|
Delprosjekt Botanikk
ved Tromsø Museum Universitetsmuseet
Herbarier og samlinger
Fagenhet for botanikk ved Tromsø Museum har fem herbarier fordelt på organismegruppene karplanter, moser, lav, sopp og alger. Opplysningene nedenfor gjelder kun objekter som er innordnet i herbariene. For alle organismegrupper finnes det en del materiale som krever mer bearbeidelse for kunne innordnes. Omfanget av dette materialet er ikke nøyaktig tallfestet. Fagenheten har også en større samling feltregistreringer av karplanter.
Karplanteherbariet (150 000 objekter)
Over 90 % av objektene i karplanteherbariet er fra det norske fastland. Av dette, stammer ca 80-85 % fra Finnmark, Troms og Nordland. Karplanteherbariet omfatter også verdifulle samlinger fra de andre nordiske landene, samt Arktis. Herbariet inneholder til sammen ca 7000 objekter fra Bjørnøya, Jan Mayen, arktisk Canada og Svalbard. Etter den økte kontakten med Russland de senere årene, har det også blitt samlet en del materiale fra Kola. Alle objekter i karplanteherbariet er dataregistrert, unntatt de fra nasjoner utenfor Norden.
Kvaliteten på materialet er gjennomgående bra. Som ved de andre herbariene i Norge er stedsangivelsen på eldre materiale foreløpig ikke tilfredsstillende. Det gjelder spesielt materiale som er eldre enn 1960. I forbindelse med registreringsprosessen ble imidlertid alt materiale revidert av kvalifisert personale. Nomenklaturen følger Norsk Flora (Lid & Lid 1994). I forbindelse med ny utgave av denne floraen er det nødvendig med en større gjennomgang av nomenklaturen.
Figur 1. Historisk samlerstatistikk over karplanteherbariet
Figur 2. Liste over de samlerene som har levert mest karplanter Tromsø Museum
Moseherbariet (19 500 objekter)
Samlingen av moser har en varierende kvalitet. En betydelig samling av den store slekten Sphagnum fra Trøndelagsfylkene og Nord-Norge er revidert i nyere tid, og holder et godt nivå. Samtidig med dataregistreringen foretas en sikring av hele herbariet, som innebærer en taxonomisk revisjon, samt at materialet får nye etiketter og kapsler. Alt materiale i moseherbariet er dataregistrert, også materiale fra andre deler av verden.
Lavherbariet (15 000 objekter)
Aktiviteten rundt denne samlingen var liten frem til rundt år 2000. Mye av materialet er av eldre dato, samlet i Nord-Norge og arktiske øyer av J. M. Norman, Bernt Lynge og andre botanikere som virket i siste halvdel av 1800-tallet. Ofte er dette materialet også belagt i herbariet ved Botanisk museum i Oslo. Fra 1980-tallet ble en del materiale belagt fra Finnmark og Troms av samlere som Arve Elvebakk og Jan Thomas Schwenke. Det ble etter hvert bygget opp et miljø innen lichenologiforskning ved Universitetet i Tromsø, noe som har gjort at tilveksten har økt, og samlingen blir nå mer benyttet. Denne forskningsaktiviteten har også bidratt til at lavsamlingen nå inneholder ca 1000 belegg fra Chile, Bolivia og Peru. Alt materiale i samlingen er dataregistrert, også fra andre deler av verden.
Soppherbariet (25 000 objekter)
Ca 90 % av objektene i soppherbariet stammer fra det norske fastland. Av dette er ca 95 % fra Finnmark, Troms, Nordland. De utenlandske objektene er hovedsakelig fra våre naboland. Det finnes ganske store mengder soppmateriale som ennå ikke er innordnet i herbariet. Dette har sin bakgrunn i uklar systematikk i enkelte grupper. En har således ventet med å innordne og registrere dette materialet.
Algeherbariet (3000 objekter)
Disse beleggene er samlet i perioden 1955-1980 og stammer i hovedsak fra Nord-Norge og Tanzania. Siden det ikke er noen ansatte ved Tromsø Museum som har alger som arbeidsfelt, har det vært svært liten tilvekst til denne samlingen siden. Samlingens tilstand er av samme grunn ukjent. Det er foreløpig ingen planer om å dataregistrere algesamlingen.
Krysslistesamling og feltdagbøker
Fagenheten har en samling på 124 feltdagbøker med krysslister på matriseform skrevet av Peter Benum, Johannes Reiersen, Ola Skifte og Torstein Engelskjøn. Feltdagbøkene ble dataregistrert på Excel-filer i år 2000, og vil i løpet av 2004/2005 bli konvertert til Oracle, slik at dataene blir søkbare på samme måte som herbariedataene. Totalt regner en med at feltdagbøkene alene representerer ca 200 000 plantefunn. I tillegg til feltdagbøkene finnes en del krysslister som en ikke har begynt å skrive inn.
Figur 3. Eksempel på håndskrevne rådata, og konverterte digitale data
Særtrykksamlingen
Fagenhet for botanikk har opparbeidet en mindre samling på omlag 7100 gamle særtrykk. Disse er registrert, og er nå tilgjengelige i en EndNote-basert database ved henvendelse til Torbjørn Alm (torbjorn@tmu.uit.no).
Gå til toppen
Digitalisering
Registrerinsprosessen startet opp i 1991, og ble inntil sommeren 1999 kun utført av ulike ansatte på Fagenhet for botanikk. Det var først og fremst registrering av karplante- og soppherbariet som ble prioritert i denne perioden.
Etter oppstart av Museumsprosjektet og delprosjekt botanikk ved TMU i 1999 ble det inngått et samarbeid med Aetat i Tromsø og i Nordkjosbotn, hvor arbeidsledige under IT-opplæring jobbet med dataregistrering for å få nødvendig praksis. Dette gjorde at registreringen gikk raskere. Første milepæl i prosjektet ble nådd i mai 2002, da vi ferdigstilte registreringene av ca 150 000 herbarieetiketter fra karplanteherbariet. Nedskjæringer i Aetat i 2001, gjorde imidlertid at en måtte se seg om etter andre former for hjelp til innskrivingen. Museumsprosjektet formidlet kontakt med UNI-REG Indre Finnmark, og fra høsten 2001 tok en registreringssentral i Karasjok med 8 innskrivere over dataregistreringen av etiketter fra moseherbariet. Våren 2002 ble samarbeidet utvidet med 10 innskrivere i Kautokeino. Samarbeidet med UNI-REG innebar også en teknisk utvikling av registreringsprosessen. Etikettene ble skannet ved Tromsø Museum, og knyttet til tomme poster i databasene. Innskriverne kunne dermed skrive inn dataene via bilder av etikettene.
Per 01.10.2004 er alle innordnede herbarieobjekter i karplante-, mose-, lav- og soppherbariet dataregistrert. En del korrekturlesning gjenstår.
Gå til toppen
Databaser og verktøy i museumsarbeidet
For å skrive inn og redigere data bruker delprosjektet en Oracle-basert relasjonsdatabase som er utviklet av Museumsprosjektet. Via databaseapplikasjoner skrevet i Delphi5 har en tilgang til alle de fem primærdatabasene som brukes ved fagenheten, samt referansedata som taxonregister, personnavnregister og stedsnavnregister.
Gå til toppen
Databaser på nettet
Herbariesamlingene karplanter, moser, lav og sopp er lagt ut på Internett, foreløpig er de passordbelagt.
Gå til toppen
Videre utvikling
To store registreringsoppgaver er ikke påbegynt ennå, og delprosjektets databaser er ikke åpne for publikum på Internett. I tillegg er det en god del kvalitetssikringsarbeide igjen pr. 01.01.2005.
Registrering av krysslister (inventeringslister)
Tromsø Museum har kun et mindre antall krysslister i et felles arkiv, men museets ansatte har store mengder krysslister i mer eller mindre private samlinger. En må rydde opp i det nåværende krysslistearkivet og lage et system for fortløpende mottak av nye krysslistedata, slik at en sikrer at krysslistedata blir tilgjengelige på lik linje med herbariedata.
En oppgave vil være å utvikle en applikasjon for innskriving av krysslister, eller evt. benytte en dbase IV-basert applikasjon som i dag brukes av Vitenskapsmuseet (Trondheim) og Botanisk museum (Oslo).
Koordinatfesting av alle registrerte data som mangler dette
Dette er en omfattende oppgave, da det er snakk om bortimot 200 000 objekter som skal koordinatfestes. Det kan også diskuteres om dette faller inn under MusPros mandat, da det i realiteten er produksjon av nye metadata. Det en imidlertid bør ta mål av seg å gjøre innenfor delprosjektet er å lage en effektiv applikasjon for koordinatfesting. Det har vært dialog mellom programmerergruppa og delprosjektet angående dette temaet i flere år allerede, men det har ikke blitt prioritert på grunn av kapasitetsproblemer og manglende tilgang til digitale kart. Det ville selvsagt være en stor fordel om også selve registreringen kan påbegynnes i løpet av prosjektperioden.
Kvalitetssikringsarbeide
I dag er alt materiale som er innordnet i herbariene, registrert inn i databaser (bortsett fra det lille algeherbariet). Karplantebasen holder allerede et høyt kvalitetsnivå, da alle dataene der fortløpende ble kvalitetssikret under registreringsprosessen. Når det gjelder sopp-, mose- og lavdatabasene har registreringen i større eller mindre grad blitt foretatt ved innskrivingssentraler, og det har vært umulig å kvalitetssikre dataene i samme takt som de har blitt tastet inn. Dette arbeidet pågår nå, og vil fortsette i 2005. Det er både en botanikkfaglig og en databasefaglig kvalitetssikring som må utføres.
Svalbards karplanter på Internett
I dag jobbes det med en Internett-løsning for en database for karplantedata (herbariedata og feltobservasjoner) fra Svalbard hentet fra alle Universitetsmuseene. Disse dataene vil bli tilgjengelige via portalen Miljøinfo Svalbard, som drives av Norsk Polarinstitutt. Dette tiltaket er et samarbeid mellom Universitetsmuseene, Norsk Polarinstitutt og Museumsprosjektet. Internett-sidene planlegges åpnet våren 2005.
Herbariedatabaser på Internett
Herbariedatabasene ved Tromsø Museum skal blant annet tilgjengeliggjøres i Artsdatabankens Internett-sider når disse etter hvert kommer på plass. Det er imidlertid også meningen at primærbasene slik de foreligger til enhver tid skal gjøres tilgjengelige på Internett, foreløpig via Museumsprosjektets Internett-sider. Hvor mye som skal offentliggjøres er under debatt pr. desember 2004. Det blir en oppgave for 2005 å finne en løsning på dette spørsmålet og iverksette Internett-løsningene.
Gå til toppen
Ansatte
Delprosjektet startet opp 1. juli 1999, med ansettelse av egen fagkonsulent i botanikk. En delprosjektansvarlig er valgt blant konservatorene på Fagenhet for botanikk - Tromsø Museum. Fra og med 2001 ble delprosjektet utvidet med en halv fagkonsulentstilling, men på grunn av nedskjæringer fra og med 2003 ble det da kun rom for én fagkonsulent i 80 % stilling.
|
