Museumsprosjektets hovedside
1 Innledning
1.1 Historikk
1.2 Målsetting
1.3 Situasjonsbeskrivelse 2000
2 Organisasjon
2.1 Oversikt styret
2.2 Oversikt prosjektansatte
3 Aktiviteten i Museumsprosjektet 2000
3.1 Administrasjon
3.2 Arbeidet i IT-gruppen
3.3 Registering
3.4 De enkelte delprosjektene
4 Publikasjoner
5 Regnskapsoversikt 2000


ADMINISTRATIVT:
Personale - adresseliste
Museumsprosjektets årsrapport 2004
Museumsprosjektets årsrapport 2003
Museumsprosjektets årsrapport 2002
Museumsprosjektets årsrapport 2001
Museumsprosjektets årsrapport 2000
Museumsprosjektets årsrapport 1999
Museumsprosjektets årsrapport 1998
Universitetenes samarbeidsavtale om Museumsprosjektet
Opprinnelig prosjektbeskrivelse
Den nasjonale styringsgruppen

1 Innledning

1.1 Historikk

Museumsprosjektet ble etablert våren 1998 som et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene der målet er en IT-messig oppgradering av de norske universitetsmuseene. Stikkord er interne krav som gjenstandsforvaltning, feltarbeid, forskning og formidling, og eksterne krav fra forvaltningen og samfunnet for øvrig om tilgang til referansedataene.

1.2 Målsetting

Målet for prosjektet er å lage felles, nasjonale databasesystemer for gjenstandshåndtering ved alle universitetsmuseene. Databasesystemene som utvikles, bør ideelt sett kunne håndtere all referanseinformasjon rundt gjenstandssamlingen i og utenfor museene. Ved avslutningen av første fase i Museumsprosjektet 30/6 2001 vil en ha ferdig første utgave av databasesystemer for botanikk, geologi, zoologi, arkeologi, etnografi og nyere kulturhistorie. Databasesystemene er basert på en eller flere felles nettbaserte databaser med tilgang over nettet både via spesiallagde applikasjoner og gjennom et generelt WWW-basert grensesnitt utviklet i prosjektet.

Det kulturhistoriske materialet prosjektet arbeider med vil stort sett være ferdig registrert og lastet i basene når prosjektet avsluttes. Noen av de mindre naturhistoriske samlingene vil også være ferdig registrert, mens en regner med at mellom 15 og 20 % av materialet i de større samlingene vil være ferdig dataført når første fase er omme.

Prosjektet har fått midler til å videreføre prosjektet ut år 2001, og har som mål å få etablert en videreføring av prosjektet ut 2005 før første fase avsluttes 30. 6.2001.

1.3 Situasjonsbeskrivelse 2000

Ved inngangen til år 2000 var prosjektet etablert med 14 delprosjekter. Prosjektet hadde nå nådd en øvre grense for hva som er mulig å få til innenfor de gitte rammene. I år 2000 startet en derfor bare ett nytt delprosjekt, Delprosjekt zoologi Tøyen. Dette er et delprosjekt som klarte å skaffe egne midler for å komme med i prosjektet.

I år 2000 hadde en 3,6 årsverk programmerere, 15 delprosjekter med 19 fagkonsulenter på hel- eller deltid, og ca 140 innskrivere på sysselsettingstiltak. Prosjektet har et godt samarbeid med arbeidsmarkedsetaten i de fire universitetsbyene og med UniReg-sentralene i Nord-Norge (se kap. 3.3). I januar startet prosjektet en ny registreringsgruppe i Holmestrand med 8 deltakere som arbeider i 80 % stilling.

Den sentrale administrasjonen har samme bemanning som året før: en administrativ leder, en faglig leder (50 %), en koordinator for systemutviklergruppa (40 %) og en sekretær (60 %).

2 Organisasjon

Prosjektet har en egen sentral administrasjon underlagt en nasjonal styringsgruppe med representanter for de fire universitetene. Styringsgruppen rapporterer til Universitetsrådets nasjonale utvalg for universitetsmuseene gjennom assisterende universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo, Inger Stray Lien.

Prosjektets systemutviklergruppe er lokalisert sammen med prosjektets sentrale administrasjon. På museene er det etablert delprosjekter med minst en fagkonsulent på hvert delprosjekt. Fagkonsulentene er ansvarlige for selve registreringsarbeidet og for å iverksette de faglige prioriteringene som blir gjort i fagmiljøene i forhold til arbeidet som skal utføres ved prosjektet. Prosjektet sentralt sørger for at delprosjektene/fagkonsulentene får tilført den registreringskapasiteten de trenger innenfor de økonomiske rammer som en har til rådighet.

UiO er vertsuniversitet for den sentrale administrasjonen og systemutviklergruppa.

2.1 Oversikt styret

Prosjektets styre består av en styrerepresentant fra hvert av universitetene samt en styreleder. Hver styrerepresentant har en personlig vara fra det samme universitetet. Daglig leder og administrativ leder for prosjektet har møterett på styremøtene.
Styrets sammensetning er:

Styreleder:
Professor Bjarne Hodne
Medlemmene:
Universitetet i Bergen:
Bjarne Meidell (nestleder), førstekonservator, Bergen Museum
pers. vara Svein Indrelid, professor, Bergen Museum
Universitetet i Oslo:
Arne Røkkum, førstekonservator, Etnografisk museum UKM
pers. vara Hans Arne Nakrem, førstekonservator, Paleontologisk museum NHM
Universitetet i Tromsø:
Geir Mathiassen, førstekonservator,Tromsø Museum
pers. vara Dikka Storm, konservator, Tromsø Museum
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet:
Thor Bjørn Arlov, seksjonssjef, Avd. for forskning og utvikling NTNU
pers. vara Kurt Alterskjær, underdirektør, Vitenskapsmuseet

2.2 Oversikt prosjektansatte

Sentraladministrasjonen:
Christian-Emil Ore, faglig leder
Oddrun Rangsæter, administrativ leder
Jon Holmen, koordinator programmerergruppa (40 %)
Sylvia Foss, prosjektsekretær (60 %)

Systemutviklergruppa:
Stein Olsen
Jarle Stabell (60 %stilling)
Geir-Egil Hauge (sluttet 1.12)
Ellen Jordal

Fagkonsulentene:
Geir Arnesen, Delprosjekt botanikk Tromsø
Robert Bergersen, Delprosjekt zoologi og geologi Tromsø
Alfhild Birkeland, Delprosjekt etnografi (sluttet 1.9.)
Anne Dahl-Olsen, Delprosjekt arkeologi (fra 1.7.)
Marc Daverdin, Delprosjekt naturhistorie Vitenskapsmuseet
Per Djursvoll, Delprosjekt zoologi, Bergen museum (50 % stilling til 30.6)
Asbjørn Engevik jr., Delprosjekt Arkeologi, Bergen Museum
Håkon Glørstad, Delprosjekt arkeologi, UKM Oslo (sluttet 9.6.)
Hussain Hassan Gulaid, Delprosjekt Botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo
Lars-Ove Hansen, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (fra 1.5)
Ole A. Hoel, Delprosjekt paleontologi, NHM Oslo (sluttet 1.5.)
Anne Birgitte Høy-Petersen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Sonja Innselset, Delprosjekt arkeologi, Bergen Museum
Kristin Iveland, Delprosjekt etnografi (7 måneder)
Jon Anders Kongsrud, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum (50 % stilling)
Louise Lindblom, Delprosjekt botanikk Bergen Museum
Bjørn Petter Løfall, Delprosjekt Botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo (40 % stilling fra 21.august)
Lene Martinsen, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (fra 28. ugust)
Christian Meidell, Delprosjekt geologi, Bergen Museum (50 % til 30.6, 100 % fra 1.7)
Merete Moe Henriksen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Maria Nuñez, Delprosjekt botanikk Sopp og lav NHM Oslo
Oddvar Pedersen, Delprosjekt botanikk Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo
Tommy Prestø, Delprosjekt naturhistorie Vitenskapsmuseet (6 månedsverk)
Heidi Solstad, Delprosjekt botanikk Nordiske og arktiske karplanter, NHM (fra 1.10)
Åse Sørgård, Delprosjekt kulturhistorie, Tromsø Museum (6 månedsverk)
Ketil Zachariassen, Delprosjekt kulturhistorie, Tromsø Museum

3 Aktiviteten i Museumsprosjektet 2000

3.1 Administrasjon

I år 2000 har arbeidet med å få til en videreføring av prosjektet hatt hovedprioritet ved siden av den daglige administrasjonen, personalsaker og økonomi. På grunn av den usikre situasjonen for prosjektets videreføring, har det vært mange styremøter i løpet av året. I tillegg har faglig og administrativ leder sammen med styreleder hatt møter med alle universitetsledelsene for å få støtte til arbeidet med å få til en videreføring av prosjektet.

Resultat: samtlige universiteter ga sin fulle støtte til en videreføring av prosjektet. En fikk også tillatelse til å arbeide direkte mot departementene på vegne av alle fire universiteter i denne konkrete saken.

I løpet av året fikk en også i stand en dialog med Miljøverndepartementet. Ass. universitetsdirektør Inger Stray Lien og rektor Kaare Norum fra UiO stillte, på vegne av alle universitetene, sammen med prosjektet i et møte med Miljøverndepartementet i oktober. Resultat: lovnad på 3 millioner kroner i år 2001.

Prosjektet har opparbeidet seg et godt samarbeid med KUF i løpet av året. Dette førte til positiv omtale i årets statbudsjett. I tillegg er prosjektet behørlig omtalt i KUFs miljøhandlingsplan. Her fokuseres det på at prosjektets arbeid med å lage fellessystemer for alle de naturhistoriske samlingene ved universitetsmuseene kan danne grunnlaget for arbeidet med å etablere en norsk artsdatabank.

3.2 Arbeidet i IT-gruppen

3.2.1 Målsetting

Museumsprosjektet er et nasjonalt databaseprosjekt for universitetsmuseene. Målet er å lage felles databasesystemer for gjenstands- og objekthåndtering ved alle universitetsmuseene, slik at en kan gi en samlet og rasjonell tilgang til materialet som finnes ved museene. Ideelt sett bør slike systemer kunne håndtere all referanseinformasjon rundt gjenstandssamlingen og informasjon generert i forbindelse med gjenstandsrelatert virksomhet, i og utenfor museene. Stikkord er feltarbeid, aksesjon, katalogisering, fotografering, analyse, konservering, utstillinger, oppbevaring og utlån. For å få til en optimal løsning for universitetene er det en forutsetning at alle museene får like databasesystemer som kan kommunisere med hverandre, eventuelt at en velger å la et system betjene flere museer.

3.2.2 Organisering og bemanning

På det første møtet i styringsgruppen i juni 1998 forutsatte en at IT-aktiviteten i Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon (DE) ble samordnet med Museumsprosjektet (MP) slik dette er beskrevet i den originale prosjektsøknaden. På denne måten kunne en bygge videre på IT-ekspertisen og de ferdige løsningene fra Dokumentasjonsprosjektet. Tabellen under gir en oversikt over planlagte og i praksis utnyttede IT-månedsverk for museene i den felles IT-gruppen for MP og DE:

  Museumsprosjektet DE, museum
År planlagt brukt planlagt brukt
1998   6  6 1818
1999 3626 1212
2000 4331* 12  8
2001 43     8 
* på grunn av virkninger av en langtidssykemelding

Faglig leder har benyttet hele sin arbeidstid på å drive prosjektet og assistere i IT-utviklingen. Hvert nytt delprosjekt krever tid av administrativ leder, men også av IT-koordinator/systemutvikler Jon Holmen og faglig leder.

3.2.3 Aktiviteter i 2000

DE og MP besluttet i 1998 å basere alle databasene på databasesystemet Oracle og å programmere brukerprogrammene i Delphi og i PERL-baserte applikasjoner for WWW. Dette gir et rasjonelt utviklingsmiljø. Valget av verktøyet Delphi gjør det nødvendig for brukere med Apple/Macintosh maskiner å kjøre Windows-emulatorer eller bruke WWW-applikasjonene. I januar 2000 ble det bestemt å samle alle brukerapplikasjonene i et felles rammeverk for å rasjonalisere programutviklingen og lette tverrfaglige søk. Dette rammeverket lages for å rasjonalisere arbeidet med å lage databaseløsningene. Rammeverket gir alle databasene et felles utseende og de samme søkemulighetene. Om en lærer seg å bruke databasen for et fagfelt, skal det være lett å bruke en for et annet fagfelt. Vi har lagt designet opp mot det de fleste kjenner fra bruk av WINDOWS-utforsker og fra bruk av nettlesere (Internet explorer, Netscape og lignende). Det er mulig å lagre søkeresultat som egne bokmerker/favoritter. Det er også mulig å dele sine »favoritter», eller lagrede søk, med andre i samme forskergruppe, eller med alle som har tilgang til databasene.

Rammeverket gjør det også enklere å lage et felles databaseprogram for ulike fagområder, for eksempel en kombinert database for botanikk og zoologi.

Databasene baserer seg som nevnt på ORACLE og et grensesnitt programmert i Delphi5. De ferdige databasene kan enten ligge i en felles nasjonal database, eller i 2-4 separate databaser ved universitetene. Teknisk vil det være enklest å ha en database. Antallet databaser avhenger av universitetspolitiske og økonomiske vurderinger. Vi forutsetter imidlertid at videreutviklingen av databaseløsningene koordineres sentralt. Dette er viktig med hensyn på ressursbruken og for å hindre at man en dag står der med inkompatible databaser.

For 2000 ble følgende delaktiviteter satt opp:

  1. Ferdigstille det felles fornminneregistret for Norge
  2. Lage et felles rammeverk for databaseapplikasjonene med mulighet for lagrede søk og felles design
  3. Drift og videre tilpasninger av databasene for topografisk arkiv (Bergen Museum og Vitenskapsmuseet) til bruk ved tilsvarende prosjekt ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og til bruk ved fylkeskommunene
  4. Med utgangspunkt i fotodatabasen (Tromsø Museum) å lage en fotodatabase i det nye rammeverket for arkeologisk fotomateriale fra Bergen Museum for fjernregistrering av bilder i Finnmark
  5. Annen støtte til registreringsprosjekter
  6. Design og programmeringstøtte til Arkeoland-prosjektet
  7. Database for konservering for Oldsaksamlingen overført fra 1999
  8. Videre utvikling av databasesystemet for arkeologisk gjenstandsmateriale
  9. Foreløpig versjon av Etnografisk museums hovedkatalog på Internett og fullføre overflytting av alle eksisterende relasjons- og fritekst-databaser til nytt år 2000-kompatibelt databasesystem
  10. Videre utvikling av databasesystem for de ulike fagfeltene innen botanikk og zoologi

Gjennomføringen av aktivitetene:

  1. Denne aktiviteten ble fullført ved utgangen av mars. Senere i 2000 ble det utviklet et nytt WWW-grensesnitt mot fornminneregistret. Høsten 2000 fikk prosjektet i oppdrag fra Riksantikvaren å legge fornminneapplikasjonen inn i det felles rammeverket. Det stod ikke på arbeidsplanen for 2000, men ble utført mot kr 100 000 (av Dok.prosj.-etter).
  2. Det ble i 2000 lagt ned betydelige programmeringsressurser i å lage det felles rammeverket for søk og lagrede lister. Her deltok Dok.prosj.-etter med 4 månedsverk. Ved utgangen av 2000 var modulene for rammeverk og muligheter for lagring av lister fullt operativt. Denne aktiviteten vil forsette for å forbedre og videreutvikle disse sentrale delene av databasesystemene.
  3. Arbeidet med å registrere topografisk arkiv ved Vitenskapsmuseet krevde i 2000 videre justeringer av opplegget fra Bergen for å ta hensyn til andre dokumenttyper og forbedret gjengivelse av dokumentsider med illustrasjoner. Det er gjort. Det gjenstår å skrive om topark-applikasjonen til det nye rammeverket. Det er en planlagt aktivitet for 2001.
  4. Fotodatabasen for Tromsø Museum er laget for registrering av kulturhistoriske bilder. Bergen Museum ønsket å registrere arkeologisk bildemateriale. Det i seg selv krevde visse justeringer. Vi fant det riktig å oppgradere fotodatabasen til det nye rammeverket. Fotoapplikasjonen for arkeologi er skrevet om så den fungerer i det nye systemet.
  5. IT-aktiviteten i prosjektet har etter hvert fått et betydelig innslag av drift og brukerstøtte i forbindelse med applikasjoner som er tatt i bruk. Vi har ikke tallfestet tidsbruken. Utviklingen av det felles rammesystemet er et tiltak for å gjøre applikasjonene mest mulig ensartet.
  6. Museumsprosjektet har deltatt i samarbeidsprosjektet Arkeoland for å lage et ressursnettverk for nordisk arkeologi. Prosjektet har blant annet bidratt med nye www-grensesnitt mot alle museumsdatabasene. Dette har vært til nytte for prosjektet i det en har forbedret søkegrensesnittene betydelig.
  7. Denne aktiviteten er dessverre ennå ikke fullført på grunn av den nevnte langtidssykemeldingen.
  8. Utviklingen av en full gjenstandsdatabase for arkeologisk materiale ble gjenopptatt ved begynnelsen av 2000 etter å ha ligget nede siden 1997. Arbeidet krever at systemutvikleren får inngående kjennskap til fagfeltet. Første halvår 2000 ble brukt til å sette systemutvikler inn i fagfeltet og å lage en første versjon av gjenstandsapplikasjonen. Denne første versjonen var klar i august. Annet halvår ble brukt til å tilpasse gjenstandsapplikasjonen til det nye rammeverket og i samarbeid med Kaupangprosjektet og ansatte ved UKM å lage et funksjonelt grensesnitt mot databasene. Dette arbeidet forsetter i 2001.
  9. Det ble i 2000 laget et enkelt og foreløpig WWW-grensesnitt mot en database med Etnografisk museums hovedkatalog. Det ble videre laget ferdige WWW-grensesnitt mot fornminneregistret, Per Fetts registreringer over fornminner på Vestlandet, Bergen museums tilvekstprotokoller og Oldsaksamlingens hovedkatalog.
  10. Arbeidet med databaser for naturhistorie forsatte i 2000. Systemutvikler benyttet nærheten til de naturhistoriske museene på Tøyen til å bli kjent med de ulike fagfeltene og måten de arbeider på. Databaseopplegget ble innpasset i det nye rammeverket på forsommeren. En første versjon av en botanisk database ble presentert i juni 2000. Etter ulike innspill fra fagmiljøene har en fortsatt arbeidet med den botaniske basen og å tilpasse denne til de ulike botaniske fagområdene. En versjon for hvert fagområde: karplanter, sopp, lav, mose.

3.3 Registrering

Prosjektet har tilsatt fagpersoner som står ansvarlig for tilrettelegging og kvalitetssikring av materialet, men selve registreringsarbeidet utføres gjennom et omfattende samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsledige på ulike tiltak er engasjert via arbeidsmarkedsetaten og får arbeidstrening gjennom prosjektet. Prosjektet har i år 2000 hatt 20 tiltaksplasser rundt om på museene, der de arbeidsledige arbeider i fagmiljøene. I januar innledet en et samarbeid med arbeidskontoret (aetat) i Holmestrand og folkeuniversitetet i Horten og Holmestrand og fikk opprettet en registreringsgruppe i Holmestrand med 8 personer lønnet av arbeidsmarkedsetaten i 80 % stilling. De registrerer for prosjektet fire dager i uka og får kurs en dag. Størstedelen av arbeidsmarkedstiltakene som prosjektet benytter seg av finnes imidlertid i Nord-Norge ved de såkalte UniReg-sentralene i Indre Finnmark, Narvik-området og Indre Salten. Tiltaksplassene ved UniReg-sentralene er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunen og arbeidsmarkedsetaten og organiseres i samarbeid med UiOs Seksjon for etter- og videreutdanning og fjernundervisning (UNIVETT). De som blir engasjert via sentralene får tilbud om videreutdanning i 50 % av arbeidstiden, mens de får arbeidstrening ved å registrere for Museumsprosjektet de resterende 50 %.

Ved sentralene er det til sammen engasjert ca 120 personer. Dette betyr at prosjektet i dag har tilgang til ca 70 årsverk registrering utenfor museene.

Registreringsenhetene er et positivt innslag i distriktene der folk får tilbud om etter- og videreutdanning uten å måtte flytte. Gjennom registreringsarbeidet opparbeides det god arbeidstrening med moderne verktøy og høy datakompetanse blant deltakerne, samt innsikt i de ulike fagområdene det arbeides med.

I tillegg til de positive ringvirkningene dette medfører for distriktene får universitetene gjennom arbeidet som utføres i Museumsprosjektet tilbud om "gratis" registreringskapasitet.

Alt skriftlig materiale, slik som arkiver, funndagbøker, krysslister og referanselitteratur, registreres ved sentralene. I tillegg har Delprosjekt botanikk, nordiske og arktiske karplanter på Tøyen valgt å sende det originale herbariematerialet til registrering i Fauske og i Holmestrand. Denne ordningen medfører et betydelig arbeid i delprosjektet med pakking og forsendelser av store mengder materiale, men den gir mulighet for et større omfang registrering enn om en bare hadde brukt tiltaksplasser lokalt på museet.

For å bedre samarbeidet mellom prosjektet og sentralene, inviterte vi i oktober til et arbeidsseminar sammen med UNIVETT, der tema var motivasjon og arbeidsrutiner. På seminaret deltok produksjonskonsulentene ved de tre sentralene og fagkonsulenter som bruker sentralene til registrering av »sitt materiale». Fra prosjektledelsen stilte administrativ leder og en programmerer.

Resultatet fra møtet ble en samarbeidsmanual med punkter som skal gjennomgås av alle innvolverte parter ved oppstart av hvert semester og ved oppstart av nytt materiale.

3.4 De enkelte delprosjektene

Ved inngangen av året hadde prosjektet 14 delprosjekter. I tillegg ble ett delprosjekt startet opp i løpet av året. Noen delprosjekter ble avsluttet, mens andre har skiftet fagkonsulenter. Alle fagkonsulentene er midlertidig ansatt noe som fører til en viss »gjennomtrekk» ved at de slutter når de får mulighetene til mer permanente jobber.

Delprosjekt zoologi Tøyen startet 1. mai. Delprosjekt paleontologi ble avsluttet 1. mai og Delprosjekt etngrafi ble avsluttet 1. september.

Ved alle fagavdelingene, spesielt de naturhistoriske, gjøres det en stor innsats av de fast ansatte med prosjektrelatert materiale, alt fra tilrettelegging til korrekturlesing. Noen fagmiljøer har også definert Museumsprosjektarbeid som pliktarbeid, f.eks. for stipendiater.

I tillegg stiller alle fagmiljøene med en fast delprosjektansvarlig som er faglig ansvarlig for materialet som konverteres i prosjektet.

3.4.1 Bergen Museum, Delprosjekt arkeologi

Oppstart: 1. august 1998
Årsverk i 2000: 2 fagkonsulentårsverk og 3 innskriverårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Topografisk arkiv: ca 13 000 sider
  • Topografisk arkiv: korrektur av ca 105 000 sider skannet inn i Dokumentasjonsprosjektet
  • Helleristningsarkivet: ca 7000 kort, 15 000 dias, flere hundre kalkeringer
  • Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 950 sider
  • Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: ca. 3000 sider
  • Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): omlag 220 000 bilder
  • Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): 32 sider
  • Kortarkivet for tekstilmagasinet ved by- og bygdesamlinga: ca 6500 kort

Framdrift i 2000
Tilrettelagt:
  • Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: ca 3000 sider
  • Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 400 sider
  • Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: ca. 3000 sider.
  • Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): omlag 26 000 bilder skannet.

Konvertert:
  • Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: ca 2000 sider
  • Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): omlag 26 000 bilder
  • Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 550 sider
  • Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: ca. 2500 sider

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: ca 1000 sider
  • Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 540 sider
  • Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: ca. 2500 sider
  • Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): omlag 26 000 bilder

Fagkonsulentene har i tillegg arbeidet med å lage et digitalt materialkurs, samt etablering av eget nettsted for Arkeoland (www.arkeoland.uib.no). Cdrom-prosjektet Gamle naboer følges også opp av fagkonsulentene.

3.4.2 Bergen Museum, Delprosjekt zoologi

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2000: 0,7 fagkonsulentårsverk og 3 innskriverårsverk

Delprosjektet har egen innskrivergruppe ved museet.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Vertebrater:
35120 objekter
  • Osteologi:
1146 jordfunn, 9650 skjeletter og 1500 enheter melketenner
  • Entomologi:
420 000 tørrpreparater
46 000 spritkonserverte
7 131 mikroskoppreparater
1 224 "galler og miner"
  • Evertebrater:
136 000 objekter
  • Prosjektmateriale:
høyt antall i kontinuerlig vekst
  • Internasjonal systematikk:
11 000 objekter
  • Feltkursnotater:
ca. 6500 enheter

Framdrift i 2000
Tilrettelagt og konvertert:
  • Vertebrater:
Alt materialet er ferdig konvertert
  • Osteologi:
9 jordfunn (15 414 enheter) og 298 enheter melketenner
  • Entomologi:
44 467 spritkonserverte
1 483 mikroskoppreparater
1 224 "galler og miner"
  • Evertebrater:
17 000 objekter
  • Prosjektmateriale:
8 500 objekter
  • Internasjonal systematikk:
Ferdig
  • Feltkursnotater:
ca. 5200 enheter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Vertebrater:
Alt materialet er ferdigstilt
  • Osteologi:
9 jordfunn (15 414 enheter) og 298 enheter melketenner
  • Entomologi:
15 000 spritkonserverte
  • Evertebrater:
30 000 objekter
  • Prosjektmateriale:
8 500 objekter
  • Internasjonal systematikk:
Ferdig
  • Feltkursnotater:
ca. 5200 enheter

En betydelig utfordring fremover blir tyding av gamle protokoller og etiketter, samt håndtering av skjørt materiale (for eksempel tørrsamling av insekter). Innskriverne vil være avhengige av tett oppfølging fra fagkonsulenten.

3.4.3 Bergen Museum, Delprosjekt geologi

Oppstart: 1. november1998
Årsverk i 2000: 0,75 fagkonsulentårsverk og 1,5 innskriverårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Ca 32 000 bergartsprøver skal konverteres

Framdrift i 2000
Tilrettelagt og konvertert:
16 000 prøver

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Alt registrert materiale er korrekturlest og rettet opp

Ferdigstilling
Prosjektet vil ferdigstilles i løpet av april 2001

3.4.4 Bergen Museum, Delprosjekt botanikk

Oppstart: 1. oktober 1999
Årsverk i 2000: 1 fagkonsulentårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Sopp: ca 10 000 objekter
  • Lav: 89 500 objekter, hvorav 40000 var registrert før prosjektstart.

Framdrift i 2000
Tilrettelagt og konvertert:
  • Sopp: 2 008
  • Lav: 19 500 objekter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Sopp: 1 092
  • Lav: 19 500 objekter er korrekturlest og katalogisert

Ferdigstilling
Museumsprosjektets arbeid i Fennoskandisk lavsamling ble avsluttet i juli 2 000. Soppmaterialet vil ferdigstilles i år 2001.

3.4.5 Universitetenes kulturhistoriske museer UiO, Delprosjekt arkeologi

Oppstart: 1. mars 1999
Årsverk i 2000: 1,5 fagkonsulentårsverk og 4,5 årsverk registrering ved UniReg Indre Finnmark

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Steinaldermateriale Telemark: 843 kartotekkort
  • Steinaldermateriale Østfold: 1306 registreringer
  • Oldsakssamlingens aksesjonsprotokoll: 5263 poster
  • Konserveringsavdelingens gjenstandsprotokoll: 155 sider
  • Middelalderarkivet: 23-24 000 kort
  • Topografisk arkiv: utsatt inntil videre

Framdrift i 2000
Tilrettelagt:
  • Ny innskriverapplikasjon for middelalderkort er laget

Konvertert:
  • Omarbeiding av taggingen i hovedkatalogen
  • Middelalderarkivet: 23 000 arkivkort

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Østfoldbasen er klargjort med stedsnavn og gjenstandsterminologi.
  • Middelalderarkivet: 16 750, i tillegg til en del etterslep fra Dokumentasjonsprosjektet.

Ferdigstilling
Delprosjektet ble avsluttet ved årsslutt. Fagavdelingen har satt av ressurser i år 2001 til å ferdigstille det innskrevne materialet.

3.4.6 Universitetenes kulturhistoriske museer UiO, Delprosjekt etnografi

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2000: 1,3 fagkonsulentårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
Museets håndskrevne Hovedkatalog og seddelarkiv.
  • Hovedkatalogen består av 19 håndskrevne bind på ca. 400 sider hver, totalt ca. 7600 sider
  • Seddelarkivet består av ca. 46 000 sedler

Framdrift i 2000
Tilrettelagt og konvertert:
  • Hovedkatalogen (ca. 46000 museumsnumre) er konvertert til word og tagget.
  • Ca. 46000 katalogsedler, herunder ca. 1800 katalogsedler i farger, er skannet.
  • Hovedkatalogen (ca. 7600 folio-sider) er skannet.

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Hovedkatalogen (ca. 46000 museumsnumre) er korrekturlest og kvalitetssikret
  • Arbeidet med å legge inn museumsnumre fra de 46 000 skannede katalogsedlene i databasen pågår

Ferdigstilling
Prosjektet ble ferdigstilt etter forutsetningene i år 2000. UKM har satt av midler til en videre bearbeiding av materialet i 2001.

3.4.7 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2000: 1,6 fagkonsulentårsverk og 5,8 innskriverårsverk lokalt

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Sopp: Ca 225 000 objekter + ukjent antall soppfunn fra skriftlige kilder
  • Lav: Ca 210 000 objekter + ukjent antall lavfunn fra skriftlige kilder

Framdrift i 2000
Tilrettelagt:

Ingen spesiell tilrettelegging for innskriving foregår i lav- og soppherbariene.
Materialet er tilrettelagt på forhånd i museumssystemet.

Konvertert:
  • Sopp: Ca 18 000 objekter
  • Lav: Ca 20 000 objekter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Alt som er konvertert er ferdigstilt.

3.4.8 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter

Oppstart: 1. juni 1999
Årsverk i 2000: 1,3 fagkonsulentårsverk og 21,5 innskriverårsverk i Holmestrand, Fauske og Narvik

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • 650.000 objekter/ark med pressede planter (av totalt 850.000) gjensto å konvertere ved prosjektstart
  • Krysslister I: 90 "kladdebøker" som inneholder ca 2600 plantelister (totalt ca 2900 plantelister). Dette materialet fordeler seg på omkring 15 ulike personer, men over halvparten av materialet stammer fra Johannes Lid.
  • Krysslister II: 3400 krysslister (av totalt ca 4000)
  • Dagbøker vurderes registrert

Framdrift i 2000
Tilrettelagt og konvertert:
  • 82 706 herbarieark
  • 77 kladdebøker med 1924 plantelister
  • 170 krysslister med 24 934 plantefunn

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Ca. 62 000 herbarieark korrekturlest
  • 40 kladdebøker

3.4.9 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt paleontologi, "Oslofeltets fossiler"

Oppstart: 8. april 1999
Årsverk i 2000: 0,3 fagkonsulentårsverk og 0,5 innskriverårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • 11 500 enkeltfossiler skal registreres i prosjektperioden

Framdrift i 2000
Tilrettelagt og konvertert:
  • 5 250 gjenstander

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • 5 250 gjenstander

Ferdigstilling
Prosjektet ble ferdigstilt etter forutsetningene i mai 2000.

3.4.10 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt Zoologi

Oppstart: 1. mai 2000
Årsverk i 2000: 0,7 fagkonsulentårsverk og 0,9 innskriverårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Typesamlingen: ca. 2 000 objekter
  • Gresshopper o.a. (Orthoptera o.a.): ca. 3 000 objekter
  • Veps (Hymenoptera): ca. 150 000 objekter
  • Sommerfugler (Lepidoptera): ca. 100 000 objekter
  • Nebbmunner (Hemiptera): ca. 30 000 objekter
  • Nettvinger o.a. (Neuroptera o.a.): ca. 2 000 objekter
  • Biller (Coleoptera): ca. 200 000 objekter
  • Tovinger (Diptera): ca. 50 000 objekter
  • Totalt: ca. 537 000 objekter

Framdrift i 2000
Tilrettelagt (dvs. registrert manuelt på skjemaer):
  • Typesamlingen: Ikke påbegynt
  • Gresshopper o.a. (Orthoptera o.a.): ca. 3 000 objekter
  • Veps (Hymenoptera): ca. 1 000 objekter
  • Sommerfugler (Lepidoptera): ikke skjemaført
  • Nebbmunner (Hemiptera): ca. 10 000 objekter
  • Nettvinger o.a. (Neuroptera o.a.): Ikke påbegynt
  • Biller (Coleoptera):11 000 objekter
  • Tovinger (Diptera): Ikke påbegynt
  • Totalt: ca. 25 000 objekter

Konvertert:
  • Typesamlingen: 0 objekter
  • Gresshopper o.a. (Orthoptera o.a.): ca. 800 objekter
  • Veps (Hymenoptera): ca. 700 objekter
  • Sommerfugler (Lepidoptera): 0 objekter
  • Nebbmunner (Hemiptera): ca. 1 000 objekter
  • Nettvinger o.a. (Neuroptera o.a.): 0 objekter
  • Biller (Coleoptera): ca. 1 000 objekter
  • Tovinger (Diptera): 0 objekter
  • Totalt: ca. 3 500 objekter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Ferdigstilling er ikke påbegynt

Kommentar
Delprosjektet er nystartet og arbeidet stort sett med tilrettelegging av materiale i denne perioden.

3.4.11 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt arkeologi

Oppstart: 1. januar 1998
Årsverk i 2000: 2 fagkonsulentårsverk og 2,3 innskriverårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Tilvekstkatalogen: 5430 trykte/håndskrevne sider (ca. 4075 filsider-txt) og ca. 10-12.000 gjenstandsnumre som foreligger i delvis elektronisk form. (Samlingen rommer totalt ca. 22.000 tilvekstnumre)
  • Topografisk arkiv: Materialet som omfatter Nord-Trøndelag fylke: ca. 40 803 sider. En vil her ferdigstille kommune for kommune. Fylkeskommune og kommuner er med på å finansiere deler av prosjektet

Framdrift i 2000
Tilrettelagt:
  • Tilvekstene: Tagging av hovedkatalogen 1492 filsider-txt. Innsettelse av matrikkelnummer: 720 filsider.txt. Oppretting av 24 tidligere taggete filer i forhold til revidert DTD (754 taggete filsider)
  • Topografisk arkiv: Ca 11 881 sider
    I tillegg er sortering av brev igangsatt, og ca. 35 % (1,05 hyllemeter) er sortert

Konvertert:
  • Tilvekstene: Tagging av hovedkatalogen (2958 taggete filsider)
  • Innsettelse av matrikkelnumre i tilvekstteksten (720 filsider.txt)
  • Topografisk arkiv: Ca 4626 sider

Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
  • Tilvekstene: Stikkprøvekorrektur på ca. 400 taggete filsider. Rettet opp 200 taggete filsider.
    Korrektur og ferdigstilling av innkomstprotokollen (2100 tilvekstnumre).
    Oppretting av 24 tidligere taggete filer i forhold til revidert DTD (433 taggete filsider)
    Revisjon av Innkomstprotokollen. Oppløsning av feltet "funnsted" i feltene "lokalitet", "gårdsnavn" og "bruksnavn". (2100 tilvekstnumre)
  • Topografisk arkiv: Ca 3094 sider

Ferdigstilling
Tilvekstene: Alt materialet ble ferdig tagget i 2000. Korrektur og oppretting vil ferdigstilles i 2001.
Topografisk arkiv: Kommunene Levanger, Frosta, Steinkjer, Namsos, Leksvik og Stjørdal vil ferdigstilles i løpet av første halvår 2001.

3.4.12 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt naturhistorie

Oppstart: 1. januar 1999
Årsverk i 2000: 1,5 fagkonsulentårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Zoologi: Ferskvannsevertebrater: Hele samlingen består av 250 000 objekter med bunndyr og 150 000 objekter zooplankton
    Fiskeskjell og otolitter: Ca 100 000 objekter
    Fisk, objektsamling og forskningsdata: ca 25 000 objekter
  • Botanikk: Registrering av alle mosearter med rødlistestatus, ca 12 800 artsbelegg

Framdrift i 2000
Tilrettelagt:
  • Botanikk: Ca 5000 artsbelegg

Konvertert:
  • Zoologi: Ferskvansevertebrater: 28 363 objekter
    Fiskeskjell og otolitter: 2285 objekter
    Fisk: Data om 32 825 individer av ferskvannsfisk fra en rekke fiskeribiologiske undersøkelser ble registrert/overført fra eldre baser
  • Botanikk: 4130 artsbelegg

Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
Alt materialet som er registrert er korrekturlest og ferdigstilt

Ferdigstilling
Zoologi: Arbeidet med å få registrert inn mest mulig data fortsetter i 2001.
Botanikk: Alle rødlistearter av moser vil være ferdig registrert i løpet av første halvår 2001.

3.4.13 Tromsø Museum Universitetsmuseet, Delprosjekt kulturhistorie

Oppstart: 15. mars 1999
Årsverk i 2000: 1,5 fagkonsulentårsverk og 1,3 innskriverårsverk lokalt, 13 i Indre Finnmark og Nordland

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Foto: 31.000 dias fra samlingen til nyere kulturhistorie skal skannes inn og innholdsregistreres
  • Arkeologi: 6500 tilvekstnummer skal registreres og tagges

Framdrift i 2000
Tilrettelagt:
  • Foto: 18 000 dias
  • Arkeologi: Halvparten av materialet er kopiert for forsendelse til registreringsenhetene

Konvertert:
  • Foto: 18 000 dias er skannet inn, 12000 er registrert
  • Arkeologi: Ca 2000 tilvekstnummer er registrert

Korrekturlest og rettet opp:
  • Foto: 12 000 dias
  • Arkeologi: Ca 2000 tilveksnummer

Ferdigstilling
Fotoprosjektet til Fageininga for Nyere kulturhistorie (NYK) ble avsluttet 31/12 2000. Sentralene i Karasjok og Kautokeino vil fortsette registreringen første halvår 2001 for å få registrert ferdig alt materialet. Disse vil korrekturleses og bearbeides av fagavdelingen.
Fotobasen skal lanseres og åpnes for publikum i mai 2001.
Arkeologi: Materialet er ferdig registrert, og skal tagges og bearbeides videre i 2001.

3.4.14 Tromsø museum, Delprosjekt naturhistorie zoologi og geologi

Oppstart: 1. september1998
Årsverk i 2000: 1 fagkonsulentårsverk og 2 innskriverårsverk lokalt, samt 4 årsverk registrering ved UniReg Narvik

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Zoologi:
Coleoptera TSZC: 22 821 objekter
Lepidoptera TSZL: 25 000 objekter
Diptera TSZD: 25 505 objekter
Varia TSZX: 32 000 objekter
  • Geologi:
Bergarter, etc.: 13 243 objekter
24 000 særtrykk skal bibliografiregistreres

Framdrift i 2000
Tilrettelagt:
  • Zoologi:
Coleoptera TSZC: 250 objekter
Lepidoptera TSZL: 598 objekter
Diptera TSZD: 2 objekter
Varia TSZX: 1646 objekter
  • Geologi:
Bergarter, etc.: 2742 objekter
18 000 særtrykk

Konvertert:
  • Zoologi:
Coleoptera TSZC: 10 094 objekter
Lepidoptera TSZL: 2636 objekter
Diptera TSZD: 6060 objekter
Varia TSZX: 5738 objekter
  • Geologi:
Bergarter, etc.: 2467 objekter
14 660 særtrykk er registrert

Korrekturlest og rettet opp:
  • Zoologi:
Coleoptera TSZC: 10 094 objekter
Lepidoptera TSZL: 2636 objekter
Diptera TSZD: 6060 objekter
Varia TSZX: 5738 objekter
  • Geologi:
De registrert objektene i steinsamlingen skal korrekturleses av fagavdelingen.
18 452 særtrykk er ferdig korrekturlest og rettet opp

Ferdigstilling
Zoologi: registreringen fortsetter i 2001.
Geologi: Materialet ble ferdig registrert i 2000.

3.4.15 Tromsø museum, Delprosjekt naturhistorie, botanikk

Oppstart: 1. juli 1999
Årsverk i 2000: 1 fagkonsulentårsverk og 2,9 innskriverårsverk lokalt, 4 innskriverårsverk ved UniReg Narvik og Tjeldsund

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Karplanter: ca 150 000 objekter av totalt 230 000 objekter (ca 80 000 var allerede ferdigstilt ved oppstart)
  • Moser: ca. 28 500 objekter
  • Lav: ca 15 300 objekter
  • Alger: ca 3000 objekter
  • Sopp: ca 25 000 objekter
  • 89 feltdagbøker med datamatriser (Anslagsvis ca 150 000 karplantefunn)
  • Ca 50 andre feltdagbøker med vanlige plantelister
  • Ca 400 krysslister finnes i museets arkiv, men betydelige samlinger er lagret hos privatpersoner. Antall registrerbare krysslister er svært usikkert, antagelig 3- 5000.
  • Ca 7100 særtrykk

Framdrift i 2000
Tilrettelagt og konvertert:
  • Karplanter: 31 423 objekter
  • Moser: 199 objekter
  • Sopp: 1932 objekter
  • Feltdagbøker med datamatriser: 83
  • Særtrykk: 460

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Karplanter: 31 423 objekter
  • Moser: 199 objekter
  • Sopp: 1932 objekter
  • Feltdagbøker med datamatriser: 29
  • Særtrykk: 460

4 Publikasjoner

Publikasjoner, eksterne foredrag o.l. i regi av prosjektets medarbeidere:

  • Asbjørn Engevik jr og Sonja M. Innselset ved Bergen Museum, Delprosjekt arkeologi har i fellesskap gitt undervisning for hovedfag arkeologi. To dobbelttimer med tema "Databaser og arkeologi" og "Topark i digital form". Undervisningen var en del av introduksjonskurset for nye hovedfagsstudenter.
     
  • Maria Núñez og Hussain Hassan Gulaid ved Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav presenterte en poster om Museumsprosjektet ved XV Nordic Mycological Congress i Sogndal 7-12 september.
     
  • I løpet av året har Ole A. Hoel ved Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt paleontologi, "Oslofeltets fossiler" laget en oversikt med bilder av samtlige Mellom- og Overkambriske fossiler funnet i Norge, Sverige og Bornholm. Disse skal publiseres som en internett- eller cdrom-publikasjon fra Paleontologisk Museum.
     
  • Lars Ove Hansen ved Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt Zoologi var medredaktør for: Aarvik, L., Berggren, K. & Hansen, L.O. (Redaktører). Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. 194 sider. Juni 2000. ISBN 82-995095-1-3. Dette arbeidet som gir en fullstendig oversikt over Norges sommerfugler (2123 arter), og presenterer nyeste systematikk som samtidig vil danne standarden for den videre registreringen av denne insektordenen framover. Arbeidet er et samarbeid mellom Lepidopterologisk arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
     
  • Anne Birgitte Høy-Petersen ved Vitenskapsmuseet, Delprosjekt arkeologi holdt forelesning ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie, VM, NTNU om Museumsprosjektet og bruken av Internett i forbindelse med hovedfagsoppgaver 11. oktober.
     
  • Geir Arnesen ved Tromsø museum, Delprosjekt naturhistorie, botanikk har arrangert kurs i registrering av biologisk mangfold for Steigen kommune.
     
  • Christian-Emil Ore presenterte posteren «The National Database Project of Norwegian University Museums: The Museum Project» ved konferansen Digital Resources for the Humanities i Sheffield 10-12 september.
     
  • En poster om prosjektet ble også presentert ved TDWG 2000: Digitizing Biological Collections. Taxonomic Databases Working Group - Annual Meeting. Senckenberg Museum, Frankfurt, Germany, November 10-12, 2000.
     

Ved seminaret Trenger vi universitetsmuséene? i Oslo 21. september hadde prosjektets ansatte følgende innlegg:

  • Oddrun Rangsæter: «Museumsprosjektet - en introduksjon»
     
  • Geir Arnesen ved Tromsø museum, Delprosjekt naturhistorie, botanikk: «Lokal Agenda 21, oversikt over biologisk mangfold - et samarbeid mellom universitetsmuseene og lokalmiljøet»
     
  • Asbjørn Engevik jr ved Bergen Museum, Delprosjekt arkeologi: «Arkeoland - et ressursbibliotek for nordisk arkeologi. Hvordan tilrettelegging av samlingsinformasjon for undervisning og forskning»
     
  • Jon Holmen: «Den digitale fotobanken - en generell løsning for museenes fotosamlinger»
     
  • Christian-Emil Ore: «Museumsprosjektet - mot en felles databank for alle universitetsmuseene»

I tillegg fikk prosjektet en tosiders omtale i Tromsøflaket nr. 18, 7. desember.

5 Regnskapsoversikt 2000

Prosjektet har i løpet av året fått inn en del eksterne midler. Disse har stort sett blitt brukt til å øke aktiviteten under postene kvalitetssikring og konvertering av materiale. Midlene vi har fått til Arkeoland har gått til spesifiserte oppgaver.

REGNSKAP MUSEUMSPROSJEKTET 2000

UTGIFTER 2000

1. Prosjektledelse/administrasjon

lønn

941 536

 

drift/reiser

207 347

 

Sum:

1 148 883

     

2. Systemutvikling

lønn

1 338 143

 

drift/reiser

374 659

 

konsulenttjenester kjøp

112 591

 

Sum:

1 825 392

     

3. Kvalitetssikring

lønn

5 405 206

 

drift/reiser

408 492

 

konsulenttjenester kjøp

25 000

 

Sum:

5 838 698

     

4. Konvertering

lønn/egenandel sysselsettingstiltak

159 525

 

drift

757 348

 

Sum:

916 873

     

5. Arbeidsgiveravgift fra 98

 

160 000

     

6. Drift / kontor

 

300 000

     

Sum prosjektutgifter

 

10 189 845

     

     

FINANSIERINGSKILDER

   
 

Overført fra 1999

2 101 571

 

Egenandel UiO

1 280 448

 

Egenandel UiB

780 000

 

Egenandel NTNU

780 000

 

Egenandel UiTø

770 000

 

Egenandel HF, UiO

300 000

 

KUF 2000

3 500 000

 

Direktoratet for naturforvaltning

250 000

 

Arkeoland

400 000

Sum prosjektinntekter

 

10 162 019

     





Ansvarlig for denne siden - muspro@muspro.uio.no