1 Innledning

1.1 Historikk

Museumsprosjektet ble etablert våren 1998 som et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene. Målet er en IT-messig oppgradering av de norske universitetsmuseene. En ønsker dels å imøtekomme interne krav til gjenstandsforvaltning, feltarbeid, forskning og formidling, og dels eksterne krav fra forvaltningen og samfunnet for øvrig om tilgang til referansedataene. 1. juli 2001 gikk prosjektet over i fase 2. Prosjektets mål og metoder ble da definert gjennom en samarbeidsavtale undertegnet av rektorene ved de fire universitetene og direktørene ved de fem universitetsmuseene i Norge.

1.2 Målsetting

Målet for prosjektet er å lage felles, nasjonale databasesystemer for gjenstandshåndtering ved alle universitetsmuseene. Databasesystemene som utvikles, bør ideelt kunne håndtere all referanseinformasjon rundt gjenstandssamlingen i og utenfor museene.

Det kulturhistoriske materialet prosjektet arbeider med vil stort sett være ferdig registrert og lastet i basene når prosjektet avsluttes. Noen av de mindre naturhistoriske samlingene vil også være ferdig registrert, mens en med budsjetter på nivå med dagens ikke vil være i stand til å fullregistrere de store samlingene av naturhistorisk materiale.

Samarbeidsavtalen som regulerer prosjektets fase 2 gjelder fram til 31. desember 2005, og inneholder en intensjon om å opprette en etterorganisasjon fra 1. januar 2006.

1.3 Situasjonsbeskrivelse 2001

I 2000 hadde prosjektet 15 delprosjekter. Av disse ble to avsluttet ved årsskiftet, mens ett ble avsluttet i løpet av 2001. Ett delprosjekt, naturhistorie ved Vitenskapsmuseet, ble delt i to pr. 1. januar 2001. Med de midler prosjektet hadde til rådighet, har dette nivået vært i overkant av forsvarlig driftsnivå, og en har vært nødt til å kjøre med svært stramme tøyler for å få budsjettet til å holde.

I 2001 hadde en 3,6 årsverk programmerere, 13-14 delprosjekter med 21 fagkonsulenter på hel- eller deltid, og omlag 120 innskrivere på sysselsettingstiltak. Prosjektet har et godt samarbeid med arbeidsmarkedsetaten i de fire universitetsbyene og med UniReg-sentralene i Nord-Norge (se kap. 3.3). I tillegg har en ei registreringsgruppe i Holmestrand med 8 deltakere som arbeider i 80 % stilling.

Den sentrale administrasjonen har vært bemannet med en administrativ leder, en faglig leder (50 %), en koordinator for systemutviklergruppa (40 %) og en sekretær (80 %).

2 Organisasjon

Prosjektet har en egen sentral administrasjon underlagt en nasjonal styringsgruppe som ved siden av styreleder består av representanter for de fire universitetene. Styringsgruppen er oppnevnt av rektorene ved de fire universitetene.

Prosjektets systemutviklergruppe er lokalisert sammen med prosjektets sentrale administrasjon. På museene er det etablert delprosjekter med minst én fagkonsulent på hvert delprosjekt. Fagkonsulentene er ansvarlige for selve registreringsarbeidet og for å iverksette de faglige prioriteringene som blir gjort i fagmiljøene i forhold til arbeidet som skal utføres ved prosjektet. I tillegg er det for hvert delprosjekt utpekt en delprosjektansvarlig. Dette er en fast vitenskapelig ansatt ved museet som har det faglige ansvaret for kvaliteten på materialet som registreres i delprosjektet. Prosjektet sentralt sørger for at delprosjektene ved fagkonsulentene får tilført den registreringskapasiteten de trenger innenfor de økonomiske rammer som en har til rådighet.

UiO er vertsuniversitet for den sentrale administrasjonen og systemutviklergruppa.

2.1 Oversikt nasjonal styringsgruppe

Prosjektets nasjonale styringsgruppe består av en styrerepresentant fra hvert av universitetene, samt en styreleder. Hver styrerepresentant har en personlig vara fra det samme universitetet. Faglig leder og administrativ leder for prosjektet har møterett på styremøtene. Ny nasjonal styringsgruppe ble oppnevnt fra 1. juli 2001.

Nasjonal styringsgruppes sammensetning fra 1. juli 2001:

Styreleder:

Professor Bjarne Hodne

Medlemmene:
Universitetet i Bergen:

Bjarne Meidell (nestleder), førsteamanuensis, Bergen Museum

pers. vara Frode Storås, førsteamanuensis, Bergen Museum

Universitetet i Oslo:

Geir E. E. Søli, førsteamanuensis, NHM

pers. vara Susan Matland, seksjonssjef, UKM

Universitetet i Tromsø:

Geir Mathiassen, førsteamanuensis,Tromsø Museum

pers. vara Dikka Storm, konservator, Tromsø Museum

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet:

Solveig Bakken, kontorsjef, Vitenskapsmuseet

pers. vara Kurt Alterskjær, underdirektør, Vitenskapsmuseet

2.2 Oversikt prosjektansatte

Sentraladministrasjonen

Christian-Emil Ore, faglig leder
Oddrun Rangsæter, administrativ leder (50 % permisjon fra 1.4.)
Øyvind Eide, vikar administrativ leder (50 % fra 1.4.)
Jon Holmen, koordinator programmerergruppa (40 %)
Sylvia Foss, prosjektsekretær (80 % til 1.6.)
Anne Mette Austmyr, vikar prosjektsekretær (80 % 21.5.-31.8.)
Jørild Haugen, vikar prosjektsekretær (80 % fra 1.9.)

Systemutviklergruppa

Stein Olsen
Jarle Stabell (60 %)
Øyvind Eide (vikarierte 50% som adm. leder fra 1.4.)
Ellen Jordal

Fagkonsulentene

Geir Arnesen, Delprosjekt botanikk, Tromsø Museum
Robert Bergersen, Delprosjekt zoologi og geologi, Tromsø Museum
Charlotte Sletten Bjorå, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (3,5 mnd.)
Marc Daverdin, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet (50 %)
Per Djursvoll, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum (fra 1.2.)
Asbjørn Engevik jr., Delprosjekt arkeologi, Bergen Museum (til 31.7.)
Hussain Hassan Gulaid, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo
Lars-Ove Hansen, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (100 % 1.1.-31.1., 75 % fra 1.2.)
Merete Moe Henriksen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Anne Birgitte Høy-Petersen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Karstein Hårsaker, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet (fra 28.5.)
Sonja Innselset, Delprosjekt arkeologi, Bergen Museum (til 30.6.)
Kristin Iveland, Delprosjekt etnografi, UKM Oslo (til 31.3.)
Birgit Edith Kanz, Delprosjekt botanikk, Bergen Museum (fra 1.12.)
Tor Knudsen, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet (til 27.5.)
Jon Anders Kongsrud, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum (50 %)
Louise Lindblom, Delprosjekt botanikk, Bergen Museum (til 30.11.)
Anders Lyngstad, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (fra 1.9.)
Bjørn Petter Løfall, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo (4,4 mnd.)
Lene Martinsen, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (3,4 mnd.)
Christian Meidell, Delprosjekt geologi, Bergen Museum (100 % til 31.3., 50 % 1.4.-31.5.)
Heidi Myklebost, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (7,8 mnd.)
Oddvar Pedersen, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (11 mnd.)
Tommy Prestø, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (50 %)
Heidi Solstad, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (8,5 mnd.)
Åse Sørgård, Delprosjekt kulturhistorie, Tromsø Museum
Leif Aarvik, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (fra 1.4.)

3 Aktiviteten i Museumsprosjektet 2001

3.1 Administrasjon - ledelse

Museumsprosjektets formål er å etablere felles databasesystemer for de fem universitetsmuseene.Dette vil blant annet gjøre det mulig å hente frem informasjon som om de fem museene hadde felles samlinger. I perioden 1998-2000 ble arbeidet regulert av formuleringene i en søknad til KUF sendt fra UiO på vegne av de fire universitetsdirektørene i juni 1997.

I 2000 ble det avholdt møter med universitetsledelsene med sikte på å få til en forlengelse av prosjektarbeidet og sikre en permanent ivaretagelse av databasene. Dette arbeidet ble avsluttet våren 2001 ved at det ble utarbeidet et utkast til en samarbeidsavtale mellom de fire universitetene og de fem universitetsmuseene. Avtalen ble sendt på høring til universitets- og museumsledelsene. Etter en avsluttende behandling i Nasjonalt utvalg for universitetsmuseene under Universitets- og høgskolerådet, ble den reviderte avtalen undertegnet av universitetenes rektorer og museumslederne. Samarbeidsavtalen regulerer prosjektet i perioden 2001-2005 og den forutsetter at det ved utgangen av 2004 er utarbeidet en ordning for en permanent driftsorganisasjon for samlingsdatabasene.

Prosjektledelsen deltok i det KUF-oppnevnte utvalget for å utrede en nasjonal artsdatabank.

3.2 Arbeidet i IT-gruppen

Arbeidet i IT-gruppen var i 2001 konsentrert om å ferdigstille en gjenstandsdatabase for arkeologi, kollekt-database for botanikk, ny versjon av databasesystemet for de topografiske arkivene, databaser for håndtering av fotografier, og et felles rammeverk for alle databasetypene.

En har arbeidet med å utvikle fellessystemer for håndtering av de digitale objektenes plassering i tid og rom. Dette vil også inkludere en profesjonell GIS-modul og et felles stedsregister. Dette arbeidet skjer i stor grad ved utvikling av prototyper tilknyttet et enkelt fagområde. Slike prototyper generaliseres så og inkluderes i det felles rammeverket. Dette gjør det mulig å se de ulike samlingene i sammenheng, ved at felles objekttyper defineres og samme dataobjekt således kan inngå i flere ulike samlinger.

I tillegg har en arbeidet med å lage rutiner og opplegg for sikker langtidslagring av digitale datasett. Disse oppgavene utføres i samarbeid med Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon. I 2001 begynte også driften av databasene å bli en merkbar belastning for gruppen.

Arkeologi

I utviklingen av arkeologidatabasen har det vært et tett samarbeidet med Kaupang-prosjektet og Oldsaksamlingen ved UiO. Databaseløsningen har også vært til uttesting i Bergen. På slutten av 2001 ble Melkøya-prosjektet ved UiT involvert. Datasystemet er nå i bruk i de to prosjektetene og ved Oldsaksamlingen. I 2002 vil det bli tatt i bruk ved Bergen Museum. En stor oppgave videre vil være å samle alle de eksisterende mindre databasene i det nye systemet.

I løpet at året har en ekstrahert data fra hovedkatalogen ved Oldsaksamlingen fra SGML. En arbeider også med å konvertere og integrere eldre databaser inn i systemet. Arbeidet har avdekket feil ved dataene som har blitt rettet opp i forbindelse med konverteringsarbeidet.

I 2001 har det også blitt utviklet en ny versjon av databasesystemet for de topografiske arkivene i de arkeologiske samlingene. Dette var nødvendig for å tilfredsstille nye spesifikasjoner fra Vitenskapsmuseet, slik at applikasjonen blir bedre tilpasset det daglige arbeidet ved museet, og for å tilpasse systemet til det nye felles rammeverket.

Botanikk

Våren 2001 ble første utgave av registreringsapplikasjonen for mose-kollekter ferdigstilt. Den ble tatt i bruk ved Tromsø Museum i slutten av mai. Det ble foretatt visse justeringer utover høsten, og en ny, forbedret versjon ble tatt i bruk i desember.

Høsten 2001 ble første utgave av registreringsapplikasjonen for karplanter ferdigstilt. Den ble tatt i bruk ved karplanteherbariet ved Bergen Museum i månedsskiftet november/desember. Etter en del feilretting og nødvendige justeringer, ble den eldre karplantedatabasen ved Tromsø Museum konvertert til det nye systemet. All registrering av karplantekollekter i Tromsø og Bergen skjer nå i det nye systemet.

Det er lagt vekt på at botanikkapplikasjonen skal kunne takle alle de fem hovedområdene: alger, karplanter, lav, sopp og moser. En tar sikte på å konvertere soppdataene ved NHM i Oslo til det nye systemet tidlig i 2002.

Arbeidet med å konvertere de ulike samlingene inn i ett felles system har som ventet avdekket problemer med ulike referanselister med hensyn på personer og steder. Når det gjelder takson-navn har det de siste 10 årene blitt gjort et grundig og kontinuerlig standardiseringsarbeid, ikke minst for karplantene, slik at registerne er konsistente selv om registreringen har vært spredd på ulike enkeltapplikasjoner.

I 2002 har vi planlagt å konvertere alle de eksisterende botaniske databasene til det nye databasesystemet.

Zoologi

Registreringsapplikasjonen for zoologi er basert på botanikk-applikasjonen. En har prøvd så langt som råd er å ha en felles applikasjon med logikkstyrte varianter, men det ser ut til at en foreløpig må operere med to hovedversjoner, en for botanikk og en for zoologi. Dette skyldes nok mer fagenes tradisjoner enn basale vitenskapelige forskjeller i de to deldisiplinene av biologisk samlingsarbeid. Arbeidet med de ulike botaniske variantene har gjort at arbeidet med zoologi-applikasjonen har blitt forsinket, men en tar sikte på å starte uttesting av ut en versjon for entomologi (insekter) ved NHM i Oslo tidlig i 2002.

En planlegger å starte importen av de eksisterende zoologiske databasene til det nye databasesystemet i 2002. I motsetning til situasjonen i botanikk eksisterer det et stort antall ulike databaseløsninger for zoologi. Dette gjør konverteringen av de eksisterende smådatabasene til en mer arbeidskrevende oppgave.

Kulturhistoriske fotosamlinger

Alle avdelinger ved universitetsmuseene, naturhistoriske så vel som kulturhistoriske, har fotografiske samlinger. Flere av fotosamlingene, for eksempel ved de arkeologiske avdelingene i Oslo og Bergen, har flere hundre tusen fotografier hver.

I 2001 startet arbeidet med å utvikle en felles databaseløsning for ulike digitale versjoner av bilde- og lydmateriale i samarbeid med Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon. Intensjonen er at hvert enkelt digitale objekt skal kunne inngå i ulike databaser og publikasjoner. Dette grensesnittet gjør det også enkelt å etablere digitale utstillinger på Internett.

Den allerede eksisterende fotodatabasen for Avdeling for nyere kulturhistorie (NYK) ved Tromsø Museum ble etter avdelingens ønske brukt som en fullskala testbase. 1. oktober ble fotoutstillingen offisielt åpnet med om lag 50 000 fotografier tilgjengelige. Responsen var formidabel med 150 000 filnedlastninger i døgnet den første tiden. Databasen har nå stabilisert seg på rundt 25 000 nedlastninger i døgnet. NYKs fotoarkiv har gitt prosjektet verdifull kunnskap, både faglig og teknisk. NYK, Tromsø Museum og Universitetet i Tromsø er svært fornøyde med den positive publisiteten dette delprosjektet har generert.

Sikker langtidslagring

Etter lengre diskusjoner med USIT ved UiO har en også kommet frem til et system for sikker langtidslagring av vitenskapelige datasett i digital form, herunder dokumentasjonsfoto fra de ulike fagområdene. USIT har valgt å se på dette som en nødvendig fellestjeneste som burde være nasjonal på linje med tungregning og andre fellestjenester innen vitenskapelig databehandling. Arbeidet med sikker langtidslagring av museumsdataene og andre vitenskapelige datasett ser derfor ut til å ha kommet inn på et trygt spor.

Felles rammeverk

Museumsprosjektet lager databaser for en lang rekke objekt- og gjenstandstyper. Det er svært viktig å kunne sikre tverrfaglige søk og å gjenbruke databasemoduler. Museumsprosjektet har derfor gjennom flere år samarbeidet med Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon med å lage et felles rammeverk for de ulike deldatabasene. I 2000 ble første versjon av en felles metadatabase som syr de ulike databasene sammen ferdigstilt. I 2001 ble den videreutviklet. Det ble laget et generisk og brukervennlig grensesnitt der den enkelte bruker får frem de databasene vedkommende har adgang til. Den enkelte bruker kan selv skreddersy grensesnittet ut fra egne ønsker og behov. Fellessystemet ble testet mot data fra PRIMUS-databasen ved Norsk Folkemuseum. Konklusjonen er at det felles rammeverket er godt egnet som et grensesnitt mot den planlagte samkatalogen for museer som sorterer under Kultur- og Kirkedepartementet.

Samarbeid med eksterne enheter

Ved siden av at Museumsprosjektet har diskutert og prøvd ut mulighetene for samkjøring med PRIMUS-systemet som nå drives av Museenes datatjeneste under Norsk museumsutvikling, har vi fortsatt samarbeidet med NIKU og Riksantikvaren om registeret over automatisk fredede fornminner. Det er innledet et foreløpig samarbeid med Statens historiska museum i Stockholm med formål å lage et formelt utviklingssamarbeid for gjenstandsdatabaser. Videre har den felles gruppen med Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon innledet et formelt samarbeid med Nasjonalbiblioteket om tekstdatabaser. Museumsprosjektet deltar i ICOMs internasjonale fagkomité CIDOCs arbeid med å utvikle en ISO-godkjent datamodell for museer. Prosjektet deltar også i det treårige EU-prosjektet ARENA (Archaeological Records of Europe - Network Access) under Culture 2000-programmet. Prosjektet koordineres av Archaeology Data Service ved University of York og har ellers partnere i Danmark, Romania, Polen og Island. Søknaden ble levert i mai 2001 og prosjektet startet i desember 2001.

3.3 Registrering

Prosjektet har tilsatt fagpersoner som står ansvarlig for tilrettelegging og kvalitetssikring av materialet, men selve registreringsarbeidet utføres gjennom et omfattende samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsledige på ulike tiltak er engasjert via arbeidsmarkedsetaten og får arbeidstrening gjennom prosjektet. Prosjektet har i 2001 hatt omlag 40 tiltaksplasser rundt om på museene, der de arbeidsledige arbeider i fagmiljøene. I tillegg har vi i samarbeid med Aetat i Holmestrand og folkeuniversitetet i Horten og Holmestrand en registreringsgruppe i Holmestrand med 8 personer lønnet av arbeidsmarkedsetaten i 80 % stilling. De registrerer for prosjektet fire dager i uka og får kurs en dag. Størstedelen av arbeidsmarkedstiltakene som prosjektet benytter seg av finnes imidlertid i Nord-Norge ved de såkalte UniReg-sentralene i Indre Finnmark, Narvik-området og Indre Salten. Tiltaksplassene ved UniReg-sentralene er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunen og arbeidsmarkedsetaten, og organiseres i samarbeid med UiOs Seksjon for etter- og videreutdanning og fjernundervisning (UNIVETT). De som blir engasjert via sentralene får tilbud om videreutdanning i 50 % av arbeidstiden, mens de får arbeidstrening ved å registrere for Museumsprosjektet de resterende 50 %.

Dessverre ble alt UniReg-arbeid i Nordland nedlagt ved vårsemesterets slutt, slik at en i høstsemesteret kun hadde sentraler i Indre Finnmark. Vi arbeider kontinuerlig for å skaffe nye sentraler, både i Nordland og andre steder, men foreløpig uten hell. Ved sentralene i Indre Finnmark er det engasjert omlag 35 personer. Til sammen har prosjektet ved utgangen av 2001 tilgang til omlag 23 årsverk registrering utenfor museene. Registreringsenhetene er et positivt innslag i distriktene der folk får tilbud om etter- og videreutdanning uten å måtte flytte. Gjennom registreringsarbeidet opparbeides det god arbeidstrening med moderne verktøy og god datakompetanse blant deltagerne, samt innsikt i de ulike fagområdene det arbeides med.

I tillegg til de positive ringvirkningene dette medfører for distriktene får universitetene gjennom arbeidet som utføres i Museumsprosjektet tilbud om "gratis" registreringskapasitet. Alt skriftlig materiale, slik som arkiver, funndagbøker, krysslister og referanselitteratur, registreres ved sentralene. Dette gjelder også referanseinformasjon der innskriverne baserer innskrivingen på digitale bilder. I tillegg har Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter på Tøyen valgt å sende det originale herbariematerialet til registrering i Fauske og i Holmestrand. Denne ordningen medfører et betydelig arbeid i delprosjektet med pakking og forsendelser av store mengder materiale, men den gir mulighet for større registreringsvolum enn om en bare hadde brukt tiltaksplasser lokalt. Når det gjelder gruppa i Holmestrand har dette fungert bra, mens en må konkludere med at sentralen i Fauske var plassert for langt fra delprosjektet til at en slik registrering var hensiktsmessig.

3.4 De enkelte delprosjektene

Ved starten av 2001 hadde prosjektet 14 delprosjekter. Dette inkluderer etnografi ved UKM som brukte tre månedsverk til avslutning av arbeidet i Museumsprosjekt. Det inkluderer også to delprosjekter på naturhistorie ved Vitenskapsmuseet der det i 2000 kun var ett, og et annet delprosjekt som ble avsluttet i 2001. Flere delprosjekter har skiftet fagkonsulenter i løpet av året; alle fagkonsulentene er midlertidig ansatt, noe som fører til en viss «gjennomtrekk» ved at de slutter når de får muligheter til permanente jobber.

Ved alle fagavdelingene, spesielt de naturhistoriske, gjøres det en stor innsats av de fast ansatte med prosjektrelatert materiale, alt fra tilrettelegging til korrekturlesing. Noen fagmiljøer har også definert Museumsprosjektarbeid som pliktarbeid, f.eks. for stipendiater. I tillegg stiller alle fagmiljøene med en delprosjektansvarlig som er faglig ansvarlig for materialet som konverteres i prosjektet.

3.4.1 Bergen Museum, Delprosjekt arkeologi

Oppstart: 1. august 1998
Årsverk i 2001: 1,1 fagkonsulentårsverk og 11 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Digitalisering av fotomateriale ved Bergen Museum blir gjort av en person tilknyttet fotoavdelingen gjennom arbeidsmarkedstiltak.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Topografisk arkiv: omlag 20 000 sider Topografisk arkiv: korrektur av 105 000 sider skannet inn i Dokumentasjonsprosjektet Helleristningsarkivet: omlag 7000 kort, 15 000 dias, flere hundre kalkeringer Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 950 sider Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: omlag 3000 sider Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): omlag 220 000 bilder Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): 32 sider

Framdrift i 2001
Tilrettelagt:

Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: 10 000 sider Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: omlag 3000 sider.

Konvertert:

Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: 1135 sider Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): 11 092 bilder Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 400 sider Skannet tidsskriftet Urda: 950 sider Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: omlag 500 sider

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: 1135 sider Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 410 sider Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: omlag 500 sider Leica-samlingen: 29 bilder (test)

Fagkonsulentene har ellers utført ulike opprettingstiltak i den elektronisk versjonen av de arkeologiske tilvekstene som forberedelse til den nye felles arkeologiske gjenstandsdatabasen.
 

3.4.2 Bergen Museum, Delprosjekt zoologi

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2001: 1,4 fagkonsulentårsverk og 4 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
8 ansatte ved fagavdelingen er involvert i arbeidet ved delprosjektet.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Vertebrater:	35200 enheter
Osteologi:	30 jordfunn med omlag 20 670 enheter og 3279 enheter melketenner
Entomologi:	420 000 tørrpreparater 49 500 spritkonserverte enheter 7 131 mikroskoppreparater 1 224 "galler og miner" + nytt materiale
Evertebrater:	152 000 enheter + ny tilførsel
Prosjektmateriale: høyt antall i kontinuerlig vekst Internasjonal systematikk: 11 000 enheter Feltkursnotater: 7253 enheter Litteraturregistrering: ukjent antall

Framdrift i 2001
Tilrettelagt og konvertert:

Vertebrater:	Alt materialet er ferdig konvertert
Osteologi:	2981 enheter melketenner
Entomologi:	5538 tørrpreparater 3500 spritkonserverte enheter 5648 mikroskoppreparater
Evertebrater:	omlag 30 000 enheter
Prosjektmateriale: 20 255 enheter Internasjonal systematikk: Ferdig Feltkursnotater: 7253 enheter Litteraturregistrering: omlag 5000 enheter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

Vertebrater:	Alt materialet er ferdigstilt
Osteologi:	Ferdigstilling av melketenner er utsatt inntil videre.
Entomologi:	omlag 7000 tørrpreparater omlag 25 000 spritkonserverte enheter omlag 5000 mikroskoppreparater
Evertebrater:	omlag 20 000 enheter
Prosjektmateriale: 20 255 enheter Internasjonal systematikk: Ferdig Feltkursnotater: 7253 enheter Litteraturregistrering: omlag 5000 enheter

En betydelig utfordring fremover blir tyding av gamle protokoller og etiketter, samt håndtering av skjørt materiale (for eksempel tørrsamling av insekter). Innskriverne vil være avhengige av tett oppfølging fra fagkonsulenten.
 

3.4.3 Bergen Museum, Delprosjekt geologi

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2001: 0,3 fagkonsulentårsverk og 0,8 innskriverårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

30 683 bergartsprøver skal konverteres

Framdrift i 2001
Tilrettelagt og konvertert

6586 bergartsprøver

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Alt registrert materiale er korrekturlest og rettet opp

Ferdigstilling
Prosjektet ble avsluttet 31. mai 2001
 

3.4.4 Bergen Museum, Delprosjekt botanikk

Oppstart: 1. oktober 1999
Årsverk i 2001: 1 fagkonsulentårsverk og 1 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
To ansatte ved fagavedelingen var behjelpelige med prosjektrelaterte oppgaver.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Sopp:	omlag 12 850 objekter
Lav:	89 500 objekter, hvorav 40 000 var registrert før prosjektstart.
Karplanter:	omlag 550 000 objekter

Framdrift i 2001
Tilrettelagt og konvertert

Sopp:	omlag 10 850 objekter
Lav:	omlag 900 objekter
Karplanter:	omlag 300 objekter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

Sopp:	omlag 10 850 objekter
Lav:	omlag 900 objekter

Ferdigstilling
Museumsprosjektets arbeid i Fennoskandisk lavsamling ble avsluttet i juli 2000. Arbeidet med sopp ble avsluttet i november 2001. En vil fremover konsentrere seg om karplantesamlingen.
 

3.4.5 Universitetets kulturhistoriske museer UiO, Delprosjekt etnografi

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2001: 0,3 fagkonsulentårsverk

Selve registreringen i prosjektet ble avsluttet i år 2000. De tre månedsverkene i 2001 ble brukt til å sluttføre koblingen av digitale faksimiler av de ulike katalogene til postene i databasen. Videre bearbeiding av materialet vil gjøres av UKM i samarbeid med Museumsprosjektet.
 

3.4.6 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2001: 1,4 fagkonsulentårsverk og 9,3 innskriverårsverk lokalt

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen tatt aktivt del i prosjektrelaterte oppgaver.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Sopp:	omlag 225 000 objekter + ukjent antall soppfunn fra skriftlige kilder
Lav:	omlag 210 000 objekter + ukjent antall lavfunn fra skriftlige kilder

Framdrift i 2001
Tilrettelagt:
Ingen spesiell tilrettelegging for innskriving foregår i lav- og soppherbariene. Materialet er tilrettelagt på forhånd i museumssystemet.

Konvertert:

Sopp:	omlag 19 500 objekter
Lav:	omlag 35 000 objekter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Alt som er konvertert er ferdigstilt.
 

3.4.7 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter

Oppstart: 1. juni 1999
Årsverk i 2001: 1,9 fagkonsulentårsverk og 9,5 innskriverårsverk i Holmestrand, Fauske og Narvik

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har stilt med til sammen ett årsverk korrekturlesere. Ansatte ved fagavdelingen har i tillegg deltatt aktivt i arbeidet i delprosjektet.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

650.000 objekter/ark med pressede planter (av totalt 850.000) gjensto å konvertere ved prosjektstart Krysslister I: 90 "kladdebøker" som inneholder omlag 2600 plantelister (av totalt omlag 2900 plantelister). Dette materialet fordeler seg på omkring 15 ulike personer, men over halvparten av materialet stammer fra Johannes Lid. Krysslister II: 3400 krysslister (av totalt omlag 4000) Dagbøker vurderes registrert

Framdrift i 2001
Tilrettelagt og konvertert:

63 103 herbarieark 3 kladdebøker med 31 plantelister og 6893 plantefunn 1473 krysslister med 211 487 plantefunn

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

72 239 herbarieark korrekturlest Krysslistematerialet er delvis korrekturlest

3.4.8 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt Zoologi

Oppstart: 1. mai 2000
Årsverk i 2001: 1,6 fagkonsulentårsverk og 2 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Delprosjektansvarlig har arbeidet omlag 0,8 månedsverk for Museumsprosjektet.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Typesamlingen: omlag 2 000 objekter Gresshopper o.a. (Orthoptera o.a.): 5 404 objekter Veps (Hymenoptera): omlag 150 000 objekter Sommerfugler (Lepidoptera): omlag 100 000 objekter Nebbmunner (Hemiptera): omlag 30 000 objekter Nettvinger o.a. (Neuroptera o.a.): omlag 2 000 objekter Biller (Coleoptera): omlag 200 000 objekter Tovinger (Diptera): omlag 50 000 objekter Totalt: omlag 540 000 objekter

Framdrift i 2001
Tilrettelagt (dvs. registrert manuelt på skjemaer):

Omlag 70 000 objekter

Konvertert:

Omlag 60 000 objekter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

Omlag 10 000 objekter

3.4.9 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt arkeologi

Oppstart: 1. januar 1998
Årsverk i 2001: 1 fagkonsulentårsverk (finansiert av Museumsprosjektet) og 3 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
I tillegg til vanlige støttefunksjoner har museet skaffet finansiering til 1 fagkonsulentstilling i tillegg til stillingen finansiert gjennom Museumsprosjektet. Museet har også finansiert 3 månedsverk korrekturlesing.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Tilvekstkatalogen: 5430 trykte/håndskrevne sider (omlag 4075 filsider-txt) og omlag 10-12 000 gjenstandsnumre som foreligger i delvis elektronisk form. (Samlingen rommer totalt omlag 22 000 tilvekstnumre) Topografisk arkiv: Materialet som omfatter Nord-Trøndelag fylke: omlag 40 803 sider. En vil her ferdigstille kommune for kommune. Fylkeskommune og kommuner er med på å finansiere deler av prosjektet Fotoarkivet: omlag 16 600 kartotekskort, 3 håndskrevne kataloger (omlag 200 sider), 29 skuffemeter negativer/positiver/dias

Framdrift i 2001
Tilrettelagt:

Tilvekstene:    Tagging av hovedkatalogen: 183 filsider-txt.    Tagging av særsamlinger: 123 filsider-txt. Topografisk arkiv: omlag 9044 sider.    I tillegg kommer sortering av brev og kart i kartskap, opplysninger i tilvekstarkiv    og avisutklipp i presseklipparkiv. Fotoarkivet: Skanning av omlag 8600 kartotekkort.

Konvertert:

Tilvekstene:    Tagging av hovedkatalogen: 183 taggete filsider-txt.    Tagging av særsamlinger: 123 filsider-txt.    Registrering av Innkomstprotokollen 1999-2001: 163 tilverkstnumre Topografisk arkiv: omlag 15 500 sider Fotoarkivet: Skanning av omlag 8600 kartotekkort.

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

Tilvekstene:    1. korrektur 1842 taggete filsider.    2. korrektur 334 taggete filsider.    Rettet opp 668 taggete filsider.    Korrektur av Innkomstprotokollen 1999-2001 (163 tilvekstnumre).    Korrekturlest 123 filsider-txt. av særsamlinger.    Korrektur av tagging av funnstedsopplysninger for 50 årganger (2329 taggete    filsider). Topografisk arkiv: omlag 18 065 sider

Ferdigstilling
Tilvekstene: Alt materialet vil ferdigstilles i løpet av 2002.
Topografisk arkiv: Hele Nord-Trøndelag vil ferdigstilles i løpet av 2002.
 

3.4.10 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt botanikk

Oppstart: 1. januar 1999*)
Årsverk i 2001: 1,5 fagkonsulentårsverk og 2,6 innskriverårsverk

*) Delprosjektet som rapporteres her har en annen målsetting enn det som tidligere år har vært rapportert som delprosjekt «Vitenskapsmuseet, Naturhistorie - botanikk». I 1999-2000 var tiltaket skissert under delprosjektet: «dataregistering av rødlista mosearter og regionale ansvarsarter av moser». Denne oppgaven ble fullført i februar 2001. Delprosjektets målsetting for perioden 2001-2005 er «å dataoverføre herbariesamlingene ved TRH (belegg, krysslistedata, artsdata fra dagbøker, notater/rapporter, relevante publikasjoner)» etter spesifisert virksomhetsplan.

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har lagt ned omlag 1 årsverk i prosjektrelaterte oppgaver og støttefunksjoner.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Omlag 315 000 belegg

Framdrift i 2001
Tilrettelagt:

Omlag 45 000 belegg

Konvertert:

39 268 belegg

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

39 268 belegg

3.4.11 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt zoologi

Oppstart: 1. januar 1999
Årsverk i 2001: 1,5 fagkonsulentårsverk og 1 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har lagt ned omlag 1,6 årsverk i prosjektrelaterte oppgaver og støttefunksjoner.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Ferskvannsinvertebrater: Hele samlingen består av 250 000 objekter med bunndyr og 100 000 objekter zooplankton Marine invertebrater: 350 000 objekter Fiskeskjell og otolitter: 2307 bunker Fisk, objektsamling og forskningsdata: omlag 95 000 objekter Terrestriske invertebrater: omlag 162 000

Framdrift i 2001
Konvertert:

Ferskvannsinvertebrater: 24 413 objekter Marine invertebrater: 1283 objekter Fiskeskjell og otolitter: Ferdig Fisk: Data om 16 505 individer av ferskvannsfisk fra en rekke fiskeribiologiske undersøkelser ble registrert + 7466 observasjoner av mageinnhold + 2191 objekter fra våtsamlingen Terrestriske invertebrater: 23 238 objekter

Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
Alt materialet som er registrert er korrekturlest og ferdigstilt
 

3.4.12 Tromsø Museum Universitetsmuseet, Delprosjekt kulturhistorie

Oppstart: 15. mars 1999
Årsverk i 2001: 1 fagkonsulentårsverk og 5 innskriverårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Foto: 31.000 dias fra samlingen til nyere kulturhistorie skal skannes inn og innholdsregistreres. Arbeidet i Museumsprosjektet ble avsluttet 31/12 2000. Arkeologi: omlag 6250 tilvekstnummer skal skrives inn og omlag 11 250 skal tagges.

Framdrift i 2001
Tilrettelagt:

Arkeologi:    Alt materialet var tilrettelagt.

Konvertert:

Arkeologi:    Skrevet inn omlag 1000 tilvekstnumre    Tagget omlag 5400 tilvekstnumre

Korrekturlest og rettet opp:

Arkeologi:    Tekstkorrektur lest på omlag 750 tilvekstnumre    Taggekorrektur lest på omlag 4500 tilvekstnumre

Ferdigstilling
Foto: Arbeidet i Museumsprosjektet ble avsluttet 31/12 2000
Arkeologi: Materialet er ferdig registrert, og tagges og bearbeides videre i 2002.
 

3.4.13 Tromsø museum, Delprosjekt zoologi og geologi

Oppstart: 1. september 1998
Årsverk i 2001: 1 fagkonsulentårsverk og 1 innskriverårsverk

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Zoologi:    Coleoptera TSZC: 23 000 objekter    Lepidoptera TSZL: 24 000 objekter    Diptera TSZD: 25 676 objekter    Varia TSZX: 32 000 objekter    Særtrykk TSZS: 15-30 000 (bibliografiregistrering) Geologi:    Bergarter, etc.: 23 783 objekter    Særtrykk TSGS: 25 000 (bibliografiregistrering)

Framdrift i 2001
Tilrettelagt:

Zoologi:    Coleoptera TSZC: 187 objekter    Lepidoptera TSZL: 10 000 objekter    Diptera TSZD: 171 objekter    Varia TSZX: 379 objekter    Særtrykk TSZS: 7294 Geologi:    Bergarter, etc.: 252 objekter    Særtrykk TSGS: 2065

Konvertert:

Zoologi:    Coleoptera TSZC: 187 objekter    Lepidoptera TSZL: 9535 objekter    Diptera TSZD: 171 objekter    Varia TSZX: 379 objekter    Særtrykk TSZS: 7294 Geologi:    Bergarter, etc.: 3179 objekter    Særtrykk TSGS: 2065

Korrekturlest og rettet opp:

Zoologi:    Coleoptera TSZC: 187 objekter    Lepidoptera TSZL: 9535 objekter    Diptera TSZD: 171 objekter    Varia TSZX: 379 objekter    Særtrykk TSZS: 3510 Geologi:    De registrert objektene i steinsamlingen skal korrekturleses av fagavdelingen.    Særtrykk TSGS: 5113

Ferdigstilling
Zoologi: Alt i alt gjenstår omlag 2 fagkonsulentårsverk på insektene dersom arbeidet skulle fullføres i samme stil som til nå, og forutsatt at alt av registrerbare insekter skal registreres, ordnes og etiketteres av fagkonsulent.
 

3.4.14 Tromsø museum, Delprosjekt botanikk

Oppstart: 1. juli 1999
Årsverk i 2001: 1 fagkonsulentårsverk og 8 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Ansatte ved fagavdelingen har til sammen lagt ned 1,5 årsverks i registrering og kvalitetssikring.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

Karplanter:	omlag 140 000 objekter av totalt 230 000 objekter (omlag 80 000 var allerede ferdigstilt ved oppstart)
Moser:	omlag 29 100 objekter
Lav:	omlag 15 800 objekter
Alger:	omlag 3000 objekter
Sopp:	omlag 24 400 objekter
124 feltdagbøker med datamatriser (Anslagsvis omlag 190 000 karplantefunn) Omlag 50 andre feltdagbøker med vanlige plantelister Omlag 400 krysslister finnes i museets arkiv, men betydelige samlinger er lagret hos privatpersoner. Antall registrerbare krysslister er svært usikkert, antagelig 3-5000. Omlag 7100 særtrykk

Framdrift i 2001
Tilrettelagt og konvertert::

Karplanter: 14 505 objekter Moser: 8250 objekter Sopp: 1105 objekter Feltdagbøker med datamatriser: 41 Særtrykk: 1500

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

Karplanter: 14 505 objekter Moser: 8250 objekter Sopp: 1105 objekter Feltdagbøker med datamatriser: 36 Særtrykk: 1500

4 Publikasjoner

Publikasjoner, eksterne foredrag o.l. i regi av prosjektets medarbeidere:

• Sonja Innselset ved Bergen Museum, Delprosjekt arekologi har gitt undervisning for hovedfag arkeologi. To dobbelttimer med tema "Databaser og arkeologi" og "Topark i digital form". Undervisningen var en del av introduksjonskurset for nye hovedfagsstudenter.
   
• Førstekonservator Einar Timdal ved NHM, Botanisk museum, Lavherbariet ble invitert til og deltok i en 4-dager konferanse i Pruhonice, Tsjekia: Plantae Europa III. Her presenterte han Norsk lavdatabase og krysslistesystemet for lav.
   
• Reidar Elven og Oddvar Pedersen ved NHM, Botanisk museum, Karplanteherbariet holdt 16. mars et seminar om delprosjektet på Botanisk Museum.
   
• Merete Moe Henriksen ved Vitenskapsmuseet, Delprosjekt arkeologi holdt materialkurs jernalder 26. oktober og 2. november og forelesning "Merovingere og Karolingere" 13. november.
   
• Anne Birgitte Høy-Petersen ved Vitenskapsmuseet, Delprosjekt arkeologi har vært gjesteforeleser ved arkeologisk institutt ved NTNU.
   
• Åse Sørgård ved Tromsø Museum, Delprosjekt kulturhistorie presenterte 30. august Museumsprosjektet til grunnfagsstudenter i arkeologi fra Universitetet i Tromsø.
   
• Ore, Christian-Emil og Eide, Øyvind: The Norwegian Museum Project -- ALLC-ACH 2001, New York University, NY, USA. 2001. S. 158-159.
   
• Ore, Christian-Emil: The Norwegian Museum Project, Access to and interconnection between various resources of cultural and natural history -- ECDL 2001, Posters and Demos. European Conference on Research and Advanced Technology for Digital Libraries. Darmstadt, Tyskland, 2001.
   
• Eide, Øyvind: The Norwegian Museum Project -- D-Lib Magazine (ISSN 1082-9873). 2001; 7 (10)
   

5 Regnskapsoversikt 2001