Dette dokumentet gjør kort rede for behovet for en IT-messig oppgradering av de norske universitetsmuseene. Stikkord er interne krav som gjenstandsforvaltning, feltarbeid, forskning og formidling og eksterne krav fra forvaltningen og samfunnet for øvrig om tilgang til referansedataene. Prosjektet vil bidra til å møte de anbefalinger som er satt opp for forvaltningsmuseene i Velure-utvalgets museumsinnstilling (NOU 1997 7: "MUSEUM mangfald, minne, møtestad") og forslagene til tiltak for ABM-sektoren (arkiv, bibliotek og museer) i "Den norske IT-veien - Bit for bit" Rapport fra Statssekretærutvalget for IT, 1996.

Dokumentet gjør deretter rede for grunnlaget som er lagt gjennom Det nasjonale dokumentasjonsprosjektet for humanistiske fag (Dokumentasjonsprosjektet) og forprosjektet Universitetsmuseenes naturhistoriske dokumentasjonsprosjekt (UNADOK) og hvordan en ny prosjektorganisasjon er tenkt bygd på dette grunnlaget. Prosjektet er tenkt å ha en årlig størrelse tilsvarende den Dokumentasjonsprosjektet har hatt, dvs. 26 årsverk fagkonsulenter og omlag 122 årsverk registrering. Dette vil kreve et tilskudd fra universitetene og KUF på kr 15 000 000 pr år (i 1997 kroner). Prosjektperioden er satt til 5 år (1998-2002). Det er vedlagt en detaljert oversikt over samtlige samlinger som inngår i prosjektet både for de naturhistoriske museene og kulturmuseene, samt forslag til prosjektdirektiv og presentasjon av UNADOK og Dokumentasjonsprosjektet.

Mål: å gi en samlet og rasjonell tilgang til informasjon i universitetsmuseene

Tidsperiode: årene 1998 - 2002

Ressursbehov pr. år:
122 årsverk ufaglært registrering
26 årsverk faglært oppfølging og kvalitetskontontroll
5 årsverk systemutvikling og IT-støtte
4,5 årsverk prosjektledelse og -adminstrasjon / konverteringsstøtte

Budsjett pr. år:
kr. 10.000.000 fra Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet
kr. 5.000.000 fra universitetene
kr. 24.800.000 fra Arbeidsmarkedsetaten

2. Begrunnelse

Landets universiteter forvalter store mengder kunnskap og informasjon om samfunn, kultur og miljø gjennom tidene. Ikke minst har universitetenes museer spilt en viktig rolle i oppbygging og spredning av denne kunnskapen. Det er ikke tilfeldig at museene var utgangspunkt for dannelsen av høyere læresteder og universiteter i Norge.

Et helt nødvendig grunnlag for kunnskapsproduksjonen er de kultur- og naturhistoriske samlingene, som er bygd opp med en enorm ressursinnsats og som dokumenterer vår kultur- og naturarv i et langt tidsperspektiv. Omfanget og organiseringen av disse samlingene gjør dem imidlertid vanskelig tilgjengelig for forskning og undervisning, forvaltning og allmennhet. For å kunne høste fruktene av det store arbeidet som er lagt ned i å skape samlingene, er det nødvendig å bedre tilgjengeligheten til informasjonen. Moderne IT-baserte metoder vil gjøre dette dette mulig.

Gjennom Det nasjonale dokumentasjonsprosjektet (se vedlegg 8.4) er det tatt et krafttak for å sikre sentrale kulturhistoriske samlinger ved universitetene, og å lette tilgjengeligheten til dem. Prosjektet har fokusert spesielt på tekstlig materiale innen språk og historie, men har også bygd opp databaser over arkeologisk gjenstandsmateriale. Det er imidlertid klart at det gjenstår mye arbeid for å få etablert komplette forsknings og forvaltningsdatabaser for hele det kulturhistoriske gjenstandsmaterialet ved universitetsmuseene.

I 1994 startet universitetene i fellesskap forprosjektet Universitetsmuseenes naturhistoriske dokumentasjonsprosjekt (UNADOK, se vedlegg. 8.3), med sikte på å ivareta de naturhistoriske samlingene på samme måte som Dokumentasjonsprosjektet har arbeidet med kulturhistorisk materiale. Samlingene omfatter både gjenstander og tekst. Forprosjektet har avdekket et stort behov for sikring og organisering ved hjelp av IT-baserte metoder, og det er ønskelig å gå videre med et prosjekt i full skala.

Samlinger og kilder som kaster lys over vår kultur- og naturarv, finnes spredt i mange institusjoner og er organisert på forskjellig vis. De representerer hver for seg brokker av en historisk virkelighet. Vår kunnskap om denne virkeligheten kan imidlertid ikke deles opp på samme måte. Vi trenger å samle og sammenligne mest mulig relevant informasjon om et gitt emne, uansett hvor denne informasjonen befinner seg. Ikke minst behøver vi i større grad å se kultur og natur i sammenheng for å kunne tolke og forstå virkeligheten.

Visjonen for dokumentasjonsarbeidet er å utvikle IT-baserte systemer som gir brukerne en samlet og rasjonell tilgang til informasjon om vår kultur- og naturarv. Ved hjelp av felles grensesnitt og tverrfaglige koblinger av data vil det være mulig å skape helt nye kunnskapskombinasjoner og ny innsikt.

IT-tilgjengelighet til samlingene betyr at både studenter, forskere, skoleverket, forvaltningen og allmennheten gis tilgang til samlinger på en helt annen måte enn tidligere. I praksis vil det ikke lenger bety så mye om en samling befinner seg i Oslo eller i Bergen - samlingene blir i større grad enn før en felles norsk ressurs. En slik desentralisering er også et viktig fremskritt i forhold til ambisjonene om et godt fungerende «Norgesnett».

Hovedmålet for Museumsprosjektet er å gi en samlet og rasjonell tilgang til informasjon i universitetsmuseene. Med informasjon forstår vi både gjenstands- og tekstbasert materiale i form av samlinger, arkiv og annen dokumentasjon. Prosjektet retter seg mot både naturhistorisk og kulturhistorisk materiale.

Viktige delmål for Museumsprosjektet er å:

• gjennomføre dataregistrering av arkiv og samlinger
• lage rasjonelle rutiner for samlinger og arkiver
• skape optimal tilgjengelighet for forskere, forvaltning og allmennhet
• samordne datarepresentasjon og grensesnitt
• utvikle metoder for håndtering av ny informasjon

Sluttresultatet vil være et informasjonssystem der de enkelte samlingene / arkivene inngår som selvstendige moduler. I tillegg skal det utvikles separate datasystemer som kan benyttes i forbindelse med egen forsknings- og undervisningsvirksomhet og ved innsamling av nye data. Det vil legges vekt på at totalsystemet skal kunne brukes av institusjoner og personer utenfor de enkelte fagmiljøene. Tilgangen til dataene må likevel kunne reguleres slik at etiske forhold, sikkerheten i museene, økonomiske interesser, opphavs-rettigheter og personvern ivaretas.

Den bærende prosjektideen er å bygge videre på den erfaring og kompetanse som er skapt gjennom Dokumentasjonsprosjektet, som avsluttes i 1997. Store deler av registreringsapparatet, organisasjons- og administrasjonssystemene, de tekniske løsningene og utviklingsarbeidet vil med fordel kunne videreføres i Museumsprosjektet. Å bygge videre på det som er etablert i Dokumentasjonsprosjektet og UNADOK vil være rasjonelt og effektivt, og vil dessuten skape grunnlag for synergieffekter i tråd med den visjonen som er trukket opp ovenfor.

Museumsprosjektets målsettinger samsvarer med Velure-utvalgets hovedsiktemål for bruk av IT i museumssammenheng. Kulturdepartementet foreslår i sin oppfølgingsplan ("Skape, bevare, formidle") til Velure-rapporten å gjøre det såkalte PRIMUS-prosjektet (IT-utvikling i sentrale kulturmuseer) til et permanent kompetansesenter lagt til Norsk Folkemuseum. Gjennom Dokumentasjonsprosjektet er det allerede i dag et nært samarbeid med Norsk Folkemuseum og PRIMUS-prosjektet. I Museumsprosjektet vil en videreutvikle dette samarbeidet. Det vil være naturlig å søke samarbeid med Kulturdepartementet for å sikre samordnede systemer ved universitetsmuseene og Stavanger arkeologiske museum, slik også Velure-utvalget anbefaler. Det vil også være naturlig å videreutvikle samarbeidet med Riksantikvaren og Miljøverndepartementet for å samorden IT-systemene innen kulturminne- og miljøforvaltningen.

Universitetsmuseene representerer landets viktigste informasjonsbanker og forskningsmiljøer med tilhørende gjenstandssamlinger innen sine respektive fag. I de siste tiår har det vært en økende etablering av alternative forskningsmiljøer og også gjenstandsamlinger. Det kan her pekes på Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) på forsknings og utredningssiden. På gjenstandssiden er de store oljeselskapenes prøvesamlinger et delvis alternativ til samlingene ved de geologiske museene. Denne utviklingen skaper tilsynelatende konkurranseforhold om ressurser mellom private foretak og (offentlige) stiftelser på den ene siden og de tradisjonelle universitetstilknyttede forskningsmiljøene på den andre. Samtidig med denne utviklingen stiller forvaltningen nye krav til universitetsmuseene om tilgang til referanseinformasjon om gjenstandssamlingene og feltregistre begrunnet i nytt lovverk (for eksempel Kulturminneloven), internasjonale bestemmelser (for eksempel Rio-konferansens krav om miljødatabaser) og for bruk i undervisningssektoren.

BÂde forskning og undervisning (på alle nivåer i samfunnet) har alltid vært store leverandører av materiale til universitetsmuseene. IT-baserte informasjonssystemer som gir stor tilgjengelighet og mulighet for tverrfaglige søk gjør at samlingene vil kunne benyttes til nye analyser med nye metoder og kanskje helt nye problemstillinger. Bruken av samlingene innen undervisning, spesielt mot hovedfags- og doktorgradsniv er ¯kende. Kravene til effektiv studietid p disse nivÂene gj¯r god utnyttelse av museale samlinger høyaktuelle.

Bruken av samlingene i undervisning i grunn- og videregående skole har også et stort potensiale. I Velure-utvalgets museumsinnstilling (kap. 15.1.7) heter det at: ìI den sentrale planlegginga av bruk av IT b¯r ein tenkja p  stimulera tiltak som p ein kreativ mÂte tek i bruk IT for  knyta museum tettare opp mot skuleverket og som gjer det lettare for verda utanfor musea  tileigna seg informasjon og kunnskap i musea.î Museumsprosjektet møter denne anbefalingen og legger et fundament for å gjøre samlingene tilgjengelig for skoleverk og allmennheten.

For å opprettholde sin posisjon som landets fremste gjenstandsbaserte forskningsmiljøer og informasjonsbanker er det nødvendig for universitetsmuseene å revitalisere sine samlinger. Som et ledd i denne prosessen er det nødvendig å innføre IT-baserte metoder på alle plan i museene, det vil si innen gjenstandsforvaltning, feltarbeid, forskning og formidling. En innføring av IT-baserte metoder forutsetter en svært arbeidskrevende gjennomgang og konvertering av eksisterende arkiver til elektroniske form.

Det er identifisert et konverteringsbehov på i alt 610 årsverk ufaglært registrering og 130 årsverk faglært oppfølging og kvalitetskontontroll.

Tabellene nedenfor gir en kort oversikt over dette ressursbehovet fordelt på de ulike museene/museumsavdelingene. Fordelingen mellom de ulike enhetene vil imidlertid vurderes fortløpende etterhvert som man får erfaring med konvertering av de ulike materialene.

For de kulturhistoriske museene er det realistisk å kunne foreta en fullstendig ferdigstilling av et IT-basert museumssystem i løpet av 5 års-perioden.

For de naturhistoriske museene er totalbehovet større enn i tabellen over. Man har derfor valgt å dele det naturhistoriske prosjektet i to. Fase 2 er ikke inkludert i Museumsprosjektet slik det søkes om her, og man har heller ikke vurdert tidsperioden nærmere. Omfanget er imidlertid beskrevet i vedlegg 8.1.2 og 8.3.
Materialet som ikke er tatt med i denne søknaden har delvis lavere prioritet, delvis krever det faglig forberedelsesarbeid i form av magasinrevisjon før konvertering, noe som ligger utenfor rammene til dette prosjektet. Utvalget som er foretatt for perioden 1998 - 2002 er materiale som ligger klart til konvertering, og dette er både tilstrekkelig og sentralt nok til å få etablert IT-baserte informasjonssystemer for de naturhistoriske museene. Senere konvertert materiale vil innlastes i de allerede etablerte IT-systemene.

I tillegg til registreringsressursene kommer systemutvikling og administrasjon. Systemutviklingsarbeidet og det løpende behovet for registreringsapplikasjoner og annen IT-støtte er satt til 25 årsverk eller 5 årsverk pr år. Prosjektets ledelse og administrasjon/konverteringsstøtte er satt til 22,5 årsverk eller 4, 5 årsverk pr. år.

Museumsprosjektets omfang er planlagt til 610 årsverk registrering og 130 årsverk fagkonsulenter til instruksjon, oppfølging og kvalitetskontroll av registreringsarbeidet. Registreringsarbeidet er som i Dokumentasjonsprosjektet og i UNADOK planlagt finansiert hovedsakelig gjennom bruk av ulike omstillings- og sysselsettingstiltak. Kvalitetskontrollarbeidet vil bli utført av fagkonsulenter med kompetanse innen de enkelte fagområdene. Man vil satse på en liten kjerne av langtidsengasjerte til dette arbeidet, som vil sikre en forsvarlig faglig kompetanse, supplert med deltidsansatte studenter. På denne måten får studenter opplæring og praksis i datamaskinelle metoder i sitt fag og det sikres en god rekruttering til engasjementene.

Det er i dag ikke sikkert hvorledes behov for omstilling innen staten og arbeidsledigheten vil utvikle seg i perioden 1998-2002, men det synes likevel relativt sannsynlig at arbeidsledigheten i avgrensede områder og for enkelte grupper vil holde seg høy.

Siden 1990 har universitetene gjennomført registreringsarbeid ved bruk av arbeidsmarkedsetatens sysselsettingstiltak. Bevilgninger fra Næringsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, fylkene og kommunene har dekket kostnader ved etablering av registreringssentralene og -gruppene.
Sentraler er etablert i regioner med omstillingsbehov: Indre Salten, Narvik, Sør-Varanger og Mo i Rana (AMO-tiltaket «Omstilling gjennom målrettet utdanning»). Arbeidsformidlingen ved sentralene har vært svært tilfredsstillende. Opplæringstilbud basert på formell kompetanse har bidratt til kompetanseheving av arbeidsledige og ansatte i næringslivet i regionene. Sentralene har formidlet kurs arrangert av lokale ressurssentre og institusjoner innenfor Norgesnettet, ved bruk av desentralisert undervisning og fjernundervisning. Fylkesarbeidskontorene i Nordland og Finnmark bekrefter at de ønsker en videreføring av dette prosjektet som et viktig verktøy i omstillingsarbeidet i regionene. Universitetene vil fortsette med å stå ansvarlig for opplæring av arbeidssøkende, som vil inkludere registreringsarbeidet som en praksisdel av kurs i informasjonsteknologi.

Dokumentasjonsprosjektet og UNADOK har også brukt ulike sysselsettingstiltak på Østlandet til konverteringsarbeidet. I dag brukes i hovedsak personer som er yrkeshemmet eller på attføring og langtidsledige kvinner med lite utdanning i aldersgruppen 40 - 64 år. Dette er grupper som vil ha behov for sysselsettingstiltak selv om arbeidsledigheten vil gå ytterligere ned.

Dokumentasjonsprosjektet har i tillegg samarbeidet med Administrasjonsdepartementet om muligheten av å kombinere registreringsvirksomheten med omstillingstilltak for overtallige i staten.

UNADOK har blant annet sysselsatt langtidsledige med fremmedkulturell bakgrunn og relevant utdanning og på denne måten bidratt til å skaffe denne gruppen relevant praksis i Norge.

I Museumsprosjektet vil det være naturlig å fortsette denne tilknytningen til prioriterte innsatsområder innen sysselsettingen og til omstilling av overtallige i statlig virksomhet. Det er en viktig faktor at en får sammenhengende overgang fra Dokumentasjonsprosjektet og UNADOK til Museumsprosjektet slik at en får muligheten til en kontinuerlig utvikling av registreringstiltak tilpasset Arbeidsetatens behov. På denne måten kan en sikre tilgangen på arbeidskraft til registreringen.

For 1998 og 1999 er det bekreftet bevilgninger fra Arbeidsmarkedsetaten for mer enn 120 årsverk på tiltak. Det har ikke vært vanlig å gi bevilgninger utover to år, men man har løpende kontakt med Kommunal- og arbeidsdepartementet om bruk av sysselsettingstiltak til konverteringsprosjekter og det vil arbeides med å sikre videre ressurser i tiden fremover.

Dokumentasjonsprosjektets organisasjonsstruktur har fungert svært godt. Et museumsprosjekt bør derfor organiseres på en tilsvarende måte. Hovedtrekkene i en slik organisasjonsmodell er at ett av universitetene delegeres ansvaret som oppdragsgiver for prosjektet. Prosjektet organiseres så med en styringsgruppe med representanter fra de enkelte universitetene supplert med representanter fra KUF og Arbeidsdirektoratet. En slik bredt sammensatt styringsgruppe vil sikre at de organer som vil måtte stå for hovedfinansieringen av prosjektet er sikret innsyn og medbestemmelse i prosjektarbeidet.

Det daglige ledelsen av prosjektet vil bestå av en faglig leder og en administrativ leder med bestyrer/kontorsjef-paret som modell. Den administrative lederen har ansvaret for organisering av innskrivingsvirksomheten. Den faglige lederen har ansvaret for utviklingen av IT-systemene og for at konverteringsmetodene er faglig forsvarlige. Det bør i tillegg være to delprosjekt-koordineringsfunksjoner, en for de naturhistoriske delprosjektene og en for de arkeologiske, kulturhistoriske og etnografiske delprosjektene. Dette vil også skape en fleksibel og modulær organisasjon der en kan føye til nye grupper av selvfinansierte delprosjekt f.eks. innen mer språkorientert humaniora.

For en detaljert beskrivelse av Museumsprosjektets styringsstruktur vises det til det vedlagte utkast til prosjektdirektiv (se vedlegg 8.2).

På den naturhistoriske siden har UNADOK fungert i flere år og skaffet erfaring i elektronisk registreringsarbeid ved de ulike naturhistoriske museene. Prosjektet har bygd opp flere databaser i eksisterende enklere databasesystemer, som allerede er i bruk i noen av fagmiljøene. Prosjektet har imidlertid hatt karakter av et forprosjekt og det har ikke vært avsatt midler til metode- og databaseutvikling.

Den store konverteringsaktiviteten i Dokumentasjonsprosjektet vil opphøre ved utgangen av 1997. Det museumsrettede arbeidet i Dokumentasjonsprosjektet har vært konsentrert rundt etablering av elektroniske dokumentarkiver, hovedkatalog for gjenstandssamlingene samt digitale fotoarkiver. Det har videre vært nedlagt betydelig arbeid i presentasjon og formidling gjennom bruk av tekst, lyd, bilder og kart. Det har også vært arbeidet mye med GIS og landmåling. Svært få, om noen, av enhetene som deltok i Dokumentasjonsprosjektet, har den tilstrekkelige kompetansen til å drive og videreutvikle systemene selv. Det er derfor behov for en enhet som kan ta på seg ansvaret for dette. Det trengs personale med god innsikt i de enkelte fagområdene og i bruk av IT-baserte metoder i disse. I løpet av 1997 vil det derfor bli etablert en etterorganisasjon som vil være operativ fra 1998. Driftskostnadene forbundet med arbeidsoppgavene i Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon er forutsatt finansiert separat og ikke som en del av det nye museumsprosjektet.

Etterorganisasjonen vil ha funksjonene:

• Landsomfattende koordinering av IT-standarder og metodeutvikling
• Metodeutvikling og vedlikehold
• Administrasjon av IT-drift

Etterorganisasjonen vil være en nettverksorganisasjon med en liten sentral enhet lagt til Universitetet i Oslo i tilknytning til det humanistiske informatikkmiljøet ved HF-fakultetet. Med denne enheten håper man å sikre et minimum av videreføring av den ekspertisen som er bygd opp og som det ellers vil være svært vanskelig å oppdrive i dagens arbeidmarked. Andre knutepunkter vil være Humanistisk informasjonssenter ved Universitetet i Bergen og Registreringssentralen for historiske data ved Universitetet i Tromsø. Dermed oppnår man å integrere kompetansen og det videre arbeidet med datasystemene med undervisningsmiljøene innen humanistisk informatikk ved universitetene. På denne måten kan den opparbeidede kompetansen i forbindelse med Dokumentasjonsprosjektet, bidra til å sikre utdanningen av samlings- og museumspersonale i fremtiden. Selve den tekniske driften av databasene er tenkt satt bort til et edb-senter f.eks. USIT ved Universitetet i Oslo.

I det nye museumsprosjetet vil det være et akutt behov for den typen kompetanse som er bygd opp i de tidligere prosjektene. Man vil derfor knytte Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon til den nye Museumsorganisasjonen. Det er planlagt gjort ved at IT-personalet i etterorganisasjonen (2 heltidsstillinger) går inn som en del av museumsprosjektets IT-gruppe og ved at de landsdekkende koordineringsfunksjonene legges til Museumsprosjektets ledelse. På denne måten oppnår man en kontinuitet innen det IT-faglige, samtidig som det eksisterer en drifts/etterorganisajson allerede fra prosjektstart.

I Dokumentasjonsprosjektet er det investert i IT-utstyr som også vil kunne overføres, blant annet maskinparken og kostbart skannerutstyr til bruk i registreringsarbeidet. Dette vil bety store budsjettmessige innsparinger for Museumsprosjektet.

Museumsprosjektet vil også høste av erfaringene som er gjort innen prosjekt- og konverteringsorganisering, med hva som er praktiske og effektive arbeidsmetoder, om veiledningsbehovet når det benyttes ufaglært arbeidskraft, tidsbruk på de ulike arkivtypene, håndtering av store datamengder og om effektiv organisering av store, tverrfaglige prosjekter.

Museumsprosjektet sikrer etableringen av IT-baserte systemer innen de kultur- og naturhistoriske museene. Organisasjonen vil inneha konverteringskompetanse og erfaringer med IT-baserte metoder innen humaniora og naturvitenskapene bygd opp gjennom Dokumentasjonsprosjektet og UNADOK.

For å nyttiggjøre disse erfaringene i bredest mulig omfang vil man åpne for deltakelse fra andre universitetsenheter som ikke er med i Museumsprosjektet, samt for eksterne enheter med relevant materiale.
Både for universitetsinterne og -eksterne enheter forutsettes det at disse har egen finansiering som overføres Museumsprosjektet. Egenfinansieringen vil måtte dekke systemutvikling, konverteringsassistanse, lønnskostnader til faglig kvalitetskontroll og oppfølging av innskriverne og egenandel for konverteringsenhetene. Museumsprosjektet vil i de enkelte tilfellene beregne kostnadene for konvertering av de aktuelle arkivene/samlingene.

Det er allerede under etablering et samarbeid om registrering av samisk materiale mellom Universitetet i Tromsø, samiske arkiver og lokale myndigheter i Indre Finnmark. Dokumentasjonsprosjektet har hatt samtaler med Riksarkivaren om samarbeidsprosjekter innen IT og konvertering. Det vil også kunne være aktuelt med et samarbeid med Kulturdepartementet og Milj¯verndepartementet slik det skisseres i Velure-utvalgets museumsinnstilling (NOU 1997 7, kap. 15.1.7).

Museumsprosjektet er planlagt som et 5-årig prosjekt.

Prosjektet er delt opp i 12 naturhistoriske og 8 kulturhistoriske delprosjekt. De enkelte delprosjektene består igjen av flere velavgrensede moduler. Dette gjør gjennomføringen av prosjektet svært fleksibel. Gjennom UNADOK og Dokumentasjonsprosjektet er det for de fleste av de aktuelle fagområdene innhentet grundig erfaring med konvertering til elektronisk form. For den naturhistoriske siden er det allerede i dag aktivitet på stort sett alle de 12 museumsavdelingene. Det er likevel lite gunstig å etablere 20 delprosjekter på en gang: Det planlegges derfor med en innkjøringseriode på ett år for naturhistorie. I år 2 av prosjektet vil de resterende delprosjektene starte. En tilsvarende oppdeling er planlagt for de kulturhistoriske delprosjektene. Gjennomføringen av de enkelte delprosjektene og de interne modulene i disse, vil likevel måtte kunne justeres etter tilgang på egnet registreringspersonell.

Systemutviklingen vil bestå av 5 deler: registreringsapplikasjoner, museumssystem for arkeologi, etnografi og kulturhistorie (kalt kulturhistorie under), feltsystemer for arkeologi, museumssystemer og feltsystemer for naturhistorie. I løpet av prosjektets 4 første år skal det utvikles fullverdige IT-systemer for universitetsmuseene. Arbeidet med systemene for de arkeologiske museene er kommet svært langt gjennom Dokumentasjonsprosjektet. Man ser det derfor som hensiktsmessig å ferdigstille disse først. Dette er planlagt gjort i løpet av 2 år. I de to påfølgende år utvikles det så museumssystemer for de naturhistoriske museene og feltapplikasjoner for alle områdene. Museumssystemene for de naturhistoriske museene vil være bygd over samme lest som for de arkeologiske, men med visse justeringer. De nevnte feltapplikasjonene er nødvendige for å unngå gjennoppbygging av papirbaserte arkiver.

I løpet av prosjektets 4 første år vil systemutviklingen være fullført og man vil gå over i en driftsfase, mens konverteringsarbeidet vil forsette også det siste året av prosjektet. En fase 2 av prosjektet vil i hovedsak dreie seg om innlasting i de allerede utviklede databasene og vil være et rent registreringsprosjekt for de naturhistoriske museene.

Kostnadene i forbindelse med Museumsprosjektets virksomhet faller i fire kategorier: interne prosjektkostnader og IT-arbeid, kostnader forbundet med kvalitetskontroll og oppfølging av registreringsarbeidet, ytelser til innskrivere på tiltak samt andre kostnader (kurs, opplæring) knyttet til registreringssentralenes virksomhet som kompetansegivende sysselsettingstiltak.

Budsjett 7.1. er en spesifikasjon av de prosjektinterne kostnadene: prosjektadministrasjon, systemutvikling, kvalitetssikring og oppfølging samt utgifter til konverteringsorganisasjonen. Disse utgiftene forutsettes finansiert av KUF og gjennom egenandeler fra de fire universitetene.

Budsjett 7.2 viser en totaloversikt over prosjektets kostnader og forutsatte bevilgninger og inkluderer Arbeidsmarkedsetatens andel, som er kostnader i forbindelse med sysselsettingstiltakene og de ulike ytelsene til innskrivere på tiltak. Budsjettet er basert på de bevilgningene som er bekreftet for 1998.

8.1. Beregnet ressursbehov
8.1.1. Kulturhistorisk materiale
8.1.2. Naturhistorisk materiale
8.2. Utkast til prosjektdirektiv
8.3. Presentasjon av UNADOK
8.4. Presentasjon av Dokumentasjonsprosjektet