Museumsprosjektets hovedside
1 INNLEDNING
1.1 HISTORIKK
1.2 MÅLSETTING
1.3 SAMMENDRAG - AKTIVITETEN I 2002
2 ORGANISASJON
2.1 STYRETS SAMMENSETNING I 2002:
2.2 OVERSIKT PROSJEKTANSATTE
3 AKTIVITETEN I MUSEUMSPROSJEKTET 2002
3.1 STYRET
3.2 ADMINISTRASJON - LEDELSE
3.3 ARBEIDET I IT-GRUPPEN
3.3.1 Arkeologi
3.4 REGISTRERING
3.5 DE ENKELTE DELPROSJEKTENE
4 Publikasjoner
5 Regnskapsoversikt 2002
6 BUDSJETT 2003

ADMINISTRATIVT:
Personale - adresseliste
Museumsprosjektets årsrapport 2004
Museumsprosjektets årsrapport 2003
Museumsprosjektets årsrapport 2002
Museumsprosjektets årsrapport 2001
Museumsprosjektets årsrapport 2000
Museumsprosjektets årsrapport 1999
Museumsprosjektets årsrapport 1998
Universitetenes samarbeidsavtale om Museumsprosjektet
Opprinnelig prosjektbeskrivelse
Den nasjonale styringsgruppen

1 Innledning

1.1 Historikk

Museumsprosjektet ble etablert våren 1998 som et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene. Målet er en IT-messig oppgradering av de norske universitetsmuseene. En ønsker dels å imøtekomme interne krav til gjenstandsforvaltning, feltarbeid, forskning og formidling, og dels eksterne krav fra forvaltningen og samfunnet for øvrig om tilgang til referansedataene. De fire universitetene ved deres rektorer er oppdragsgiver for prosjektet

1.2 Målsetting

Målet for prosjektet er å lage felles, nasjonale databasesystemer for gjenstandshåndtering ved alle universitetsmuseene. Databasesystemene som utvikles, bør ideelt sett kunne håndtere all referanseinformasjon rundt gjenstandssamlingen i og utenfor museene.

Det kulturhistoriske materialet prosjektet arbeider med vil stort sett være ferdig registrert og lastet i basene når prosjektet avsluttes. Noen av de mindre naturhistoriske samlingene vil også være ferdig registrert, mens en med budsjetter på nivå med dagens ikke vil være i stand til å fullregistrere de store samlingene av naturhistorisk materiale.

Samarbeidsavtalen som regulerer prosjektets fase 2 gjelder fram til 31. desember 2005, og inneholder en intensjon om å opprette en etterorganisasjon fra 1. januar 2006 som kan drifte og oppdatere databasene videre.

1.3 Sammendrag - aktiviteten i 2002

Systemutvikling – 3 årsverk systemutvikling. Etter hvert som databasesystemene er blitt tatt i bruk har det blitt nødvendig å bruke mer ressurser på drift av IT-systemene og på brukerstøtte. I 2002 ble det brukt 1,5 årsverk på dette, det vil si om lag halvparten av IT-gruppens arbeidsressurser. De resterende ressursene inklusive IT-koordinatoren, i underkant av to årsverk, er brukt på utvikling av videreutvikling av de naturhistoriske databasene, arkeologisk gjenstandsdatabase primært for UKM, en GIS-modul, oppgradering av databasene for topografisk arkiv og en generell fotografi- og mediedatabase. I tillegg har gruppen deltatt i internasjonalt samarbeid gjennom konferanseinnlegg og deltakelsen i EU-prosjektet ARENA.

Delprosjektene – 12 delprosjekter med 19 fagkonsulenter på hel- eller deltid (16 årsverk). Produksjonen har fortsatt i noen lunde samme tempo som tidligere, men den usikre økonomiske situasjonen og dermed usikkerhet i forhold til stillingene i prosjektet gir et motivasjonsproblem. I forhold til framdriftsplanen som ligger de fleste delprosjektene likevel bra an.

Registrering generelt – ca 110 tiltaksplasser. Prosjektet har fremdeles et godt samarbeid med aetat i de fire universitetsbyene, men i 2002 har det vært lave tiltaksbudsjetter og vanskelig å framskaffe nok tiltaksplasser på selve museene. Aktiviteten ved UniReg har derimot ekspandert og prosjektet har stadig fått forespørsel om aktiviteten kan økes. Høsten 2002 startet en derfor to nye UniReg sentraler, en sentral på Kringsjå i Oslo med 10 plasser og en sentral i Kongsvinger med 18 plasser. Fordelen med disse nye sentralene er nærheten til museene i Oslo, slik at originalmateriale kan fraktes ut med bil til sentralene.

Administrasjon: - Hovedoppgaven i administrasjonen har vært å arbeide for å sikre finansieringen videre, organisere registreringsaktiviteten, forberede styresaker, samt ordinære administrative oppgaver som personalarbeid, budsjettering og regnskap, drifting av kontoret, informasjon og planlegging.

2 Organisasjon

Museumsprosjektet er underlagt et nasjonalt styre. Prosjektets nasjonale styre består av en styrerepresentant fra hvert av universitetene, samt en styreleder. Hver styrerepresentant har en personlig vara fra det samme universitetet. Faglig leder og administrativ leder for prosjektet har møterett på styremøtene.

Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon, senere omgjort til Enhet for digital dokumentasjon (DOK) ved HF, UiO fikk i 1998 i oppgave å drive Museumsprosjektet i henhold til framlagte prosjektplan. Museumsprosjektets sentrale administrasjon og systemutvikingsgruppa er derfor samlokalisert med DOK. DOK og Museumsprosjektet har felles faglig ledelse og systemutviklerne i DOK og Museumsprosjektet samarbeider tett om IT-løsningene.

Rundt om på museene har Museumsprosjektet etablert delprosjekter for de ulike fagområdene, med minst én fagkonsulent på hvert delprosjekt. En fagkonsulent har minimum hovedfag i det fagområdet han/hun har ansvaret for. I tillegg er det for hvert delprosjekt utpekt en delprosjektansvarlig. Dette er en fast vitenskapelig ansatt ved museet som har det faglige ansvaret for kvaliteten på materialet som registreres i delprosjektet. Prosjektet sentralt sørger for at delprosjektene ved fagkonsulentene får tilført den registreringskapasiteten de trenger innenfor de økonomiske rammer som en har til rådighet.

UiO er vertsuniversitet for den sentrale administrasjonen og systemutviklergruppa.

2.1 Styrets sammensetning i 2002:

Styreleder:
Professor Bjarne Hodne
Medlemmene:
Universitetet i Bergen:
Bjarne Meidell (nestleder), førsteamanuensis, Bergen Museum
pers. vara Frode Storås, førsteamanuensis, Bergen Museum
Universitetet i Oslo:
Geir E. E. Søli, førsteamanuensis, NHM
pers. vara Susan Matland, seksjonssjef, UKM
Universitetet i Tromsø:
Geir Mathiassen, førsteamanuensis,Tromsø Museum (ut august)
Karl Frafjord, førsteamanuensis, Tromsø Museum, (august – desember)
pers. vara Dikka Storm, konservator, Tromsø Museum
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet:
Solveig Bakken, kontorsjef, Vitenskapsmuseet
pers. vara Kurt Alterskjær, underdirektør, Vitenskapsmuseet

2.2 Oversikt prosjektansatte

Sentraladministrasjonen

Christian-Emil Ore, faglig leder (50 % stilling)
Oddrun Rangsæter, administrativ leder (100 % stilling, fødselspermisjon fra 15.1 – 14.10.)
Øyvind Eide, vikar administrativ leder (100 % stilling fra 15.1 – 14.10)
Jon Holmen, koordinator programmerergruppa (40 %)
Jørild Haugen, vikar prosjektsekretær (100 % stilling fra 1.1 – 30.6.)
Javid Samadi, prosjektsekretær (100 % stilling fra 1.7.)

Systemutviklergruppa

Stein Olsen
Jarle Stabell (60 % stilling)
Øyvind Eide (vikarierte i 100 % som adm. leder fra 1.1. - 15.10)
Ellen Jordal

Fagkonsulentene

Geir Arnesen, Delprosjekt botanikk, Tromsø Museum
Robert Bergersen, Delprosjekt zoologi og geologi, Tromsø Museum
Charlotte Sletten Bjorå, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (3,5 mnd.)
Marc Daverdin, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet (50 %)
Per Djursvoll, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum
Hussain Hassan Gulaid, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo
Lars-Ove Hansen, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (75 %)
Merete Moe Henriksen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Anne Birgitte Høy-Petersen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Karstein Hårsaker, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet
Sonja Innselset, Delprosjekt arkeologi, Bergen Museum
Birgit Edith Kanz, Delprosjekt botanikk, Bergen Museum
Jon Anders Kongsrud, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum (50 %)
Louise Lindblom, Delprosjekt botanikk, Bergen Museum (til 30.11.)
Anders Lyngstad, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (fra 1.9.)
Bjørn Petter Løfall, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo (4,4 mnd.)
Heidi Myklebost, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (7,8 mnd.)
Tommy Prestø, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (50 %)
Åge Scott-Olsen, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo
Nina Sletvold, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (50 %.)
Heidi Solstad, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (8,5 mnd.)
Åse Sørgård, Delprosjekt kulturhistorie, Tromsø Museum
Leif Aarvik, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (fra 1.4.)

3 Aktiviteten i Museumsprosjektet 2002

3.1 Styret

I løpet av 2002 hadde styringsgruppen 5 heldagsmøter, der i alt 38 saker var til håndtering. I tillegg til selve styremøtene har styret ved styreleder vært aktiv i arbeidet med å sikre prosjektets finansiering videre, samt å sikre samarbeidet med de fem universitetsmuseene. Dette omfatter møter med de enkelte museene, museumsledelsene og med universitetsledelsene, samt møter i UFD og i Stortinget.

3.2 Administrasjon - ledelse

Den sentrale administrasjonen har vært bemannet med en administrativ leder, en faglig leder (50 %), en koordinator for systemutviklergruppa (40 %) og en sekretær. I tillegg til personalarbeid og budsjett/økonomi har administrasjonen hatt ansvaret for framdriften i prosjektet, koordinering av databaseutviklingen, strategisk planlegging, organisere og administrere bruken av tiltaksplasser samt å arbeide for å sikre finansieringen.

Møtevirksomhet med universitetsledelsene, museumsledelsene, departement og Storting har stått på møteplanen i tillegg til de faste møtene med delprosjektene og i Den nasjonale styringsgruppen.

I år 2002 skrev prosjektledelsen på oppdrag fra Norges forskningsråd, Kultur og samfunn en kartlegging av digitale forskninsressurser for humanistisk forskning. Arbeidet utgjorde noe over ett månedsverk. En har videre vært rådgivende organ i forbindelse med arbeidet for å utrede muligheten av å gjøre UniReg i Indre Finnmark om til permanente arbeidsplasser. .

3.3 Arbeidet i IT-gruppen

Etter hvert som databasesystemene er blitt tatt i bruk har det blitt nødvendig å bruke mer ressurser på drift av IT-systemene og på brukerstøtte. I 2002 ble det brukt 1,5 årsverk på dette, det vil si om lag halvparten av IT-gruppens arbeidsressurser.

De resterende ressursene inklusive IT-koordinatoren, i underkant av to årsverk, er brukt på utvikling av videreutvikling av de naturhistoriske databasene, arkeologisk gjenstandsdatabase primært for UKM, en GIS-modul, oppgradering av databasene for topografisk arkiv og en generell fotografi- og mediedatabase. I tillegg har gruppen deltatt i internasjonalt samarbeid gjennom konferanseinnlegg og deltakelsen i EU-prosjektet ARENA.

3.3.1 Arkeologi

I utviklingen av arkeologidatabasen har det vært et fortsatt tett samarbeidet med Kaupangprosjektet og Oldsaksamlingen ved UiO. Ved utgangen av 2002 var gjenstandsdatabasen i bruk ved UKM (Oldsaksamlingen) og ved Kaupangprosjektet.

I 2002 har databasesystemet for de topografiske arkivene blitt videreutviklet og lagt inn i fellessystemet. Det er gjort en stor innsats for å få gjort innleggingen av nye dokumentfaksimiler mer robust. I forbindelse med dette arbeidet og med fotodatabasen støtte en på problemer forbundet med databasesystemet ORACLE. Problemene er nå løst, men krevde betydelige ressurser.

3.3.2 Naturhistorie

I løpet av 2002 ble Museumsprosjektets databaser tatt i bruk for karplanteregistrering ved Bergen Museum og Tromsø Museum. Et tilbakevendende problem har vært å skaffe innskrivere til museene slik at en kan unngå å sende originalmateriale til registreringssentraler. I 2002 utviklet vi derfor et system slik at en på museene skanner i nn (lager digitale bilder av) originaletikettene. De digitale bildene blir koblet til databasene og brukt av innskrivere ved registreringssentraler utenfor museene. Dette gir økt fleksibilitet i registreringsarbeidet, øker etterprøvbarheten av opplysningene i databasene og gir dermed en høyere kvalitet på databasene.

I forbindelse med et felles registreringsprosjekt for karplanter på Svalbard, ble det laget en egen databaseapplikasjon. Til denne har det blitt utviklet en GIS-modul basert på MapObjects/ArcView. Denne gjør det mulig å plotte koordinatfestede belegg på elektroniske kart. Modulen kan brukes i alle databasene til Museumsprosjektet.

I 2002 ble Museumsprosjektets botaniske databaser lastet over til det nye felles databasesystemet.

3.3.3 Kulturhistoriske fotosamlinger

Alle avdelinger ved universitetsmuseene, naturhistoriske så vel som kulturhistoriske, har fotografiske samlinger. Flere av fotosamlingene, for eksempel ved de arkeologiske avdelingene i Oslo og Bergen, har flere hundretusen fotografier hver.

I 2001 startet arbeidet med å utvikle en felles databaseløsning for ulike digitale versjoner av bilde- og lydmateriale i samarbeid med Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon. Intensjonen er at hvert enkelt digitale objekt skal kunne inngå i ulike databaser og publikasjoner. Dette grensesnittet gjør det også enkelt å etablere digitale utstillinger på Internett. Arbeidet ble videreført i 2002 og ved utgangen av året forelå en fotografiversjon av systemet.

3.3.4 Sikker langtidslagring

Etter lengre diskusjoner med USIT ved UiO kom en ved utgangen av 2001 til frem til et system for sikker langtidslagring av vitenskapelige datasett i digital form, herunder dokumentasjonsfoto fra de ulike fagområdene. USIT valgte å se på dette som en nødvendig fellestjeneste som burde være nasjonal på linje med tungregning og andre fellestjenester innen vitenskapelig databehandling. I løpet av 2002 kom utstyr og programvare på plass og arkivsystemet fungerer nå helt tilfredstillende.

3.3.5 Felles rammeverk

I samarbeid med Enhet for digital dokumentasjon ved HF (DOK), Universitetet i Oslo ble det i 2001 lagd et felles rammeverk for databasesystemene. Dette systemet er blitt videreutviklet i 2002 med blant annet en rapportmodul. Høsten 2002 begynte en arbeidet med å lage en Web-versjon av grensesnittet. Dette arbeidet forsetter i 2003. Alle Museumsprosjektets databaseapplikasjoner er nå lagt inn i det felles rammeverket. Det gir en betydelig rasjonaliseringsgevinst i framtiden.

3.3.6 Samarbeid med eksterne enheter

Museumsprosjektet har hatt jevnlig kontakt med Museenes datatjeneste (MDU), ved Norsk museumsutvikling, gjennom deltakelse i MDUs referansegruppe. En sammenkobling av PRIMUS-systemet og Museumsprosjektets systemer har tidligere vært diskutert, men er utsatt inntil videre.

Vi fortsatte samarbeidet med NIKU og Riksantikvaren om registeret over automatisk fredede fornminner. Museumsprosjektet deltar i ICOMs internasjonale fagkomité CIDOCs arbeid med å utvikle en ISO-godkjent datamodell for museer. Prosjektet deltar også i det treårige EU-prosjektet ARENA (Archaeological Records of Europe - Network Access) under Culture 2000-programmet. Prosjektet skal vare ut 2004 og koordineres av Archaeology Data Service ved University of York og har ellers partnere i Danmark, Romania, Polen og Island.

3.4 Registrering

Prosjektet har tilsatt fagpersoner som står ansvarlig for tilrettelegging og kvalitetssikring av materialet som skal digitaliseres, men en stor del av selve registreringsarbeidet utføres gjennom et omfattende samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsledige på ulike tiltak er engasjert via arbeidsmarkedsetaten og får arbeidstrening gjennom prosjektet.

I 2002 har det i vært vanskelig å få nok innskrivere via aetat. Aetat har vært gjennom en stor omstilling og det har tydeligvis vært store innsparinger på bidragene til tiltaksplasser. Aktiviteten med tiltaksplasser på selve museene har derfor vært noe varierende i 2002, men ca 20 personer har vært engasjert via aetat på selve museene.

Aktiviteten på UniReg-sentralene har derimot ikke gått ned, og ved sentralene i Finnmark har det vært full aktivitet hele året. I tillegg har en i løpet av høsten fått etablert to nye sentraler med til sammen 28 arbeidsplasser, begge i østlandsområdet. Kongsvinger startet opp 15. september med 18 arbeidsplasser og Kringsjå startet 9. september med 10 arbeidsplasser. Begge sentralene kom raskt inn i arbeidet og fungerer svært tilfredsstillende. En stor fordel med disse sentralene er at de er i kjøreavstand til samlingene som digitaliseres ved UiO, noe som gjør at en lettere kan frakte ut originalmateriale for registrering på disse sentralene.

Tiltaksplassene ved UniReg-sentralene er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunen og arbeidsmarkedsetaten, og organiseres i samarbeid med UiOs Seksjon for etter- og videreutdanning og fjernundervisning (UNIVETT). De som blir engasjert via sentralene får tilbud om videreutdanning i 50 % av arbeidstiden, mens de får arbeidstrening ved å registrere for Museumsprosjektet de resterende 50 %.

Registreringsenhetene er et positivt innslag i distriktene der folk får tilbud om etter- og videreutdanning uten å måtte flytte. Gjennom registreringsarbeidet opparbeides det god arbeidstrening med moderne verktøy og god datakompetanse blant deltagerne, samt innsikt i de ulike fagområdene det arbeides med.

I tillegg til de positive ringvirkningene dette medfører for distriktene får universitetene gjennom arbeidet som utføres i Museumsprosjektet tilbud om "gratis" registreringskapasitet. Alt skriftlig materiale, slik som arkiver, funndagbøker, krysslister og referanselitteratur sendes ut til sentralene for registrering. Arkeologiske fotografier og naturhistorisk materiale (mose) basert på skannede faksimiler av konvolutter overføres elektronisk til sentralene for registrering. Ved sentralene i Oslo-området registreres også naturhistorisk materiale rett fra originalene, som fraktes til sentralene med bil.

I 2002 startet prosjektlederen for UniReg-sentralene, Jennifer Akselsen, en utredning for å se på muligheten av å gjøre Uni-Regsentralene i Finnmark om til faste arbeidsplasser. Blir dette en realitet vil Museumsprosjektet få en fast stab til å registrere for seg, noe som vil øke kvaliteten og lette korrekturarbeidet betraktelig.

3.5 De enkelte delprosjektene

De enkelte delprosjektene drives av prosjektansatte fagkonsulenter. Fagkonsulentene er ansvarlige for selve registreringsarbeidet og for å iverksette de faglige prioriteringene som blir gjort i fagmiljøene i forhold til arbeidet som skal utføres ved prosjektet.

I 2002 har prosjektet hatt 10 delprosjekter stabilt gjennom hele året og produksjonen har gått sin jevne gang. Staben med fagkonsulenter har også vært stabil med mye mindre utskifting enn tidligere år.

Ved alle fagavdelingene, spesielt de naturhistoriske, gjøres det en stor innsats av de fast ansatte med prosjektrelatert materiale, alt fra tilrettelegging til korrekturlesing. Noen fagmiljøer har også definert Museumsprosjektarbeid som pliktarbeid, f.eks. for stipendiater. I tillegg stiller alle fagmiljøene med en delprosjektansvarlig som er faglig ansvarlig for materialet som konverteres i prosjektet.

3.5.1 Bergen Museum, Delprosjekt arkeologi/kulturhistorie

Oppstart: 1. august 1998
Årsverk i 2002: 1 fagkonsulent og 8 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Digitalisering av fotomateriale ved Bergen Museum blir gjort av fotoavdelingen ved BM. Tilrettelegging og skanning av nye dokument i det topografiske arkivet ble utført av arkivaren ved De Kulturhistoriske Samlinger, BM.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Topografisk arkiv, forhistorisk og middelalder: ca 20 000 sider
  • Topografisk arkiv, forhistorisk: kvalitetssikring av 105 000 sider skannet inn i Dokumentasjonsprosjektet
  • Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 950 sider
  • Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: omlag 3000 sider
  • Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): omlag 220 000 bilder
  • Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): 32 sider
  • Gjenstandskort for Bygdesamlingen, ca 15 000 kort
  • Gjenstandskort for Kirkesamlingen, ca 1 200 kort
  • Gjenstandskort for Bysamlingen, ca 9 000 kort

Framdrift i 2002
Tilrettelagt:
  • Skanning av foto og dokument, alt arbeidet utført av de fast ansatte

Konvertert:
  • Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: 4861 sider
  • Foto: Leica-samlingen 17 105 bilder
  • Gjenstandskort Bygdesamlingen: 3 176 kort er registrert
  • Gjenstandskort for Kirkesamlingen: 905 kort registrert

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: 4 861 sider
  • Foto: Leica-samlingen 4 726 bilder
  • Gjenstandskort Bygdesamlingen: 267 kort er ferdigstilt
  • Gjenstandskort for Kirkesamlingen: korrekturlesingen vil skje i forbindelse med magasinrevisjon av fast ansatte på avdelingen.

Kommentar 2002

Fagkonsulenten har ellers brukt mye tid for å finne fram til alle ”små” databaser som den enkelte arkeolog eller som ulike prosjekter ved museet har generert siste årene. Alle disse småbasene skal konverteres til gjenstandsbasen som Museumsprosjektet er i ferd med å bygge opp.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

  • Topografisk arkiv: ca 6 000 sider
  • Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: ferdigstilt
  • Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: ferdigstilt
  • Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): 4 844 bilder fra Leicasamlingen, 35 dias
  • Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): ferdigstilt
  • Gjenstandskort for Bygdesamlingen: 3 176 kort er registrert, stikkprøvekorrektur
  • Gjenstandskort for Kirkesamlingen: 905 kort er registrert, korrekturlesingen vil skje i forbindelse med magasinrevisjon av fast ansatte på avdelingen.

3.5.2 Bergen Museum, Delprosjekt zoologi

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2002: 1,5 fagkonsulentårsverk og 2 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
6 ansatte ved fagavdelingen er involvert i arbeidet ved delprosjektet.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Osteologi: 30 jordfunn med omlag 20 670 enheter og 3279 enheter melketenner
  • Entomologi:
    420 000 tørrpreparater
    49 500 spritkonserverte enheter
    7 131 mikroskoppreparater
    1 224 "galler og miner" + nytt materiale
  • Evertebrater: 152 000 enheter + ny tilførsel
  • Prosjektmateriale: høyt antall i kontinuerlig vekst
  • Internasjonal systematikk: 11 000 enheter
  • Feltkursnotater: 7253 enheter
  • Litteraturregistrering: ukjent antall

Framdrift i 2002
Tilrettelagt og konvertert:
  • Entomologi:
    14 950 tørrpreparater
    854 spritkonserverte enheter
    mikroskoppreparater
    galler og miner er ferdig konvertert
  • Evertebrater: 15000 enheter
  • Prosjektmateriale: 31 686 enheter
  • Litteraturregistrering: 100 enheter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Entomologi:
    omlag 12 000 tørrpreparater
    omlag 15 000 spritkonserverte enheter
  • Evertebrater: ca 25 000 enheter

Kommentar 2002
En har vansker med å finne kvalifisert hjelp til håndtering og tilrettelegging av tørrpreparatene.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Osteologi: Alt materiale er ferdig registrert, skal ferdigstilles av fagavdelingen
  • Entomologi:
    ca 21 000 tørrpreparater
    Ca 45 000 spritkonserverte enheter
    mikroskoppreparater er ferdigstilt
    galler og miner er ferdigstilt
  • Evertebrater: ca 125 000 enheter
  • Prosjektmateriale: ferdigstilles av avdelingen
  • Internasjonal systematikk: Ferdig
  • Feltkursnotater: ferdigstilt
  • Litteraturregistrering: ca 5000 enheter er registrert, ferdigstilles av fagavdelingen

3.5.3 Bergen Museum, Delprosjekt botanikk

Oppstart: 1. oktober 1999
Årsverk i 2002: 1 fagkonsulentårsverk og 1/2 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
En av de fast ansatte har jobbet mye med prosjektrelaterte oppgaver.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Sopp: omlag 12 850 objekter
  • Lav: 89 500 objekter, hvorav 40 000 var registrert før prosjektstart.
  • <
  • Karplanter: omlag 550 000 objekter
  • Mose: ca 80 000 objekter

Framdrift i 2002
Tilrettelagt og konvertert
  • Karplanter: 15 804 er registrert

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Karplanter: 15 804 er ferdigstilt

Kommentar 2002
Delprosjektet har hatt store vansker med å skaffe innskrivere på materialet som ikke kan sendes ut av huset.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden:
  • Sopp: ble ferdigstilt i 2001
  • Lav: ble ferdigstilt i 2001
  • Karplanter: ca 20 000 er ferdigstilt
  • Mose: ikke påbegynt

3.5.4 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2002: 1,4 fagkonsulentårsverk, 1 konsulentårsverk, 4 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har tatt aktivt del i prosjektrelaterte oppgaver.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Sopp: omlag 225 000 objekter + ukjent antall soppfunn fra skriftlige kilder
  • Lav: omlag 237 000 objekter + ukjent antall lavfunn fra skriftlige kilder
Framdrift i 2002
Tilrettelagt og konvertert:

  • Sopp: ca 11 000 objekter
  • Lav: ca 14 000 objekter
Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Alt som er konvertert er ferdigstilt.

Kommentar 2002
Delprosjektet sliter med nåværende databaseløsning

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Sopp: ca 71 500 objekter
  • Lav: ca 77 000 objekter, dvs. alt norsk materiale er ferdigstilt

3.5.5 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter

Oppstart: 1. juni 1999
Årsverk i 2002: 1 fagkonsulentårsverk, 50% sivilarbeider mars - desember
4 innskriverårsverk i Holmestrand og Masi

Egeninnsats fra avdelingen
Ansatte ved fagavdelingen har deltatt aktivt i arbeidet i delprosjektet med alt fra tilrettelegging til korrekturlesing. I tillegg er det ansatte ved fagavdelingen som drifter databasene som brukes til registrering av materiale da delprosjektet bruker museets egne databaseløsninger for registrering av materiale.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • 650.000 objekter/ark med pressede planter (av totalt 850.000) gjensto å konvertere ved prosjektstart
  • Krysslister I: 90 "kladdebøker" som inneholder omlag 2600 plantelister (av totalt omlag 2900 plantelister). Dette materialet fordeler seg på omkring 15 ulike personer, men over halvparten av materialet stammer fra Johannes Lid.
  • Krysslister II: 3400 krysslister (av totalt omlag 4000)
  • Dagbøker vurderes registrert

Framdrift i 2002
Tilrettelagt og konvertert:
  • Ca 21 000 herbarieark
  • krysslister II: 1 333 plantelister med 186 644 plantefunn

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Ca 70 000 herbarieark korrekturlest og rettet opp
  • Krysslister II: 1 939 plantelister med 284 879 plantefunn er korrekturlest ved hjelp av dobbeltregistrering
  • Krysslister II: 700 plantelister er ferdigstilt

Kommentar 2002
Den lave produksjonen i 2002 i forhold til tidligere år skyldes i hovedsak liten tilgang på innskrivere da registreringsgruppa i Holmestrand ble nedlagt etter første semester. I tillegg har materialet vært mer komplisert enn tidligere. Den lave produksjonen har gjort at en har fått tatt unna alt etterslep på korrekturen og fagkonsulenten har i tillegg fått tid til å registrere materiale som er for komplisert for registrering av ufaglærte.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • 162 159 herbarieark
  • Krysslister I: ferdig registrert i 2001, ferdigstilles av fagavdelingen
  • Krysslister II: 800 lister er ferdigstilt

3.5.6 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt Zoologi

Oppstart: 1. mai 2000
Årsverk i 2002: 1,75 fagkonsulentårsverk, 50 % sivilarbeider mars - desember, 2,5 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Delprosjektansvarlig har arbeidet omlag 0,8 månedsverk for Museumsprosjektet.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Typesamlingen: omlag 2 000 objekter
  • Gresshopper o.a. (Orthoptera o.a.): 5 404 objekter
  • Veps (Hymenoptera): omlag 150 000 objekter
  • Sommerfugler (Lepidoptera): omlag 100 000 objekter
  • Nebbmunner (Hemiptera): omlag 30 000 objekter
  • Nettvinger o.a. (Neuroptera o.a.): omlag 2 000 objekter
  • Biller (Coleoptera): omlag 200 000 objekter
  • Tovinger (Diptera): omlag 50 000 objekter
  • Totalt: omlag 540 000 objekter

Framdrift i 2002
Tilrettelagt (dvs. registrert manuelt på skjemaer):
  • Ca 61 000 objekter
Konvertert:
  • Ca 40 000 objekter
Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Omlag 30 000 objekter
     
Kommentar 2002
I tillegg til det vanlige registreringsarbeidet bruker fagkonsulentene tid på å lage faktaark, samt å tilrettelegge for nettversjonen av sommerfuglbasen.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Ca 125 000 andre innsektobjekter

3.5.7 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt arkeologi

Oppstart: 1. januar 1998
Årsverk i 2002: 2 fagkonsulentårsverk (1 finansiert av Museumsprosjektet, 1 av museet )
3 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
I tillegg til vanlige støttefunksjoner har museet skaffet finansiering til 1 fagkonsulentstilling i tillegg til stillingen finansiert gjennom Museumsprosjektet. Museet har også finansiert 1,5 månedsverk korrekturlesing.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Tilvekstkatalogen: 5430 trykte/håndskrevne sider (omlag 4075 filsider-txt) og omlag 10-12 000 gjenstandsnumre som foreligger i delvis elektronisk form. (Samlingen rommer totalt omlag 22 000 tilvekstnumre)
  • Topografisk arkiv: Materialet som omfatter Nord-Trøndelag fylke: omlag 40 803 sider. En vil her ferdigstille kommune for kommune. Fylkeskommune og kommuner er med på å finansiere deler av prosjektet
  • Fotoarkivet: omlag 16 600 kartotekskort, 3 håndskrevne kataloger (omlag 200 sider), 29 skuffemeter negativer/positiver/dias

Framdrift i 2002
Tilrettelagt:
  • Topografisk arkiv: ca 14 670 sider.
       I tillegg kommer sortering av brev og kart i kartskap, og avisutklipp i presseklipparkiv.
Konvertert:
  • Topografisk arkiv: ca 14 670 sider.

Korrekturlest ferdigstilt:
  • Tilvekstene: ferdigstilt 528 taggete filsider.
  • Topografisk arkiv: ca 12882 sider

Kommentar 2002
Det har vært noen databaseproblemer og forsinkelser i videreutviklingen av basen for Topografisk arkiv i 2002. Det har ikke vært noen aktivitet på fotomaterialet i 2002.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Tilvekstene: 1606 taggede filsider er ferdigstilt
    Innkomstprotokollen 1982 – 2001 er ferdigstilt
  • Topografisk arkiv: ca 36 218 sider

3.5.8 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt botanikk

Oppstart: 1. januar 1999*)
Årsverk i 2002: 1,1 fagkonsulentårsverk og 3,1 innskriverårsverk

*) Delprosjektet som rapporteres her har en annen målsetting enn det som tidligere år har vært rapportert som delprosjekt «Vitenskapsmuseet, Naturhistorie - botanikk». I 1999-2000 var tiltaket skissert under delprosjektet: «dataregistering av rødlista mosearter og regionale ansvarsarter av moser». Denne oppgaven ble fullført i februar 2001. Delprosjektets målsetting for perioden 2001-2005 er «å dataoverføre herbariesamlingene ved TRH (belegg, krysslistedata, artsdata fra dagbøker, notater/rapporter, relevante publikasjoner)» etter spesifisert virksomhetsplan.

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har lagt ned omlag 1,2 årsverk i prosjektrelaterte oppgaver og støttefunksjoner.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Karplanter (norsk og nordisk herbarium): 219 000
  • Moser (norsk og nordisk herbarium): 117 700
  • Lav (norsk og nordisk herbarium): 21 900
  • Sopp (norsk og nordisk herbarium): 13 500
  • Alger: 8 000

Framdrift i 2002
Tilrettelagt:
  • Ca 57 000 belegg av karplanter, mose og sopp
Konvertert:
  • 55 601 belegg av karplanter, mose og sopp
Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
  • 55 601 belegg av karplanter, mose og sopp

Kommentar 2002
En bruker fremdeles HERB til registreringsarbeidet da en til nå har hatt for dårlig maskinpark til å ta i bruk den nye Oracle-baserte basen. Museet har for liten kapasitet til å kunne etikettere det ferdigregistrerte materialet. Det har i 2002 vært problemer med å fylle alle registreringsplassene ved museet.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • ca 109 000 belegg av karplanter, mose og sopp

3.5.9 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt zoologi

Oppstart: 1. januar 1999
Årsverk i 2002: 1,5 fagkonsulentårsverk og 3,3 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har lagt ned omlag 2 årsverk i prosjektrelaterte oppgaver og støttefunksjoner.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Ferskvannsinvertebrater: Hele samlingen består av 250 000 objekter med bunndyr og
    100 000 objekter zooplankton
  • Marine invertebrater: 300 000 objekter
  • Fiskeskjell og otolitter: 2 400 bunker
  • Fisk, objektsamling og forskningsdata: omlag 95 000 objekter
  • Terrestriske invertebrater: omlag 180 000

Framdrift i 2002
Konvertert:
  • Ferskvannsinvertebrater: 11 616 objekter bunndyr,
    6 127 objekter zooplankton
  • Marine invertebrater: 19 879 objekter
  • Fiskeskjell og otolitter: tilvekst er registrert
  • Fisk, objektsamling og forskningsdata: Data om 885 individer av ferskvannsfisk, 721 poster i basen for vekstdata for fisk, 2 852 observasjoner av mageinnhold, 713 objekter fra våtsamlingen
  • Terrestriske invertebrater: 30 037 objekter

Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
Alt materialet som er registrert er korrekturlest og ferdigstilt
 

Kommentar 2002
Det har i 2002 vært problemer med å fylle alle registreringsplassene ved museet.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Ferskvannsinvertebrater: 102 489 objekter bunndyr,
    45 953 objekter zooplankton
  • Marine invertebrater: 20 970 objekter
  • Fiskeskjell og otolitter: tilvekst er registrert
  • Fisk, objektsamling og forskningsdata: Data om 67 662 individer av ferskvannsfisk, 26 955 poster i basen for vekstdata for fisk, 81 603 observasjoner av mageinnhold, 4 528 objekter fra våtsamlingen
  • Terrestriske invertebrater: 53 274 objekter

3.5.10 Tromsø Museum Universitetsmuseet, Delprosjekt kulturhistorie

Oppstart: 15. mars 1999
Årsverk i 2002: 1 fagkonsulentårsverk (2 månedsverk er overført til 2003)
5 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har stilt med ca ½ månedsverk korrekturhjelp

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Foto: 31.000 dias fra samlingen til nyere kulturhistorie skal skannes inn og innholdsregistreres.
  • Arkeologi: omlag 6250 tilvekstnummer skal skrives inn og omlag 11 250 skal tagges.

Framdrift i 2002
Tilrettelagt:
  • Arkeologi: Alt materialet var tilrettelagt for korrekturlesing og tagging.
Konvertert:
  • Arkeologi: Tagget omlag 3 000 tilvekstnumre, dvs 2 088 sider
Korrekturlest og rettet opp:
  • Arkeologi: Tekstkorrektur lest på omlag 2 200 tilvekstnumre ca 50 sider
       Taggekorrektur lest på omlag 3 500 tilvekstnumre ca 1 092 sider

Kommentar 2002
En har i 2002 brukt mye tid på å finne fram materialet som skal registreres, tilvekstarkivet er uoverisktelig å vanskelig å finne fram i. Fagkonsulenten har i tilegg hatt problemer med kvaliteten på taggingen.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Foto: Arbeidet i Museumsprosjektet ble avsluttet 31/12 2000
  • Arkeologi: ca 6 600 tilvekstnummer er ferdigstilt

3.5.11 Tromsø museum, Universitetsmuseet, Delprosjekt zoologi og geologi

Oppstart: 1. september 1998
Årsverk i 2002: 1 fagkonsulentårsverk og 1,5 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har stilt med hjelp til tilrettelegging, etikettering og noe registrering.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Zoologi:
       Coleoptera TSZC: 24 000 objekter
       Lepidoptera TSZL: 23 646 objekter
       Diptera TSZD: 25 848 objekter
       Varia TSZX: 30 000 objekter
       Crustasea TSZCr: 10 000 objekter
       Diverse zoologi (sprit): 41 941 objekter
       Særtrykk TSZS: 15-30 000 (bibliografiregistrering)
  • Geologi:
       Bergarter, etc.: 26 992 objekter
       Særtrykk TSGS: 25 000 (bibliografiregistrering)

Framdrift i 2002
Tilrettelagt:
  • Zoologi:
       Coleoptera TSZC: 29 objekter
       Lepidoptera TSZL: 1 500 objekter
       Diptera TSZD: 172 objekter
       Varia TSZX: 1 181 objekter
       Crustasea TSZCr: 600 objekter
       Diverse zoologi (sprit): 277 objekter
       Særtrykk TSZS: 1 305
  • Geologi:
       Bergarter, etc.: 242 objekter
       Særtrykk TSGS: 1 145

Konvertert:
  • Zoologi:
       Coleoptera TSZC: 29 objekter
       Lepidoptera TSZL: 1 870 objekter
       Diptera TSZD: 172 objekter
       Varia TSZX: 1 181 objekter
       Crustasea TSZCr: 9 882 objekter
       Diverse zoologi (sprit): 449 objekter
       Særtrykk TSZS: 1 305
  • Geologi:
       Bergarter, etc.: 394 objekter
       Særtrykk TSGS: 1 145

Korrekturlest og rettet opp:
  • Zoologi:
       Coleoptera TSZC: 29 objekter
       Lepidoptera TSZL: 1 870 objekter
       Diptera TSZD: 172 objekter
       Varia TSZX: 1 181 objekter
       Crustasea TSZCr: 9 882 objekter
       Særtrykk TSZS: 5 089
  • Geologi:
        Bergarter, etc.: 4 400 objekter
       Særtrykk TSGS: 1 145

Kommentar 2002
Delprosjektet har hatt problemer med å få innskrivere til museet. Fagkonsulenten har brukt mye tid på nyetikettering og oppstilling i nye insektkasser etter at materialet er registrert.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Zoologi:
        Coleoptera TSZC: 22 807 objekter
       Lepidoptera TSZL: 23 647 objekter
       Diptera TSZD: 25 848 objekter
       Varia TSZX: 7 298 objekter
       Crustasea TSZCr: 9 882 objekter
       Diverse zoologi: 18 247 objekter
       Særtrykk TSZS: 8 599
  • Geologi:
        Bergarter, etc.: 22 898 objekter
       Særtrykk TSGS: 24 710

3.5.12 Tromsø museum, Delprosjekt botanikk

Oppstart: 1. juli 1999
Årsverk i 2002: 1 fagkonsulentårsverk, ½ konsulentårsverk
8 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Ansatte ved fagavdelingen har til sammen lagt ned ca 2 årsverks i datastøtte, registrering og kvalitetssikring.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Karplanter: omlag 150 000 objekter (omlag 80 000 var allerede ferdigstilt ved oppstart)
  • Moser: omlag 17 000 objekter
  • Lav: omlag 15 800 objekter
  • Alger: omlag 3000 objekter
  • Sopp: omlag 24 400 objekter
  • 124 feltdagbøker med datamatriser (Anslagsvis omlag 190 000 karplantefunn)
  • Ca 50 andre feltdagbøker med vanlige plantelister
  • Ca 400 krysslister finnes i museets arkiv, men betydelige samlinger er lagret hos privatpersoner. Antall registrerbare krysslister er svært usikkert, antagelig 3-5000.
  • Ca 7 100 særtrykk

Framdrift i 2002
Tilrettelagt og konvertert::
  • Karplanter: 4 643 objekter
  • Moser: 6 040 objekter
  • Sopp: 1105 objekter
  • Plantefunn krysslister: ca 60 000 tilrettelagt, 16 000 er konvertert

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Karplanter: 4 643 objekter
  • Moser: 6 040 objekter
  • Sopp: 1 105 objekter
  • Feltdagbøker med datamatriser: 118
Kommentar 2002
En har i 2002 brukt mye tid på samarbeid med programmerer i forbindelse med at en har startet å bruke Museumsprosjektets egenutviklede databaseapplikasjon på de ulike samlingene. My tid har gått med til testing og tilbakemeldinger.
Fagenhet for botanikk ved TMU inngikk en kontrakt med det norske ACIA-sekretariatet, Norsk Polarinstitutt, hvor en forpliktet seg til å sammenstille alle tilgjengelige plantefunndata fra Svalbard som ikke tidligere er digitalisert, samt produsere utbredelseskart over alle karplantetaxa som finnes på Svalbard og Jan Mayen. Fagkonsulent Geir Arnesen har ledet dette arbeidet.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Karplanter: omlag 144 445 objekter Moser: omlag 17 000 objekter
  • Sopp: omlag 23 417 objekter
  • 118 feltdagbøker med datamatriser (Anslagsvis omlag 190 000 karplantefunn)
  • Ca 50 andre feltdagbøker med vanlige plantelister
  • Ca 16 000 plantefunn fra krysslister
  • 700 særtrykk

4 Publikasjoner

Publikasjoner, eksterne foredrag o.l. i regi av prosjektets medarbeidere:

  • Arnesen Geir, Delprosjekt botanikk ved Tromsø Museum avholdt fagseminaret fagseminaret ”Museumsprosjektet – En digital revolusjon ved Universitetsmuseene”. på Tromsø Museum. Seminaret varte i to timer.
     
  • Arnesen Geir, Delprosjekt botanikk ved Tromsø Museum: Digital revolusjon på museet! Ottar 5. 2002. s. 13-18.
     
  • Arnesen, G., Elvebakk, A. and Elven, R. 2002: Compilation of datasets for production of updated distribution maps for vascular plant localities on Svalbard, including Bjørnøya and Jan Mayen. Rapport til det norske ACIA-sekretariatet. s 1-8.
     
  • Moe Henriksen, Merete, og Myrvang, Roald, Delprosjekt arkeologi Vitenskapsmuseet: ”Et bord som Petter Dass efter sagnet skal ha spist ved”. Gullkorn fra Vitenskapsmuseets gamle arkiv. Spor nr. 2, 2002
     
  • Moe Henriksen, Merete, Delprosjekt arkeologi Vitenskapsmuseet: Presentasjon av top.ark basen på forvaltningsmøte der fylkeskommunene innenfor museumsdistriktet deltok.
     
  • Pedersen, O. 2002. Karplanteherbariene – hva har samlet seg der? – Blyttia 60: 103-116.
     
  • Bjureke, K. og Solstad, H (fagkonsulent Delprosjekt nordiske og arktiske karplanter, UNM): Herbarier – hva er det? – Norsk hagetidend. I trykk.
     
  • Ore, Christian Emil og Jon Holmen: Et informasjonssystem for kulturhistorie. Innlegg på Den digitale utfordringen – om digitalisering av dokumentasjon fra felt til oppbevaring nternordisk invitasjonsseminar 28.-29. November 2002, Universitetet i Oslo, UKM
     
  • Holmen, Jon, Christian-Emil Ore og Øyvind Eide: Museum archives: Historical documents - more than information resources. Innlegg på konferansen CIDOC 2002 i Porto Alegre, Brazil 17. september 2002.
     
  • Eide, Øyvind, Lars Jørgen Tvedt og Jon Holmen: The name of the place: towards a model for interconnection of geographical entities. Innlegg på konferansen ALLC/ACH 2002 i Tübingen, Tyskland 24. juli 2002.
     
  • Eide, Øyvind: Hvilke utfordringer møter Museumsprosjektet med lagring i nye lagringsmedia? Innlegg på konferansen Datalagring i Oslo 14. mai 2002.
     

5 Regnskapsoversikt 2002

UTGIFTER

Budsjett Forbruk Differanse
1. Prosjektledelse/ administrasjon Lønn 1,180,098 1,179,586 513
Drift/reiser 200,000 250,777 -50,777
Sum: 1,380,098 1,430,363 -50,265
 
2. Systemutvikling Lønn (3,6 årsverk) 1,497,357 1,392,212 105,144
Utstyr/drift 300,000 327,110 -27,110
Reiser 150,000 105,568 44,432
Sum: 1,947,357 1,824,890 122,467
 
3. Kvalitetssikring Lønn (17 årsverk) 5,488,502 5,394,152 94,350
Utstyr 150,000 138,908 11,092
Reiser 250,000 159,430 90,570
Sum: 5,888,502 5,692,490 196,013
 
4. Konvertering Egenandel sysselsettingstiltak 200,000 214,985 -14,985
Leie av lokaler/adm. gruppe 120,000 126,128 -6,128
Lønn gruppeledere 300,000 344,907 -44,907
Sum: 620,000 686,020 -66,020
 
 
5. Drift / kontor 400,000 400,000 0
 
Sum prosjektutgifter: 10,235,957 10,033,762 202,195
 
 
 
FINANSIERINGS-
KILDER
Overført fra 2000 0 83,739 83,739
Salg av tjenester 200,000 0 -200,000
Egenandel UiO 1,340,000 1,220,000 -120,000
Egenandel UiB 780,000 780,000 0
Egenandel NTNU 780,000 780,000 0
Egenandel UiTø 770,000 770,000 0
HF tilskudd drift /kontor 400,000 400,000 0
MD 3,000,000 3,000,000 0
KUF 2000 3,000,000 3,000,000 0
Sum prosjektinntekter: 10,270,000 10,033,739 -236,261
 
 
Saldo -34,066





Ansvarlig for denne siden - muspro@muspro.uio.no