Museumsprosjektets hovedside Organisasjon
Fagområder
Databaser
Organisasjon Internasjonalt samarbeid IT-løsninger EDD Universitetetsmuseene

1 Innledning
1.1 Historikk
1.2 Målsetting
1.3 Situasjonsbeskrivelse 1999

2 Organisasjon
2.1 Oversikt styret
2.2 Oversikt prosjektansatte

3 Aktiviteten i Museumsprosjektet 1999
3.1 Administrasjon
3.2 Arbeidet i IT-gruppen
3.3 Registering
3.4 De enkelte delprosjektene

4 Regnskapsoversikt 1999


1 Innledning

1.1 Historikk

Museumsprosjektet ble etablert våren 1998 som et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene der målet er en IT-messig oppgradering av de norske universitetsmuseene. Stikkord er interne krav som gjenstandsforvaltning, feltarbeid, forskning og formidling, og eksterne krav fra forvaltningen og samfunnet for øvrig om tilgang til referansedataene.

1.2 Målsetting

Målet for prosjektet er å lage felles, nasjonale databasesystemer for gjenstandshåndtering ved alle universitetsmuseene. Databasesystemene som utvikles, bør ideelt sett kunne håndtere all referanseinformasjon rundt gjenstandssamlingen i og utenfor museene. I løpet av den treårige prosjektperioden vil en få etablert felles databasesystemer for samtlige fagområder.

Det kulturhistoriske materialet prosjektet arbeider med vil stort sett være ferdig registrert og lastet i basene når prosjektet avsluttes. Noen av de mindre naturhistoriske samlingene vil også være ferdig registrert, mens en regner at mellom 15 og 20 % av materialet i de større samlingene vil være ferdig dataført når prosjektperioden er omme.

1.3 Situasjonsbeskrivelse 1999

Selv om prosjektet startet allerede høsten 98, har 1999 på mange måter vært et oppbyggingsår for prosjektet. Administrativ leder tiltrådte først 1.2.99, og mange av prosjektplanene var utsatt til da. Oppbyggingen har blitt gjort gradvis, og ved utgangen av året har prosjektet fått et omfang som tar vare på de forutsetninger som ble satt for prosjektet. Prosjektet har nå 3 programmerere, 14 delprosjekter med 19 fagkonsulenter på hel- eller deltid, og ca 120 innskrivere på sysselsettingstiltak. Prosjektet har fått i stand et godt samarbeid med arbeidsmarkedsetaten i de fire universitetsbyene, samtidig som innskrivingskapasiteten ved UniReg-sentralene i Nord-Norge (se kap. 3.3) har økt.

2 Organisasjon

Prosjektet har en egen daglig ledelse underlagt en nasjonal styringsgruppe med representanter fra de fire universitetene. Styringsgruppen rapporterer til Universitetsrådets nasjonale utvalg for universitetsmuseene gjennom assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo, Inger Stray Lien.

Prosjektets systemutviklergruppe er lokalisert sammen med prosjektets administrasjon og daglige ledelse. Rundt om på museene har prosjektet etablert delprosjekter med minst en fagkonsulent på hvert delprosjekt. Fagkonsulentene står ansvarlig for selve registreringsarbeidet og å iverksette de faglige prioriteringen som blir gjort i fagmiljøene i forhold til arbeidet som skal gjøres ved prosjektet. Prosjektet sentralt sørger for at delprosjektene/fagkonsulentene får tilført den registreringskapasiteten de trenger, innenfor de økonomiske rammer en har til rådighet.

UiO er vertsuniversitet for den sentrale ledelsen og systemutviklergruppa.

2.1 Oversikt styret

Prosjektets styre er sammensatt av en styrerepresentant fra hvert av universitetene, samt en styreleder. Hver styrerepresentant har en personlig vara fra samme universitet. Daglig leder og administrativ leder for prosjektet har møterett på styremøtene.

Styreleder er Bjarne Hodne,

Medlemmene er: Universitetet i Bergen:
Bjarne Meidell (nestleder), Bergen Museum
pers. vara Svein Indrelid, Bergen Museum

Universitetet i Oslo:
Arne Røkkum, Institutt og Museum for antropologi
pers. vara Hans Arne Nakrem, Paleontologisk museum

Universitetet i Tromsø:
Geir Mathiassen, Tromsø Museum
pers. vara Dikka Storm, Tromsø Museum

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet:
Thor Bjørn Arlov, Avd. for forskning og utvikling
pers. vara Morten Smelror, Vitenskapsmuseet
(fra 1.1.2000 vil pers. vara være Kurt Alterskjær)

2.2 Oversikt prosjektansatte

Sentraladministrasjonen:
Christian-Emil Ore, faglig leder
Oddrun Rangsæter, administrativ leder
Jon Holmen, koordinator programmerergruppa (40 %)
Sylvia Foss, prosjektsekretær (60 %)

Systemutviklergruppa:
Stein Olsen
Jarle Stabell (60 %stilling)
Geir-Egil Hauge (ansatt fra 12.4.)
Ellen Jordal (ansatt fra 18.8)

Fagkonsulentene:
Geir Arnesen, Delprosjekt botanikk Tromsø (fra 1. 7.)
Robert Bergersen, Delprosjekt zoologi og geologi Tromsø
Alfhild Birkeland, Delprosjekt etnografi
Marc Daverdin, Delprosjekt naturhistorie Vitenskapsmuseet
Asbjørn Engevik jr., Delprosjekt Arkeologi, Bergen Museum
Håkon Glørstad, Delprosjekt arkeologi, UKM Oslo (fra 1.3.)
Hussain Gulaid, Delprosjekt Botanikk, Sopp og lav, UNM Oslo (fra 15.10)
Ole A. Hoel, Delprosjekt paleontologi, UNM Oslo (fra 8.4.)
Anne Birgitte Høy-Petersen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Sonja Innselset, Delprosjekt arkeologi, Bergen Museum
Kristin Iveland, Delprosjekt etnografi (fra 1.8)
Kjell-Arne Johanson, Delprosjekt naturhistorie, Bergen Museum (permisjon 1.8-31.12)
Jon Anders Kongsrud, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum (fra 1.8)
Louise Lindblom, Delprosjekt botanikk Bergen Museum (fra 15.11)
Christian Meidell, Delprosjekt geologi, Bergen Museum (1.5-15.10. og fra 1.12)
Merete Moe Henriksen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet (fra 1. 6.)
Maria Nuñez, Delprosjekt botanikk Sopp og lav UNM Oslo
Oddvar Pedersen, Delprosjekt botanikk Nordiske og arktiske karplanter, UNM Oslo (fra 1.6)
Ketil Zachariassen, Delprosjekt kulturhistorie, Tromsø Museum (fra 1.4)

3 Aktiviteten i Museumsprosjektet 1999

3.1 Administrasjon

Administrativ leder tiltrådte 1.2.99 og har arbeidet med å bygge opp prosjektet til ønsket størrelse. Foruten den daglige administrasjonen av prosjektet har tilsettingssaker og personalarbeid derfor vært en av hovedoppgavene, spesielt første halvår. Økonomiarbeidet i prosjektet var i utgangspunktet satt til fakultetet, men i løpet av året har prosjektet selv tatt over alt økonomiarbeidet sjøl. Det være seg alt fra fakturaføring til rapportering. Informasjon har vært en annen prioritert oppgave dette året. En brosjyre om prosjektet foreligger nå både i norsk og engelsk versjon og et eget nettsted med mer utfyllende informasjon om de forskjellige fagområdene er etablert (http://www.muspro.uio.no/). I tillegg har en brukt mye tid på arbeidet med å få til en videre finansiering av prosjektet.

3.2 Arbeidet i IT-gruppen

3.2.1 Målsetting

Museumsprosjektet er et nasjonalt databaseprosjekt for universitetsmuseene. Målet er å lage felles databasesystemer for gjenstandshåndtering ved alle universitetsmuseene, slik at en kan gi en samlet og rasjonell tilgang til materialet som finnes ved museene. Ideelt sett bør slike systemer kunne håndtere all referanseinformasjon rundt gjenstandssamlingen og informasjon generert i forbindelse med gjenstandsrelatert virksomhet, i og utenfor museene. Stikkord er feltarbeid, aksesjon, katalogisering, fotografering, analyse, konservering, utstillinger, oppbevaring og utlån. For å få til en optimal løsning for universitetene er det en forutsetning at alle museene får like databasesystemer som kan kommunisere med hverandre, eventuelt at en velger å la et system betjene flere museer.

3.2.2 Organisering og bemanning

På det første møtet i styringsgruppen i juni 1998 forutsatte en at IT-aktiviteten i Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon (DE) ble samordnet med Museumsprosjektet (MP) slik dette er beskrevet i den originale prosjektsøknaden. På denne måten kunne en bygge videre på IT-ekspertisen og de ferdige løsningene fra Dokumentasjonsprosjektet. Tabellen under gir en oversikt over planlagte og brukte IT-månedsverk for museene i den felles IT-gruppen for MP og DE:

MuseumsprosjektetDE, museum
Årplanlagt brukt planlagtbrukt
1998661818
199936261212
200043 12 
200118   

I 1998 ble det ansatt en programmerer i MP. Med den store innsatsen fra DE var dette tilstrekkelig for oppstartfasen i 1998. De naturhistoriske delprosjektene var temmelig selvdrevne og krevde dermed lite. I 1999 skulle en i henhold til planene sette i gang systemutviklingen. Det ble derfor satt opp tre hele årsverk med IT-medarbeidere, altså to nye stillinger. Budsjettet ble først vedtatt i midten av februar 1999 og det ble lyst ut to stillinger. Det viste seg svært vanskelig å få særlig mange kvalifiserte og egnede søkere til IT-stillingene og det ble bare ansatt en. Sommeren 1999 ble det i tillegg ansatt ytterligere to programmerer, en i MP og en i DE, samtidig som en programmerer i MP ble langtidssykemeldt (ut året). Aktiviteten i 1999 har derfor blitt noe preget av underbemanning og opplæring. Men ved utgangen av 1999 hadde prosjektet en godt fungerende IT-gruppe, om enn noe mangelfullt bemannet pga. langtidssykmeldingen. Prosjektets IT-gruppe har hatt en stri tørn i 1999 og det har nok vært en for stor belasting i forhold til bemanningen. Faglig leder har benyttet hele sin arbeidstid på å drive prosjektet og assistere i IT-utviklingen. Hvert nytt delprosjekt krever tid av administrativ leder, men også av IT-koordinator/systemutvikler Jon Holmen og faglig leder.

3.2.3 Aktiviteter i 1999

DE og MP har besluttet å basere alle databasene på databasesystemet Oracle og å programmere brukerprogrammene i Delphi og i PERL-baserte applikasjoner for WWW. Dette gir et rasjonelt utviklingsmiljø. Valget av verktøyet Delphi utelukker brukere med Apple/Macintosh maskiner. Disse er henvist til WWW-applikasjonene. Vår konklusjon er at det vil falle dyrere å lage spesielle program for denne typen maskiner enn å erstatte de eksisterende maskinene med Windows, NT eller Linux-baserte maskiner.

For 1999 ble det satt opp delaktivitetene:

  • 1) Tilpassing av database for topografisk arkiv (Bergen Museum) til bruk ved tilsvarende prosjekt ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og til bruk vedfylkeskommunene
  • 2) Tilpassing av fotodatabasen (Tromsø Museum) til fjernregistrering av bilder i Finnmark
  • 3) Annen støtte til nye registreringsprosjekter
  • 4) Felles fornminneregister for Norge
  • 5) Database for konservering og gjenstandsmateriale for Oldsaksamlingen
  • 6) Databasesystem for de botaniske museene
  • 7) Utvikling av felles moduler i databasene og brukerapplikasjonene (lagrede lister, søkedesign)
  • 8) Overflytting av alle eksisterende relasjons- og fritekst-databaser til ny år 2000-kompatibelt databasesystem

Gjennomføringen av aktivitetene:

  • 1) Denne aktiviteten er fullført. Databasen med topografisk arkiv brukes nå av Bergen Museum og flere fylkeskommuner på Vestlandet. Arbeidet med Topografisk arkiv ved Vitenskapsmuseet er godt i gang.
  • 2) Den justerte fotobasen er operativ: Bildene skannes i Tromsø, er lagret på databasemaskin i Oslo og katalogiseres via internett ved registreringssentraler i Karasjok og Kautokeino.
  • 3) Det ble testet ut ulike metoder for å registrere botaniske kollekter ved hjelp av digitale foto og registrering av krysslister for botanikk. Videre er det videreutviklet en nettbasert registreringsapplikasjon for arkivkort der registratorene registrerer på grunnlag av elektroniske faksimiler. Denne brukes til registrering av middelaldermateriale av registratorer i Fauske.
  • 4) Det ble i 1998 inngått et samarbeid med Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) om å utvikle et felles fornminneregister for Norge. Riksantikvaren/NIKU finansierer aktiviteten med kr 500 000. DE/MP står for planlegging, design, modellering og implementering. Databasen ble ferdig i mars 2000. Databasen er tilpasset de kommende museumsdatabasene for arkeologi.
  • 5) Databasen for konservering og gjenstandsmateriale for Oldsaksamlingen ble ikke ferdig på grunn av langtidssykemeldt programmerer
  • 6) Den opprinnelige arbeidsplanen for MP forutsatte at en først skulle ferdigstille basissystemer for kulturhistorie for så å tilpasse disse for naturhistorie. De naturhistoriske samlingene og da særlig botanikk har imidlertid et mye mer komplisert taksonomisk system. En besluttet å sette i gang arbeidet med en felles nettbasert database for botanikk i 1999. Oppstarten ble noe forsinket av årsaker nevnt ovenfor, og arbeidet kom først ordentlig i gang etter sommerferien 1999. Databasen var planlagt å være operativ fra 1/1-2000. Den har blitt noe forsinket og er nå (mars 2000) under uttesting ved Tromsø Museum og Botanisk Museum i Oslo. Botanikkregistreringen foregår inntil videre i eksisterende systemer.
  • 7) Museumsprosjektet skal lage felles databasesystemer og brukerprogrammer for alle fagområdene på alle universitetsmuseene. Vi har valgt å utvikle de ulike modulene i forbindelse med de større delaktivitetene (leksikografi, arkeologi, foto og arkiver) slik at de kan testes ut underveis. I 1999 er det blitt utviklet moduler for lagring av søk, fotofremvisning, automatisk generering av søkegrensesnitt på grunnlag av datamodeller, databasemodul for klassifikasjonshierarki og moduler for fremvisning av bilder.
  • 8) DE og MPs databaser var implementert i Oracle 7.6 og OpenTexts fritekstsøkesystem. I forbindelse med år 2000-problemet var det nødvendig å oppgradere Oracle samt å skrote maskinen som fritekstsøkesystemet gikk på. Alle databasene (20 stykker) ble besluttet overført til en sentral databasemaskin ved USIT. Dette arbeidet er utført.

3.3 Registrering

Prosjektet har tilsatt fagpersoner som står ansvarlig for tilrettelegging og kvalitetssikring av materialet, men for å få utført selve registreringsarbeidet i prosjektet har en et omfattende samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsledige på ulike former for tiltak er engasjert via arbeidsmarkedsetaten og får arbeidstrening gjennom prosjektet. Prosjektet har foreløpig 15 tiltaksplasser rundt om på museene, der de arbeidsledige sitter og arbeider i fagmiljøene. Størstedelen av arbeidsmarkedstiltakene som prosjektet benytter seg av finnes imidlertid i Nord-Norge ved de såkalte UniReg-sentralene i Indre Finnmark, Narvik-området og Indre Salten. Tiltaksplassene ved UniReg-sentralene er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og arbeidsmarkedsetaten. De som blir engasjert via sentralene får tilbud om videreutdanning i 50 % av arbeidstiden, mens de får arbeidstrening ved å registrere for Museumsprosjektet de resterende 50 %.

UniReg-sentralene i Nord-Norge ble etablert under Dokumentasjonsprosjektet, men i og med at Museumsprosjektet ikke kom skikkelig i gang før senhøstes 1998, hadde sentralene i Nord-Norge funnet annet type materiale å registrere. Når prosjektet kom i gang ønsket de alle å registrere for Museumsprosjektet så snart de hadde fullført de andre oppdragene de hadde tatt på seg. I løpet av 1999 har prosjektet tatt over gruppe for gruppe med innskrivere, etter som de har ferdigstilt andre prosjekter, og etter som delprosjektene har økt i antall.

Ved oppstarten av året var en bekymret over om det fantes nok materiale for alle UniReg-sentralene som ønsket å registrere for prosjektet. Mange av samlingene egner seg ikke for transport og mye av materialet må registreres av personer med en viss fagkompetanse. Ved utgangen av året skulle vi gjerne hatt flere registreringsplasser ved sentralene. Dette skyldes dels at en i fagmiljøene har funnet at en må registrere mer referansemateriale enn først antatt, og dels at en har sendt av gårde mer originalmateriale enn fagmiljøene var villig til i utgangspunktet.

Ved sentralene er det til sammen engasjert ca 120 personer. Dette betyr at prosjektet i dag har tilgang til ca 60 årsverk registrering utenfor museene.

Registreringsenhetene er et positivt innslag i distriktene der folk får tilbud om etter- og videreutdanning uten å måtte flytte. Gjennom registreringsarbeidet opparbeides det god arbeidstrening med moderne verktøy og høy datakompetanse blant deltakerne, samt innsikt i de ulike fagområdene det arbeides med.

I tillegg til de positive ringvirkningene dette medfører for distriktene får universitetene gjennom arbeidet som utføres i Museumsprosjektet tilbud om "gratis" registreringskapasitet.

Alt skriftlig materiale som arkiver, funndagbøker, krysslister og referanselitteratur registreres ved sentralene.

3.4 De enkelte delprosjektene

Ved inngangen av året var aktiviteten begrenset til 6 delprosjekter, 3 naturhistoriske og 3 kulturhistoriske. Ved årsslutt har prosjektet 14 delprosjekter. En har i løpet av året delt de opprinnelige delprosjektene inn i mer spesialiserte prosjekter etter hvert som en har funnet midler og egnede fagkonsulenter innen de enkelte fagfeltene. Det som før hette naturhistorie Bergen er for eksempel nå delt inn i tre naturfaglige delprosjekter - ett for zoologi, ett for botanikk og ett for geologi. I Tromsø er botanikkdelen av det tidligere naturhistoriske prosjektet skilt ut som eget prosjekt, og i Oslo har en fått et eget delprosjekt som arbeider med karplanter. I tillegg har en i Oslo fått startet et eget delprosjekt innen fagfeltet paleontologi.

Ved alle fagavdelingene, spesielt de naturhistoriske, gjøres det en stor innsats av de fast ansatte med prosjektrelatert materiale. Det være seg alt fra tilrettelegging til korrekturlesing. I tillegg stiller alle fagmiljøene med en fast delprosjektansvarlig som er faglig ansvarlig for materialet som konverteres i prosjektet.

3.4.1 Bergen Museum, Delprosjekt arkeologi

Oppstart: 1. august 1998
Årsverk i 99: 2 fagkonsulentårsverk, 1 innskriverårsverk

    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Topografisk arkiv: ca 105 000 sider
  • Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): 32 sider
  • Kortarkivet for tekstilmagasinet ved by- og bygdesamlinga: ca 6500 kort
  • Diasarkivet ved førhistorisk samling og middelaldersamlinga: ca 10 000 dias
  • Helleristningsarkivet: ca 7000 kort
    Framdrift i 1999
    Tilrettelagt:
  • Topografisk arkiv: Er ferdig tilrettelagt i Dokumentasjonsprosjektet
  • Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): 32 sider. Protokollen er gjennomgått og skanna
  • Kortarkivet for tekstilmagasinet ved by- og bygdesamlinga: ca 6500 kort
  • Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 400 sider
  • Atlas for norsk oldkyndighed
    Konvertert:
  • Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): 32 sider
  • Diasarkivet ved førhistorisk samling og middelaldersamlinga: ca 4 000 dias
    Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Topografisk arkiv: 20 700 sider er korrekturlest og rettet opp, men ikke kvalitetssikret. Ca 5000 sider er kvalitetssikret
  • Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): 32 sider

Fagkonsulentene har i tillegg brukt en del tid på å presentere den elektroniske versjonen topografisk arkiv, både på konferanser i utlandet og for brukerne lokalt ved Bergen Museum og ved fylkeskommunene i forvaltningsområdet. Det elektroniske arkivet ble offisielt åpnet i oktober.

Ferdigstilling
Alt materialet vil ferdigstilles i prosjektperioden.

3.4.2 Bergen Museum, Delprosjekt zoologi

Oppstart: 1. november1998
Årsverk i 99: 1 fagkonsulentårsverk, 3,5 innskriverårsverk

Fram til sommerem hadde dette delprosjektet ansvaret for hele den naturhistoriske delen av Bergen Museum. Zoologi var hele tiden det fagområdet som ble prioritert, og fra sommeren ble botanikk og geologi skilt fra resten av prosjektet. Delprosjektet har egen innskrivergruppe ved museet.

    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Vertebrater: 35120 objekter
  • Osteologi: 1146 jordfunn og 9650 skjeletter
  • Entomologi:
    • 420 000 tørrpreparater
    • 48 000 spritkonserverte
    • 10 000 mikroskoppreparater
  • Evertebrater: 136 000 objekter
  • Prosjektmateriale: høyt antall i kontinuerlig vekst
  • Internasjonal systematikk: 11 000 objekter
    Framdrift i 1999
    Tilrettelagt:
  • Vertebrater: 477 objekter
  • Osteologi: 3 jordfunn
  • Entomologi: hele samlingen med Odonata og Diptera
  • Evertebrater: klargjøring av en mengde rapporter fra miljøundersøkelser
    Konvertert:
  • Vertebrater: 283 fisk, 16 herptiler, 116 fugl og 131 pattedyr
  • Osteologi: 4 meget store jordfunn
  • Entomologi: 3 517 tørrpreparater, 4 720 spritfikserte, alle mikroskoppreparatene (bladlus)
  • Evertebrater: 21 374
  • Prosjektmateriale: 17 000 objekter
  • Internasjonal systematikk: 1 400 objekter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Alt som er konvertert er korrekturlest fortløpende, men korrekturlesing og sammenstilling med magasin gjenstår på evertebratene.

Ferdigstilling
Noen av disse samlingene er selvsagt alt for store og omfattende til at de kan ferdigregistreres i løpet av inneværende prosjektperiode, men en tar for seg avgrensede områder og ferdigstiller del for del av materialet.

3.4.3 Bergen Museum, Delprosjekt geologi

Oppstart: 1. november1998
Årsverk i 99: 0,5 fagkonsulentårsverk, 1 innskriverårsverk
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • 35 000 bergartsprøver skal konverteres

Framdrift i 1999
Tilrettelagt:

8000 prøver

Konvertert:
8000 prøver

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Kun stikkprøvekorrektur

Ferdigstilling
Prosjektet vil ferdigstilles i 2000

3.4.4 Bergen Museum, Delprosjekt botanikk

Oppstart: 1. oktober 1999
Årsverk i 99: 3 månedsverk fagkonsulent
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Karplanter: En brukte ca 1,5 månedsverk på å utrede innskriving av karplantesamlingen. Den er beregnet til å omfatte ca 885 000 objekter og 4 100 ble registrert i prosjektperioden. I løpet av prosjektperioden i 1999 besluttet en å konsentrere seg om lavsamlingen, siden denne kan ferdigstilles i inneværende prosjektperiode.
  • Lav: Lavsamlingen som skal registreres i prosjektet består av ca 40 000 objekter. Samlingen er totalt på ca 80000 objekter, men 40000 var allerede registrert før prosjektstart. Materialet er samlet i Norge/Skandinavia.
    Framdrift i 1999
    Tilrettelagt:
  • Karplanter 4 100 objekter
  • Lav ca 3300 objekter
    Konvertert:
  • Karplanter 4 100 objekter
  • Lav ca 3300 objekter
    Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Karplanter 4 100 objekter
  • Lav ca 3300 objekter er korrekturlest og katalogisert

Ferdigstilling
Karplantematerialet er lagt på is som eget prosjekt i Museumsprosjektet, men lavmaterialet vil ferdigstilles i juni 2000.

Universitetenes kulturhistoriske museer UiO, Delprosjekt arkeologi

Oppstart: 1. mars 1999
Årsverk i 99: 1,5 fagkonsulentårsverk, Ca 2 årsverk registrering ved UniReg Fauske
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Steinaldermateriale Telemark 843 kartotekkort
  • Steinaldermateriale Østfold 1306 registreringer
  • Oldsakssamlingens aksesjonsprotokoll
  • Konserveringsavdelingens gjenstandsprotokoll
  • Middelalderarkivet (52000 kort)
  • Den nyeste delen av Topografisk arkiv skal utredes for registrering
    Framdrift i 1999
    Tilrettelagt:
  • Steinaldermaterialet fra Telemark og Østfold er kopiert, innskriverveiledning er laget
  • Protokoller for aksesjonsføring og konservering er kopiert
  • 52000 middelalderkort er skannet inn. Innskrivingsapplikasjon og veiledning er laget
    Konvertert:
  • Steinaldermaterialet fra Telemark og Østfold
  • Aksesjonsprotokollen
    Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Steinaldermaterialet fra Telemark og Østfold
  • Aksesjonsprotokollen
  • I tillegg har fagkonsulenten arbeidet med ferdigstilling av ferdigtaggede tilvekster og middelalderkort som ble registrert i Dokumentasjonsprosjektet

Ferdigstilling
Alt materialet vil ferdigstilles i løpet av år 2000. I tillegg vil en ha utredet Topografisk arkiv for registrering.

Universitetenes kulturhistoriske museer UiO, Delprosjekt etnografi

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 99: 1,5 fagkonsulentårsverk
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden Museets håndskrevne Hovedkatalog og seddelarkiv.
  • Hovedkatalogen består av 19 håndskrevne bind på ca. 400 sider hver, totalt ca. 7600 sider
  • Seddelarkivet består av ca. 46 000 sedler

Framdrift i 1999
Tilrettelagt:

Materialet ble ferdig innskrevet i 1998. I 1999 har en brukt tiden på å utrede og tilpasse et taggesystem for materialet. I vårsemesteret gjorde en et forsøk med å lære opp innskriverne ved UniReg Narvik til å tagge materialet, men materialet viste seg å være for komplisert for ufaglært arbeidskraft. Fagkonsulentene foretar derfor dette arbeidet sjøl.

Konvertert:
12 av bindene i hovedkatalogen er ferdig tagget

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
10 av bindene er ferdig korrekturlest og rettet opp

Ferdigstilling
Alt materialet vil være ferdig tagget og korrekturlest innen september 2000. En vil også da ha utredet hva som bør gjøres videre for å modernisere tilgangen til samlingene ved Etnografisk museum

3.4.7 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Sopp og lavi

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 99: 1 fagkonsulentårsverk, 2,5 innskriverårsverk lokalt
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Sopp: Ca 225 000 objekter + ukjent antall soppfunn fra skriftlige kilder
  • Lav: Ca 210 000 objekter + ukjent antall lavfunn fra skriftlige kilder

Framdrift i 1999
Tilrettelagt:

Egentlig tilrettelegging av materialet gjøres ikke. Påføring av UTM-kordinater føres på under korrekturen.
En har gjort et prøveprosjekt med digitalfotografering av materialet, men dette vil ikke videreføres i inneværende prosjektperiode.

    Konvertert:
  • Sopp: 17 796 objekter
  • Lav: Ca 5000
    Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Alt som er konvertert er ferdigstilt.

Ferdigstilling
En satser på at en har fått ferdigstilt ca 50 000 objekter i løpet av prosjektperioden.

3.4.8 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter

Oppstart: 1. juni 1999
Årsverk i 99: 1 fagkonsulentårsverk, men pga. sen oppstart fikk en brukt bare 8 månedsverk. Registrering ved UniReg Narvik ca 3 årsverk
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • 650.000 objekter/ark med pressede planter (av totalt 850.000) gjensto å konvertere ved prosjektstart
  • Krysslister I: 90 "kladdebøker" som inneholder ca 2600 plantelister (totalt ca 2900 plantelister). Dette materialet fordeler seg på omkring 15 ulike personer, men over halvparten av materialet stammer fra Johannes Lid.
  • Krysslister II: 3400 krysslister (av totalt ca 4000)
  • Dagbøker vurderes registrert inn
    Framdrift i 1999
    Tilrettelagt:
  • Krysslister I: Det meste av "kladdebokmaterialet" ble klargjort for kopiering/skanning. All geografisk informasjon er blitt registrert (for en stor del hentet fra andre databaser).Hele Lid-materialet er blitt kopiert (/skannet) og oversendt UniReg Narvik for registrering. Andre kladdebøker (spesielt J. Holmboes) er påbegynt skannet.
  • Krysslister II: Hele krysslistearkivet er gjennomgått, tilvekst er sortert inn, originalmaterialet identifisert, sortert og plukket ut for innskanning.
    Konvertert:
  • 1600 herbarieark registrert
  • 34 kladdebøker med 1319 plantelister er ferdig registrert
    Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • 1600 herbarieark korrekturlest
  • 34 bøker med 1319 plantelister er ferdig og klar til å lastes i databasen

Ferdigstilling
Alle krysslistene vil være ferdig registrert i løpet av prosjektperioden. Hvor mye av selve herbariet som vil ferdigstilles i løpet av inneværende prosjektperiode er vanskelig å anslå. Fagavdelingen gjør i 2000 forsøk med å sende originalmateriale til UniReg i Indre Salten og til en nyopprettet registreringsgruppe i Holmestrand. Vi anslår at minimum 100 000 objekter vil registreres i løpet av prosjektperioden

3.4.9 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt paleontologi, "Oslofeltets fossiler"

Oppstart: 8. april 1999
Årsverk i 99: 1 fagkonsulentårsverk, ca 1 innskriverårsverk
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Ca 12 000 objekter skal registers i prosjektperioden
    Framdrift i 1999
    Tilrettelagt:
  • 6 250 gjenstander er klargjort for registrering
    Konvertert:
  • 6 250 gjenstander er registrert
    Korrekturlest og rette opp (ferdigstilt):
  • 6 250 gjenstander er ferdig korrekturlest
Ferdigstilling
Prosjektet vil ferdigstilles i løpet av mai 2000

3.4.10 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt arkeologi

Oppstart: 1. januar 1998
Årsverk i 99: 2 fagkonsulentårsverk, 1 innskriverårsverk
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Tilvekstkatalogen: 5430 trykte/håndskrevne sider (ca. 4075 filsider-txt) og ca. 10-12.000 gjenstandsnumre som foreligger i delvis elektronisk form. (Samlingen rommer totalt ca. 22.000 tilvekstnumre)
  • Topografisk arkiv: Materialet som omfatter Nord-Trøndelag fylke: ca. 40 803 sider. En vil her ferdigstille kommune for kommune. Fylkeskommune og kommuner er med på å finansiere deler av prosjektet
    Framdrift i 1999
    Tilrettelagt:
  • Tilvekstene: Tagging av hovedkatalogen ca. 1018 filsider-txt.
    Innsettelse av matrikkelnummer: prøvekjøring og skrivning av manual (3700 filsider.txt)
    Registrering av innkomstprotokollen for 1982-99 (2100 tilvekstnumre)
  • Topografisk arkiv: Tilrettelegging av Levanger kommune (rydding og stempling), ca. 3280 sider.
    Rydding av Namsos, Leksvik og Frosta kommuner, ca. 2583 sider
    Konvertert:
  • Tilvekstene: Tagging av hovedkatalogen (ca. 1800 taggete filsider)
    Innsettelse av matrikkelnumre i tilvekstteksten (2980 filsider.txt)
    Registrering av innkomstprotokollen 1982-99 i Accessdatabase (2100 tilvekstnumre)
  • Topografisk arkiv: Levanger kommune, ca. 3280 sider er skannet inn og 2800 av disse er registrert
    Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
  • Tilvekstene: Korrektur og oppretting av sammensetning av årgangsfiler (600 filsider-txt)
    Korrektur av ca. 530 taggete filsider
    Korrektur av ca. 150 taggete filsider
    Stikkprøvekontroll av innsettelse av mat. nr. i tilvekstteksten
    Stikkprøvekontroll av registrering av innkomstprotokollen
  • Topografisk arkiv: Ca 2000 sider er ferdig korrekturlest
    Ferdigstilling
  • Tilvekstene: En regner med å ferdigstille alt materialet i løpet av prosjektperioden
  • Topografisk arkiv: Kommunene Levanger, Steinkjer og Frosta vil ferdigstilles i løpet av inneværende prosjektperiode

3.4.11 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt naturhistorie

Oppstart: 1. januar 1999
Årsverk i 99: 1 fagkonsulentårsverk
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Zoologi: Ferskvannsevertebrater: Hele samlingen består av 350 00 objekter med bunndyr og 300 000 objekter zooplankton
  • Fiskeskjell og otolitter: Ca 100 000 objekter
  • Fisk, objektsamling og forskningsdata: ca 25 000 objekter
  • Botanikk: Registrering av alle mosearter med rødlistestatus, dvs ca 320 mosearter (ca 12000 artsbelegg)
    Framdrift i 1999
    Tilrettelagt:
  • Zoologi: utarbeidelse av egnet registreringsverktøy for alle fagområdene
  • Botanikk: Ca. 160 mosearter ble klargjort for innskriving
    Konvertert:
  • Zoologi: Ferskvansevertebrater: 11871 objekter
    Fiskeskjell og otolitter: 12964 objekter
    Fisk: 1716 objekter, dvs. hele den eldre delen av våtsamlingen. Data om 17356 individer av ferskvannsfisk fra en rekke fiskeribiologiske undersøkelser ble registrert/overført fra eldre baser
  • Botanikk: Ca 160 mosearter, dvs. ca 2600 artsbelegg

Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
Alt materialet som er registrert er korrekturlest og ferdigstilt

    Ferdigstilling
  • Zoologi: Samlingene er alt for store til at de kan ferdigstilles i inneværende prosjektperiode. Av fagpolitiske hensyn har en valgt å ta deler av flere samlinger, heller enn å konsentrere seg om ferdigstillingen av en samling. En arbeider med avgrensede områder i de forskjellig samlingene og ferdigstiller del for del av materialet
  • Botanikk: Alle rødlistearter av moser vil være ferdig registrert i løpet av prosjektperioden

3.4.12 Tromsø Museum Universitetsmuseet, Delprosjekt kulturhistorie

Oppstart: 15. mars 1999
Årsverk i 99: 1 fagkonsulentårsverk, 8 innskriverårsverk, 0,5 årsverk lokalt, 3 på spredte tiltak og 3 ved UniReg Indre Finnmark (19 personer i 50 % stilling i 4 måneder)
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Foto: 45.000 dias fra samlingen til nyere kulturhistorie skal skannes inn og innholdsregistreres
  • Arkeologi: 5000 tilvekstnummer skal registreres og tagges
    Framdrift i 1999
    Tilrettelagt:
  • Foto: 13 000 dias
  • Arkeologi: Halvparten av materialet er kopiert for forsendelse til registreringsenhetene
    Konvertert:
  • Foto: 13 000 dias er skannet inn, 6000 av disse er registrert
  • Arkeologi: Ca 3000 tilvekstnummer er skrevet inn
    Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
  • Foto: 6000 registrerte dias er ferdig korrekturlest
  • Arkeologi: Ingen av tilvekstnummerne ble ferdigstilt i 99
    Ferdigstilling
  • Foto: En regner med at alt materialet er ferdig innskannet og at vel 50 % av dette er ferdig registrert og korrekturlest i løpet av inneværende prosjektperiode
  • Arkeologi: Alt materialet vil skrives inn og korrekturlese, men det er usikkert om en får det tagget i løpet av prosjektperioden

3.4.13 Tromsø museum, Delprosjekt naturhistorie zoologi og geologi

Oppstart: 1. september 1998
Årsverk i 99: 1 fagkonsulentårsverk, 1,7 innskriverårsverk lokalt, samt 1,5 årsverk registrering ved UniReg Narvik
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Zoologi: Coleoptera TSZC 25 000 objekter Lepidoptera TSZL 25 000 objekter Diptera TSZD 27 000 objekter
  • Geologi: Bergarter 6000 objekter 25 000 særtrykk skal bibliografiregistreres
    Framdrift i 1999 Tilrettelagt:
  • Zoologi: Coleoptera 2599 objekter
  • Geologi: 4368 objekter Databasene til bruk på insektene er utviklet videre slik at det kan lages lister, skrives ut etiketter ol.
    Konvertert:
  • Zoologi:
    Coleoptera TSZC 6613 objekter
    Lepidoptera TSZL 9606 objekter
    Diptera TSZD 17053 objekter
  • Geologi:
    Bergarter 4368 objekter
    6740 særtrykk er registrert
    Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
  • Zoologi:
    Coleoptera TSZC 6613 objekter
    Lepidoptera TSZL 9606 objekter
    Diptera TSZD 17053 objekter
  • Geologi: Ingen av objektene i steinsamlingen er korrekturlest. Dette skal gjøres av fagavdelingen. Det er foretatt stikkprøvekorrektur av særtrykksamlingen (567 særtrykk)
    Ferdigstilling
  • Zoologi: Samlingene med Coleoptera, Lepidoptera og Diptera vil alle ferdigstilles i løpet av år 2000
  • Geologi: Steinsamlingen vil være ferdig registrert, men det er opp til fagavdelingen om den blir ferdig korrekturlest. De geologiske særrykkene vil bli ferdig registrert i løpet av året.

3.4.14 Tromsø museum, Delprosjekt naturhistorie, botanikk

Oppstart: 1. juli 1999
Årsverk i 99: 0,5 fagkonsulentårsverk, 1 innskriverårsverk lokalt, 1,5 innskriverårsverk ved UniReg Narvik
    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Karplanter: ca 150 000 objekter av totalt 230 000 objekter(ca 80 000 var allerede ferdigstilt ved oppstart)
  • Moser: ca. 28 500 objekter
  • Lav: ca 15 300 objekter
  • Alger: ca 3000 objekter
  • Sopp: ca 15 000 av totalt 25 000 objekter
  • Registrering av botaniske særtrykk: 4094 særtrykk
    Framdrift i 1999
    Tilrettelagt:
  • Karplanter: 18 800 objekter
  • Moser: 142 objekter
  • Sopp: 4270 objekter
    Konvertert:
  • Karplanter: 18 800 objekter
  • Moser: 142 objekter
  • Sopp: 4270 objekter
  • 4094 særtrykk er registrert
    Korrekturlest og rette opp (ferdigstilt):
  • Karplanter: 18 800 objekter
  • Moser: 142 objekter
  • Sopp: 4270 objekter
  • Alle særtrykkene er ferdigstilt
    Ferdigstilling
  • Soppmaterialet vil ferdigstilles i løpet av prosjektperioden.
  • Karplantematerialet er for omfattende til å kunne ferdigstilles i inneværende prosjektperiode, men alt materiale av typen enfrøblad vil ferdigstilles i løpet av prosjektperioden.
  • Når det gjelder mose, lav og alger vil ferdigstillingen av dette vurderes nærmere i løpet av sommeren 2000. Det prioriteres ikke i første omgang.

4 Regnskapsoversikt 1999

For å få til en jevn utvikling i årene 1999 og 2000, vedtok en å forskyve deler av midlene en hadde til rådighet i 1999 til år 2000. Hvis ikke ville en måte engasjere en mengde mennesker i 1999 som så måtte sies opp i 2000. En valgte en gradvis oppbygging av prosjektet i takt med tilgangen på registreringsplasser for å få mest utnyttelse av de midler en har til rådighet.

Forbruk MUSEUMSPROSJEKTET 1999

1. Prosjektledelse/administrasjon

Faglig ledelse (50 % stilling)

185 000

 

Adm.-/konverteringsledelse

267 665

 

Kontorhjelp (60 % stilling)

138 540

 

Koordinator programmering (40 % stilling)

137 800

 

Arbeidsgiveravgift 14,1%

102 790

 

Drift

107 880

 

Reiser

154 479

 

Informasjon

88 026

 

Sum:

1 182 179

     

2. Systemutvikling

Programmerere (3 årsverk)

786 762

 

Arbeidsgiveravgift 14,1%

110 933

 

Utstyr

729 570

 

Drift /reiser

127 177

 

Kjøp av datatjenester

77 464

 

Sum:

1 831 906

     

3. Kvalitetssikring

Fagkonsulenter (17,5 årsverk)

3 537 550

 

Arbeidsgiveravgift 14,1%

498 795

 

Utstyr

232 256

 

Reiser

133 179

 

Sum:

4 401 779

     

4. Konvertering

Egenandel sysselsettingstiltak

141 181

 

Opplæring / reiser

5 000

 

Lønn gruppeledere

247 185

 

Arbeidsgiveravgift 14,1%

34 853

 

Sum:

428 219

     

5. Drift/kontor

 

300 000

     

6. Avsatte feriepenger fastlønn

 

250 502

     

Sum prosjektutgifter

 

8 395 586

     

     

FINANSIERINGSKILDER

   
 

KUF 1998, overført

3 571 567

 

Egenandel universitetene

2 500000

 

Egenandel HF, UiO

300 000

 

KUF 1999

4 000 000

Sum prosjektinntekter

 

10 371 567