Statssekretærutvalget for IT 1996) og FNs krav om globale miljødatabaser.
Målet for prosjektet er å lage felles databasesystemer for gjenstandshåndtering ved alle universitetsmuseene. Databasesystemene som skal utvikles, bør ideelt sett kunne håndtere all referanseinformasjon rundt gjenstandssamlingene i og utenfor museene. Stikkord er interne krav som gjenstandsforvaltning, feltarbeid, forskning og formidling og eksterne krav fra forvaltningen og samfunnet for øvrig om tilgang til referansedataene.
Museumsprosjektet er involvert både i de naturhistoriske og de kulturhistoriske museene, og prosjektet er delt inn i ulike delprosjekter innen fagområdene arkeologi, etnografi, kulturhistorie, botanikk, zoologi, geologi og paleontologi. Felles for alle delprosjektene er at de har store, til dels uoversiktelige samlinger som skal digitaliseres. Materialet dataføres og kvalitetssikres før det legges i databaser. De ferdige databasene vil alle være bygd på samme plattform og være kompatible med hverandre samtidig som en sikrer de enkelte samlingenes særtrekk. Dataføringen blir utført i forskjellige programmer og etter forskjellige metoder ut fra samlingens oppbygning og til dels historikken i fagmiljøet.
Prosjektet er etablert med en egen daglig ledelse som er underlagt en nasjonal styringsgruppe med representanter fra de fire universitetene. Styringsgruppen rapporterer til Universitetsrådets nasjonale utvalg for universitetsmuseene. UiO er tildelt rollen som vertsuniversitet for den sentrale prosjektledelsen.
Prosjektet har en systemutviklergruppe som skal modellere og stå for oppbyggingen av databasene. Videre har prosjektet minimum en fagkonsulent på hvert av de forskjellige delprosjektene. Fagkonsulentene står for den faglige oppfølgingen av digitaliseringen og samarbeider nært med sitt fagmiljø og prosjektets systemutviklere.
Fagkonsulenten står også for forberedelser og kvalitetssikring av arbeidet som utføres av prosjektets registreringsgrupper. Museumsprosjektet har som sine forgjengere, UNADOK og Dokumentasjonsprosjektet, et omfattende samarbeid med arbeidsmarkedsetaten, der arbeidsledige på ulike former for tiltak utfører selve registreringsarbeidet ved prosjektet.