1 Innledning
1.1 Historikk
Museumsprosjektet ble etablert våren 1998 som et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene. Målet er en IT-messig oppgradering av de norske universitetsmuseene. En ønsker dels å imøtekomme interne krav til gjenstandsforvaltning, feltarbeid, forskning og formidling, og dels eksterne krav fra forvaltningen og samfunnet for øvrig om tilgang til referansedataene.
De fire universitetene ved deres rektorer er oppdragsgiver for prosjektet
1.2 Målsetting
Målet for prosjektet er å lage felles, nasjonale databasesystemer for
gjenstandshåndtering ved alle universitetsmuseene. Databasesystemene som
utvikles, bør ideelt sett kunne håndtere all referanseinformasjon rundt
gjenstandssamlingen i og utenfor museene.
Det kulturhistoriske materialet prosjektet arbeider med vil stort sett
være ferdig registrert og lastet i basene når prosjektet avsluttes.
Noen av de mindre naturhistoriske samlingene vil også være ferdig registrert,
mens en med budsjetter på nivå med dagens ikke vil være i stand til å
fullregistrere
de store samlingene av naturhistorisk materiale.
Samarbeidsavtalen som regulerer prosjektets fase 2 gjelder fram
til 31. desember 2005, og inneholder en intensjon om å opprette en
etterorganisasjon fra 1. januar 2006
som kan drifte og oppdatere databasene videre.
1.3 Sammendrag - aktiviteten i 2002
Systemutvikling – 3 årsverk systemutvikling.
Etter hvert som databasesystemene er blitt tatt i bruk har det blitt
nødvendig å bruke mer ressurser på drift av IT-systemene og på brukerstøtte.
I 2002 ble det brukt 1,5 årsverk på dette, det vil si om lag
halvparten av IT-gruppens arbeidsressurser. De resterende ressursene
inklusive IT-koordinatoren, i underkant av to årsverk, er brukt på
utvikling av videreutvikling av de naturhistoriske databasene,
arkeologisk gjenstandsdatabase primært for UKM, en GIS-modul,
oppgradering av databasene for topografisk arkiv og en generell
fotografi- og mediedatabase. I tillegg har gruppen deltatt i
internasjonalt samarbeid gjennom konferanseinnlegg og deltakelsen
i EU-prosjektet ARENA.
Delprosjektene – 12 delprosjekter med 19 fagkonsulenter på hel- eller deltid
(16 årsverk). Produksjonen har fortsatt i noen lunde
samme tempo som tidligere, men den usikre økonomiske situasjonen og dermed usikkerhet i forhold til stillingene i prosjektet gir et motivasjonsproblem.
I forhold til framdriftsplanen som ligger de fleste
delprosjektene likevel bra an.
Registrering generelt – ca 110 tiltaksplasser.
Prosjektet har fremdeles et godt samarbeid med aetat i de fire
universitetsbyene, men i 2002 har det vært lave tiltaksbudsjetter og
vanskelig å framskaffe nok tiltaksplasser på selve museene. Aktiviteten
ved UniReg har derimot ekspandert og prosjektet har stadig fått
forespørsel om aktiviteten kan økes. Høsten 2002 startet en derfor
to nye UniReg sentraler, en sentral på Kringsjå i Oslo med 10 plasser
og en sentral i Kongsvinger med 18 plasser. Fordelen med disse nye
sentralene er nærheten til museene i Oslo, slik at originalmateriale
kan fraktes ut med bil til sentralene.
Administrasjon: - Hovedoppgaven i administrasjonen har vært å
arbeide for å sikre finansieringen videre, organisere
registreringsaktiviteten, forberede styresaker, samt ordinære
administrative oppgaver som personalarbeid, budsjettering og regnskap,
drifting av kontoret, informasjon og planlegging.
2 Organisasjon
Museumsprosjektet er underlagt et nasjonalt styre. Prosjektets nasjonale styre består av en styrerepresentant fra hvert av universitetene, samt en styreleder. Hver styrerepresentant har en personlig vara fra det samme universitetet. Faglig leder og administrativ leder for prosjektet har møterett på styremøtene.
Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon, senere omgjort til Enhet
for digital dokumentasjon (DOK) ved HF, UiO fikk i 1998 i oppgave å
drive Museumsprosjektet i henhold til framlagte prosjektplan.
Museumsprosjektets sentrale administrasjon og systemutvikingsgruppa
er derfor samlokalisert med DOK.
DOK og Museumsprosjektet har felles faglig ledelse og systemutviklerne
i DOK og Museumsprosjektet samarbeider tett om IT-løsningene.
Rundt om på museene har Museumsprosjektet etablert delprosjekter
for de ulike fagområdene, med minst én fagkonsulent på hvert
delprosjekt. En fagkonsulent har minimum hovedfag i det fagområdet
han/hun har ansvaret for. I tillegg er det for hvert delprosjekt utpekt
en delprosjektansvarlig. Dette er en fast vitenskapelig ansatt ved
museet som har det faglige ansvaret for kvaliteten på materialet
som registreres i delprosjektet. Prosjektet sentralt sørger for
at delprosjektene ved fagkonsulentene får tilført den
registreringskapasiteten de trenger innenfor de økonomiske
rammer som en har til rådighet.
UiO er vertsuniversitet for den sentrale administrasjonen og systemutviklergruppa.
2.1 Styrets sammensetning i 2002:
- Styreleder:
- Professor Bjarne Hodne
- Medlemmene:
Universitetet i Bergen:
- Bjarne Meidell (nestleder), førsteamanuensis, Bergen Museum
- pers. vara Frode Storås, førsteamanuensis, Bergen Museum
- Universitetet i Oslo:
- Geir E. E. Søli, førsteamanuensis, NHM
- pers. vara Susan Matland, seksjonssjef, UKM
- Universitetet i Tromsø:
- Geir Mathiassen, førsteamanuensis,Tromsø Museum (ut august)
- Karl Frafjord, førsteamanuensis, Tromsø Museum, (august – desember)
- pers. vara Dikka Storm, konservator, Tromsø Museum
- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet:
- Solveig Bakken, kontorsjef, Vitenskapsmuseet
- pers. vara Kurt Alterskjær, underdirektør, Vitenskapsmuseet
2.2 Oversikt prosjektansatte
Sentraladministrasjonen
Christian-Emil Ore, faglig leder (50 % stilling)
Oddrun Rangsæter, administrativ leder (100 % stilling, fødselspermisjon fra 15.1 – 14.10.)
Øyvind Eide, vikar administrativ leder (100 % stilling fra 15.1 – 14.10)
Jon Holmen, koordinator programmerergruppa (40 %)
Jørild Haugen, vikar prosjektsekretær (100 % stilling fra 1.1 – 30.6.)
Javid Samadi, prosjektsekretær (100 % stilling fra 1.7.)
Systemutviklergruppa
Stein Olsen
Jarle Stabell (60 % stilling)
Øyvind Eide (vikarierte i 100 % som adm. leder fra 1.1. - 15.10)
Ellen Jordal
Fagkonsulentene
Geir Arnesen, Delprosjekt botanikk, Tromsø Museum
Robert Bergersen, Delprosjekt zoologi og geologi, Tromsø Museum
Charlotte Sletten Bjorå, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (3,5 mnd.)
Marc Daverdin, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet (50 %)
Per Djursvoll, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum
Hussain Hassan Gulaid, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo
Lars-Ove Hansen, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (75 %)
Merete Moe Henriksen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Anne Birgitte Høy-Petersen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Karstein Hårsaker, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet
Sonja Innselset, Delprosjekt arkeologi, Bergen Museum
Birgit Edith Kanz, Delprosjekt botanikk, Bergen Museum
Jon Anders Kongsrud, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum (50 %)
Louise Lindblom, Delprosjekt botanikk, Bergen Museum (til 30.11.)
Anders Lyngstad, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (fra 1.9.)
Bjørn Petter Løfall, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo (4,4 mnd.)
Heidi Myklebost, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (7,8 mnd.)
Tommy Prestø, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (50 %)
Åge Scott-Olsen, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo
Nina Sletvold, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (50 %.)
Heidi Solstad, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (8,5 mnd.)
Åse Sørgård, Delprosjekt kulturhistorie, Tromsø Museum
Leif Aarvik, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (fra 1.4.)
3 Aktiviteten i Museumsprosjektet 2002
I løpet av 2002 hadde styringsgruppen 5 heldagsmøter, der i alt 38 saker var til håndtering. I tillegg til selve styremøtene har styret ved styreleder vært aktiv i arbeidet med å sikre prosjektets finansiering videre, samt å sikre samarbeidet med de fem universitetsmuseene. Dette omfatter møter med de enkelte museene, museumsledelsene og med universitetsledelsene, samt møter i UFD og i Stortinget.
3.2 Administrasjon - ledelse
Den sentrale administrasjonen har vært bemannet med en administrativ leder, en faglig leder (50 %), en koordinator for systemutviklergruppa (40 %) og en sekretær. I tillegg til personalarbeid og budsjett/økonomi har administrasjonen hatt ansvaret for framdriften i prosjektet, koordinering av databaseutviklingen, strategisk planlegging, organisere og administrere bruken av tiltaksplasser samt å arbeide for å sikre finansieringen.
Møtevirksomhet med universitetsledelsene, museumsledelsene, departement og Storting har stått på møteplanen i tillegg til de faste møtene med delprosjektene og i Den nasjonale styringsgruppen.
I år 2002 skrev prosjektledelsen på oppdrag fra Norges forskningsråd, Kultur og samfunn en kartlegging av digitale forskninsressurser for humanistisk forskning. Arbeidet utgjorde noe over ett månedsverk. En har videre vært rådgivende organ i forbindelse med arbeidet for å
utrede muligheten av å gjøre UniReg i Indre Finnmark om
til permanente arbeidsplasser.
.
3.3 Arbeidet i IT-gruppen
Etter hvert som databasesystemene er blitt tatt i bruk har
det blitt nødvendig å bruke mer ressurser på drift av IT-systemene
og på brukerstøtte. I 2002 ble det brukt 1,5 årsverk på dette, det
vil si om lag halvparten av IT-gruppens arbeidsressurser.
De resterende ressursene inklusive IT-koordinatoren,
i underkant av to årsverk, er brukt på utvikling av
videreutvikling av de naturhistoriske databasene,
arkeologisk gjenstandsdatabase primært for UKM, en GIS-modul,
oppgradering av databasene for topografisk arkiv og en
generell fotografi- og mediedatabase. I tillegg har gruppen
deltatt i internasjonalt samarbeid gjennom konferanseinnlegg
og deltakelsen i EU-prosjektet ARENA.
3.3.1 Arkeologi
I utviklingen av arkeologidatabasen har det vært et fortsatt tett
samarbeidet med Kaupangprosjektet og Oldsaksamlingen ved UiO.
Ved utgangen av 2002 var gjenstandsdatabasen i bruk ved UKM
(Oldsaksamlingen) og ved Kaupangprosjektet.
I 2002 har databasesystemet for de topografiske arkivene
blitt videreutviklet og lagt inn i fellessystemet. Det er gjort en
stor innsats for å få gjort innleggingen av nye dokumentfaksimiler mer
robust. I forbindelse med dette arbeidet og med fotodatabasen støtte en
på problemer forbundet med databasesystemet ORACLE. Problemene er nå løst,
men krevde betydelige ressurser.
3.3.2 Naturhistorie
I løpet av 2002 ble Museumsprosjektets databaser tatt i bruk for
karplanteregistrering ved Bergen Museum og Tromsø Museum. Et
tilbakevendende problem har vært å skaffe innskrivere til museene
slik at en kan unngå å sende originalmateriale til registreringssentraler.
I 2002 utviklet vi derfor et system slik at en på museene skanner i
nn (lager digitale bilder av) originaletikettene. De digitale
bildene blir koblet til databasene og brukt av innskrivere ved
registreringssentraler utenfor museene. Dette gir økt fleksibilitet
i registreringsarbeidet, øker etterprøvbarheten av opplysningene i
databasene og gir dermed en høyere kvalitet på databasene.
I forbindelse med et felles registreringsprosjekt for karplanter
på Svalbard, ble det laget en egen databaseapplikasjon.
Til denne har det blitt utviklet en GIS-modul basert på MapObjects/ArcView.
Denne gjør det mulig å plotte koordinatfestede belegg på elektroniske kart.
Modulen kan brukes i alle databasene til Museumsprosjektet.
I 2002 ble Museumsprosjektets botaniske databaser lastet over
til det nye felles databasesystemet.
3.3.3 Kulturhistoriske fotosamlinger
Alle avdelinger ved universitetsmuseene, naturhistoriske så vel
som kulturhistoriske, har fotografiske samlinger. Flere av fotosamlingene,
for eksempel ved de arkeologiske avdelingene i Oslo og Bergen,
har flere hundretusen fotografier hver.
I 2001 startet arbeidet med å utvikle en felles databaseløsning for
ulike digitale versjoner av bilde- og lydmateriale i samarbeid med
Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon. Intensjonen er at hvert
enkelt digitale objekt skal kunne inngå i ulike databaser og publikasjoner.
Dette grensesnittet gjør det også enkelt å etablere digitale utstillinger
på Internett. Arbeidet ble videreført i 2002 og ved utgangen av året
forelå en fotografiversjon av systemet.
3.3.4 Sikker langtidslagring
Etter lengre diskusjoner med USIT ved UiO kom en ved utgangen av 2001
til frem til et system for sikker langtidslagring av vitenskapelige datasett
i digital form, herunder dokumentasjonsfoto fra de ulike fagområdene.
USIT valgte å se på dette som en nødvendig fellestjeneste som burde
være nasjonal på linje med tungregning og andre fellestjenester innen
vitenskapelig databehandling. I løpet av 2002 kom utstyr og programvare
på plass og arkivsystemet fungerer nå helt tilfredstillende.
3.3.5 Felles rammeverk
I samarbeid med Enhet for digital dokumentasjon ved HF (DOK),
Universitetet i Oslo ble det i 2001 lagd et felles rammeverk for
databasesystemene. Dette systemet er blitt videreutviklet i 2002
med blant annet en rapportmodul. Høsten 2002 begynte en arbeidet
med å lage en Web-versjon av grensesnittet. Dette arbeidet forsetter
i 2003. Alle Museumsprosjektets databaseapplikasjoner er nå lagt inn i
det felles rammeverket. Det gir en betydelig rasjonaliseringsgevinst i
framtiden.
3.3.6 Samarbeid med eksterne enheter
Museumsprosjektet har hatt jevnlig kontakt med Museenes datatjeneste (MDU), ved Norsk museumsutvikling, gjennom deltakelse i MDUs referansegruppe. En sammenkobling av PRIMUS-systemet og Museumsprosjektets systemer har tidligere vært diskutert, men er utsatt inntil videre.
Vi fortsatte samarbeidet med NIKU og Riksantikvaren om registeret over automatisk fredede fornminner. Museumsprosjektet deltar i ICOMs internasjonale fagkomité CIDOCs arbeid med å utvikle en ISO-godkjent datamodell for museer. Prosjektet deltar også i det treårige EU-prosjektet ARENA (Archaeological Records of Europe - Network Access) under Culture 2000-programmet. Prosjektet skal vare ut 2004 og koordineres av Archaeology Data Service ved University of York og har ellers partnere i Danmark, Romania, Polen og Island.
3.4 Registrering
Prosjektet har tilsatt fagpersoner som står ansvarlig for tilrettelegging og kvalitetssikring av materialet som skal digitaliseres, men en stor del av selve registreringsarbeidet utføres gjennom et omfattende samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsledige på ulike tiltak er engasjert via arbeidsmarkedsetaten og får arbeidstrening gjennom prosjektet.
I 2002 har det i vært vanskelig å få nok innskrivere via aetat. Aetat har vært gjennom en stor
omstilling og det har tydeligvis vært store innsparinger på bidragene til tiltaksplasser. Aktiviteten med tiltaksplasser på selve museene har derfor vært noe varierende i 2002, men ca 20 personer har vært engasjert via aetat på selve museene.
Aktiviteten på UniReg-sentralene har derimot ikke gått ned,
og ved sentralene i Finnmark har det vært full aktivitet hele året.
I tillegg har en i løpet av høsten fått etablert to nye sentraler med
til sammen 28 arbeidsplasser, begge i østlandsområdet. Kongsvinger
startet opp 15. september med 18 arbeidsplasser og Kringsjå startet
9. september med 10 arbeidsplasser. Begge sentralene kom raskt inn i
arbeidet og fungerer svært tilfredsstillende. En stor fordel med disse
sentralene er at de er i kjøreavstand til samlingene som digitaliseres
ved UiO, noe som gjør at en lettere kan frakte ut originalmateriale for
registrering på disse sentralene.
Tiltaksplassene ved UniReg-sentralene er finansiert av Kommunal- og
regionaldepartementet, fylkeskommunen og arbeidsmarkedsetaten, og organiseres
i samarbeid med UiOs Seksjon for etter- og videreutdanning og
fjernundervisning (UNIVETT). De som blir engasjert via sentralene
får tilbud om videreutdanning i 50 % av arbeidstiden, mens de får
arbeidstrening ved å registrere for Museumsprosjektet de resterende 50 %.
Registreringsenhetene er et positivt innslag i distriktene der folk får
tilbud om etter- og videreutdanning uten å måtte flytte. Gjennom
registreringsarbeidet opparbeides det god arbeidstrening med moderne
verktøy og god datakompetanse blant deltagerne, samt innsikt i
de ulike fagområdene det arbeides med.
I tillegg til de positive ringvirkningene dette medfører for
distriktene får universitetene gjennom arbeidet som utføres i
Museumsprosjektet tilbud om "gratis" registreringskapasitet.
Alt skriftlig materiale, slik som arkiver, funndagbøker, krysslister
og referanselitteratur sendes ut til sentralene for registrering.
Arkeologiske fotografier og naturhistorisk materiale (mose) basert på
skannede faksimiler av konvolutter overføres elektronisk til sentralene
for registrering. Ved sentralene i Oslo-området registreres også
naturhistorisk materiale rett fra originalene, som fraktes til
sentralene med bil.
I 2002 startet prosjektlederen for UniReg-sentralene, Jennifer Akselsen,
en utredning for å se på muligheten av å gjøre Uni-Regsentralene i
Finnmark om til faste arbeidsplasser. Blir dette en realitet vil
Museumsprosjektet få en fast stab til å registrere for seg, noe som vil
øke kvaliteten og lette korrekturarbeidet betraktelig.
3.5 De enkelte delprosjektene
De enkelte delprosjektene drives av prosjektansatte fagkonsulenter. Fagkonsulentene er ansvarlige for selve registreringsarbeidet og for å iverksette de faglige prioriteringene som blir gjort i fagmiljøene i forhold til arbeidet som skal utføres ved prosjektet.
I 2002 har prosjektet hatt 10 delprosjekter stabilt gjennom hele året og produksjonen
har gått sin jevne gang. Staben med fagkonsulenter har også vært stabil med mye mindre
utskifting enn tidligere år.
Ved alle fagavdelingene, spesielt de naturhistoriske, gjøres det en stor innsats av
de fast ansatte med prosjektrelatert materiale, alt fra tilrettelegging til korrekturlesing.
Noen fagmiljøer har også definert Museumsprosjektarbeid som pliktarbeid, f.eks. for stipendiater.
I tillegg stiller alle fagmiljøene med en delprosjektansvarlig som er faglig ansvarlig for
materialet som konverteres i prosjektet.
3.5.1 Bergen Museum, Delprosjekt arkeologi/kulturhistorie
Oppstart: 1. august 1998
Årsverk i 2002: 1 fagkonsulent og 8 innskriverårsverk
Egeninnsats fra avdelingen
Digitalisering av fotomateriale ved Bergen Museum blir gjort av fotoavdelingen ved BM. Tilrettelegging og skanning av nye dokument i det topografiske arkivet ble utført av arkivaren ved De Kulturhistoriske Samlinger, BM.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Topografisk arkiv, forhistorisk og middelalder: ca 20 000 sider
- Topografisk arkiv, forhistorisk: kvalitetssikring av 105 000 sider skannet inn i Dokumentasjonsprosjektet
- Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 950 sider
- Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: omlag 3000 sider
- Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): omlag 220 000 bilder
- Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): 32 sider
- Gjenstandskort for Bygdesamlingen, ca 15 000 kort
- Gjenstandskort for Kirkesamlingen, ca 1 200 kort
- Gjenstandskort for Bysamlingen, ca 9 000 kort
|
Framdrift i 2002
Tilrettelagt:
- Skanning av foto og dokument, alt arbeidet utført av de fast ansatte
|
Konvertert:
- Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: 4861 sider
- Foto: Leica-samlingen 17 105 bilder
- Gjenstandskort Bygdesamlingen: 3 176 kort er registrert
- Gjenstandskort for Kirkesamlingen: 905 kort registrert
|
Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
- Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: 4 861 sider
- Foto: Leica-samlingen 4 726 bilder
- Gjenstandskort Bygdesamlingen: 267 kort er ferdigstilt
- Gjenstandskort for Kirkesamlingen: korrekturlesingen vil skje
i forbindelse med magasinrevisjon av fast ansatte på avdelingen.
|
Kommentar 2002
Fagkonsulenten har ellers brukt mye tid for å finne fram til
alle ”små” databaser som den enkelte arkeolog eller som ulike
prosjekter ved museet har generert siste årene. Alle disse
småbasene skal konverteres til gjenstandsbasen som
Museumsprosjektet er i ferd med å bygge opp.
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- Topografisk arkiv: ca 6 000 sider
- Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: ferdigstilt
- Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: ferdigstilt
- Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): 4 844 bilder fra Leicasamlingen, 35 dias
- Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): ferdigstilt
- Gjenstandskort for Bygdesamlingen: 3 176 kort er registrert, stikkprøvekorrektur
- Gjenstandskort for Kirkesamlingen: 905 kort er registrert,
korrekturlesingen vil skje i forbindelse med magasinrevisjon
av fast ansatte på avdelingen.
3.5.2 Bergen Museum, Delprosjekt zoologi
Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2002:
1,5 fagkonsulentårsverk og 2 innskriverårsverk
Egeninnsats fra avdelingen
6 ansatte ved fagavdelingen er involvert i arbeidet ved delprosjektet.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Osteologi: 30 jordfunn med omlag 20 670 enheter og 3279 enheter melketenner
- Entomologi:
420 000 tørrpreparater
49 500 spritkonserverte enheter
7 131 mikroskoppreparater
1 224 "galler og miner" + nytt materiale
- Evertebrater: 152 000 enheter + ny tilførsel
- Prosjektmateriale: høyt antall i kontinuerlig vekst
- Internasjonal systematikk: 11 000 enheter
- Feltkursnotater: 7253 enheter
- Litteraturregistrering: ukjent antall
|
Framdrift i 2002
Tilrettelagt og konvertert:
- Entomologi:
14 950 tørrpreparater
854 spritkonserverte enheter
mikroskoppreparater
galler og miner er ferdig konvertert
- Evertebrater: 15000 enheter
- Prosjektmateriale: 31 686 enheter
- Litteraturregistrering: 100 enheter
|
Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
- Entomologi:
omlag 12 000 tørrpreparater
omlag 15 000 spritkonserverte enheter
- Evertebrater: ca 25 000 enheter
|
Kommentar 2002
En har vansker med å finne kvalifisert hjelp til håndtering og tilrettelegging av tørrpreparatene.
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- Osteologi: Alt materiale er ferdig registrert, skal ferdigstilles av fagavdelingen
- Entomologi:
ca 21 000 tørrpreparater
Ca 45 000 spritkonserverte enheter
mikroskoppreparater er ferdigstilt
galler og miner er ferdigstilt
- Evertebrater: ca 125 000 enheter
- Prosjektmateriale: ferdigstilles av avdelingen
- Internasjonal systematikk: Ferdig
- Feltkursnotater: ferdigstilt
- Litteraturregistrering: ca 5000 enheter er registrert, ferdigstilles av fagavdelingen
|
3.5.3 Bergen Museum, Delprosjekt botanikk
Oppstart: 1. oktober 1999
Årsverk i 2002:
1 fagkonsulentårsverk og 1/2 innskriverårsverk
Egeninnsats fra avdelingen
En av de fast ansatte har jobbet mye med prosjektrelaterte oppgaver.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Sopp: omlag 12 850 objekter
- Lav: 89 500 objekter, hvorav 40 000 var registrert før prosjektstart.
<
- Karplanter: omlag 550 000 objekter
- Mose: ca 80 000 objekter
|
Framdrift i 2002
Tilrettelagt og konvertert
- Karplanter: 15 804 er registrert
Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
- Karplanter: 15 804 er ferdigstilt
|
Kommentar 2002
Delprosjektet har hatt store vansker med å skaffe innskrivere på materialet
som ikke kan sendes ut av huset.
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden:
- Sopp: ble ferdigstilt i 2001
- Lav: ble ferdigstilt i 2001
- Karplanter: ca 20 000 er ferdigstilt
- Mose: ikke påbegynt
|
3.5.4 Universitetets naturhistoriske
museer UiO, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav
Oppstart: 1. november 1998 Årsverk i 2002:
1,4 fagkonsulentårsverk, 1 konsulentårsverk, 4 innskriverårsverk
Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har tatt aktivt del i prosjektrelaterte oppgaver.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Sopp: omlag 225 000 objekter + ukjent antall soppfunn fra skriftlige kilder
- Lav: omlag 237 000 objekter + ukjent antall lavfunn fra skriftlige kilder
|
Framdrift i 2002 Tilrettelagt og konvertert:
- Sopp: ca 11 000 objekter
- Lav: ca 14 000 objekter
|
Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Alt som er konvertert er ferdigstilt.
Kommentar 2002 Delprosjektet sliter med nåværende databaseløsning
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- Sopp: ca 71 500 objekter
- Lav: ca 77 000 objekter, dvs. alt norsk materiale er ferdigstilt
|
3.5.5 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter
Oppstart: 1. juni 1999
Årsverk i 2002:
1 fagkonsulentårsverk, 50% sivilarbeider mars - desember
4 innskriverårsverk i Holmestrand og Masi
Egeninnsats fra avdelingen
Ansatte ved fagavdelingen har deltatt aktivt i arbeidet i
delprosjektet med alt fra tilrettelegging til korrekturlesing.
I tillegg er det ansatte ved fagavdelingen som drifter databasene
som brukes til registrering av materiale da delprosjektet bruker museets
egne databaseløsninger for registrering av materiale.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- 650.000 objekter/ark med pressede planter (av totalt 850.000) gjensto å konvertere ved prosjektstart
- Krysslister I: 90 "kladdebøker" som inneholder omlag 2600 plantelister (av totalt omlag 2900 plantelister). Dette materialet fordeler seg på omkring 15 ulike personer, men over halvparten av materialet stammer fra Johannes Lid.
- Krysslister II: 3400 krysslister (av totalt omlag 4000)
- Dagbøker vurderes registrert
|
Framdrift i 2002 Tilrettelagt og konvertert:
- Ca 21 000 herbarieark
- krysslister II: 1 333 plantelister med 186 644 plantefunn
|
Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
- Ca 70 000 herbarieark korrekturlest og rettet opp
- Krysslister II: 1 939 plantelister med 284 879 plantefunn er korrekturlest ved hjelp av dobbeltregistrering
- Krysslister II: 700 plantelister er ferdigstilt
|
Kommentar 2002
Den lave produksjonen i 2002 i forhold til tidligere år skyldes
i hovedsak liten tilgang på innskrivere da registreringsgruppa i
Holmestrand ble nedlagt etter første semester. I tillegg har
materialet vært mer komplisert enn tidligere. Den lave produksjonen
har gjort at en har fått tatt unna alt etterslep på korrekturen
og fagkonsulenten har i tillegg fått tid til å registrere materiale
som er for komplisert for registrering av ufaglærte.
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- 162 159 herbarieark
- Krysslister I: ferdig registrert i 2001, ferdigstilles av fagavdelingen
- Krysslister II: 800 lister er ferdigstilt
|
3.5.6 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt Zoologi
Oppstart: 1. mai 2000 Årsverk i 2002:
1,75 fagkonsulentårsverk, 50 % sivilarbeider
mars - desember, 2,5 innskriverårsverk
Egeninnsats fra avdelingen
Delprosjektansvarlig har arbeidet omlag 0,8 månedsverk for Museumsprosjektet.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Typesamlingen: omlag 2 000 objekter
- Gresshopper o.a. (Orthoptera o.a.): 5 404 objekter
- Veps (Hymenoptera): omlag 150 000 objekter
- Sommerfugler (Lepidoptera): omlag 100 000 objekter
- Nebbmunner (Hemiptera): omlag 30 000 objekter
- Nettvinger o.a. (Neuroptera o.a.): omlag 2 000 objekter
- Biller (Coleoptera): omlag 200 000 objekter
- Tovinger (Diptera): omlag 50 000 objekter
- Totalt: omlag 540 000 objekter
|
Framdrift i 2002 Tilrettelagt (dvs. registrert manuelt på skjemaer):
Konvertert:
Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Kommentar 2002 I tillegg til det vanlige registreringsarbeidet bruker
fagkonsulentene tid på å lage faktaark, samt å
tilrettelegge for nettversjonen av sommerfuglbasen.
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- Ca 125 000 andre innsektobjekter
|
3.5.7 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt arkeologi
Oppstart: 1. januar 1998 Årsverk i 2002:
2 fagkonsulentårsverk (1 finansiert av Museumsprosjektet, 1 av museet )
3 innskriverårsverk
Egeninnsats fra avdelingen
I tillegg til vanlige støttefunksjoner har museet skaffet finansiering
til 1 fagkonsulentstilling i tillegg til stillingen finansiert gjennom
Museumsprosjektet. Museet har også finansiert 1,5 månedsverk korrekturlesing.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Tilvekstkatalogen: 5430 trykte/håndskrevne sider (omlag 4075 filsider-txt) og omlag 10-12 000 gjenstandsnumre som foreligger i delvis elektronisk form. (Samlingen rommer totalt omlag 22 000 tilvekstnumre)
- Topografisk arkiv: Materialet som omfatter Nord-Trøndelag fylke: omlag 40 803 sider. En vil her ferdigstille kommune for kommune. Fylkeskommune og kommuner er med på å finansiere deler av prosjektet
- Fotoarkivet: omlag 16 600 kartotekskort, 3 håndskrevne
kataloger (omlag 200 sider), 29 skuffemeter negativer/positiver/dias
|
Framdrift i 2002 Tilrettelagt:
- Topografisk arkiv: ca 14 670 sider.
I tillegg kommer sortering av brev og kart i kartskap,
og avisutklipp i presseklipparkiv.
|
Konvertert:
- Topografisk arkiv: ca 14 670 sider.
|
Korrekturlest ferdigstilt:
- Tilvekstene: ferdigstilt 528 taggete filsider.
- Topografisk arkiv: ca 12882 sider
|
Kommentar 2002
Det har vært noen databaseproblemer og forsinkelser i videreutviklingen
av basen for Topografisk arkiv i 2002. Det har ikke vært noen aktivitet
på fotomaterialet i 2002.
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- Tilvekstene: 1606 taggede filsider er ferdigstilt
Innkomstprotokollen 1982 – 2001 er ferdigstilt
- Topografisk arkiv: ca 36 218 sider
|
3.5.8 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt botanikk
Oppstart: 1. januar 1999*) Årsverk i 2002:
1,1 fagkonsulentårsverk og 3,1 innskriverårsverk
*) Delprosjektet som rapporteres her har en annen målsetting
enn det som tidligere år har vært rapportert som
delprosjekt «Vitenskapsmuseet, Naturhistorie - botanikk».
I 1999-2000 var tiltaket skissert under delprosjektet:
«dataregistering av rødlista mosearter og regionale
ansvarsarter av moser». Denne oppgaven ble fullført i
februar 2001. Delprosjektets målsetting for perioden
2001-2005 er «å dataoverføre herbariesamlingene
ved TRH (belegg, krysslistedata, artsdata fra dagbøker,
notater/rapporter, relevante publikasjoner)» etter spesifisert
virksomhetsplan.
Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har lagt ned omlag 1,2 årsverk i prosjektrelaterte oppgaver og støttefunksjoner.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Karplanter (norsk og nordisk herbarium): 219 000
- Moser (norsk og nordisk herbarium): 117 700
- Lav (norsk og nordisk herbarium): 21 900
- Sopp (norsk og nordisk herbarium): 13 500
- Alger: 8 000
|
Framdrift i 2002 Tilrettelagt:
- Ca 57 000 belegg av karplanter, mose og sopp
|
Konvertert:
- 55 601 belegg av karplanter, mose og sopp
|
Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
- 55 601 belegg av karplanter, mose og sopp
|
Kommentar 2002
En bruker fremdeles HERB til registreringsarbeidet da en til
nå har hatt for dårlig maskinpark til å ta i bruk den nye
Oracle-baserte basen. Museet har for liten kapasitet til å kunne
etikettere det ferdigregistrerte materialet. Det har i 2002 vært
problemer med å fylle alle registreringsplassene ved museet.
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- ca 109 000 belegg av karplanter, mose og sopp
|
3.5.9 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt zoologi
Oppstart: 1. januar 1999 Årsverk i 2002:
1,5 fagkonsulentårsverk og 3,3 innskriverårsverk
Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har lagt ned omlag 2 årsverk i prosjektrelaterte oppgaver og støttefunksjoner.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Ferskvannsinvertebrater: Hele samlingen består av 250 000 objekter med bunndyr og
100 000 objekter zooplankton
- Marine invertebrater: 300 000 objekter
- Fiskeskjell og otolitter: 2 400 bunker
- Fisk, objektsamling og forskningsdata: omlag 95 000 objekter
- Terrestriske invertebrater: omlag 180 000
|
Framdrift i 2002 Konvertert:
- Ferskvannsinvertebrater: 11 616 objekter bunndyr,
6 127 objekter zooplankton
- Marine invertebrater: 19 879 objekter
- Fiskeskjell og otolitter: tilvekst er registrert
- Fisk, objektsamling og forskningsdata: Data om 885 individer av ferskvannsfisk, 721 poster i basen for vekstdata for fisk, 2 852 observasjoner av mageinnhold, 713 objekter fra våtsamlingen
- Terrestriske invertebrater: 30 037 objekter
|
Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
Alt materialet som er registrert er korrekturlest og ferdigstilt
Kommentar 2002 Det har i 2002 vært problemer med å fylle alle registreringsplassene ved museet.
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- Ferskvannsinvertebrater: 102 489 objekter bunndyr,
45 953 objekter zooplankton
- Marine invertebrater: 20 970 objekter
- Fiskeskjell og otolitter: tilvekst er registrert
- Fisk, objektsamling og forskningsdata: Data om 67 662 individer av ferskvannsfisk, 26 955 poster i basen for vekstdata for fisk, 81 603 observasjoner av mageinnhold, 4 528 objekter fra våtsamlingen
- Terrestriske invertebrater: 53 274 objekter
|
3.5.10 Tromsø Museum Universitetsmuseet, Delprosjekt kulturhistorie
Oppstart: 15. mars 1999 Årsverk i 2002:
1 fagkonsulentårsverk (2 månedsverk er overført til 2003) 5 innskriverårsverk
Egeninnsats fra avdelingen Fagavdelingen har stilt med ca ½ månedsverk korrekturhjelp
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Foto: 31.000 dias fra samlingen til nyere kulturhistorie skal skannes inn og innholdsregistreres.
- Arkeologi: omlag 6250 tilvekstnummer skal skrives inn og omlag 11 250 skal tagges.
|
Framdrift i 2002 Tilrettelagt:
- Arkeologi: Alt materialet var tilrettelagt for korrekturlesing og tagging.
|
Konvertert:
- Arkeologi: Tagget omlag 3 000 tilvekstnumre, dvs 2 088 sider
|
Korrekturlest og rettet opp:
- Arkeologi: Tekstkorrektur lest på omlag 2 200 tilvekstnumre ca 50 sider
Taggekorrektur lest på omlag 3 500 tilvekstnumre ca 1 092 sider
|
Kommentar 2002
En har i 2002 brukt mye tid på å finne fram materialet som skal registreres, tilvekstarkivet er uoverisktelig å vanskelig å finne fram i.
Fagkonsulenten har i tilegg hatt problemer med kvaliteten på taggingen.
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- Foto: Arbeidet i Museumsprosjektet ble avsluttet 31/12 2000
- Arkeologi: ca 6 600 tilvekstnummer er ferdigstilt
|
3.5.11 Tromsø museum, Universitetsmuseet, Delprosjekt zoologi og geologi
Oppstart: 1. september 1998 Årsverk i 2002:
1 fagkonsulentårsverk og
1,5 innskriverårsverk
Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har stilt med hjelp til tilrettelegging, etikettering og noe registrering.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Zoologi:
Coleoptera TSZC: 24 000 objekter
Lepidoptera TSZL: 23 646 objekter
Diptera TSZD: 25 848 objekter
Varia TSZX: 30 000 objekter
Crustasea TSZCr: 10 000 objekter
Diverse zoologi (sprit): 41 941 objekter
Særtrykk TSZS: 15-30 000 (bibliografiregistrering)
- Geologi:
Bergarter, etc.: 26 992 objekter
Særtrykk TSGS: 25 000 (bibliografiregistrering)
|
Framdrift i 2002 Tilrettelagt:
- Zoologi:
Coleoptera TSZC: 29 objekter
Lepidoptera TSZL: 1 500 objekter
Diptera TSZD: 172 objekter
Varia TSZX: 1 181 objekter
Crustasea TSZCr: 600 objekter
Diverse zoologi (sprit): 277 objekter
Særtrykk TSZS: 1 305
- Geologi:
Bergarter, etc.: 242 objekter
Særtrykk TSGS: 1 145
|
Konvertert:
- Zoologi:
Coleoptera TSZC: 29 objekter
Lepidoptera TSZL: 1 870 objekter
Diptera TSZD: 172 objekter
Varia TSZX: 1 181 objekter
Crustasea TSZCr: 9 882 objekter
Diverse zoologi (sprit): 449 objekter
Særtrykk TSZS: 1 305
- Geologi:
Bergarter, etc.: 394 objekter
Særtrykk TSGS: 1 145
|
Korrekturlest og rettet opp:
- Zoologi:
Coleoptera TSZC: 29 objekter
Lepidoptera TSZL: 1 870 objekter
Diptera TSZD: 172 objekter
Varia TSZX: 1 181 objekter
Crustasea TSZCr: 9 882 objekter
Særtrykk TSZS: 5 089
- Geologi:
Bergarter, etc.: 4 400 objekter
Særtrykk TSGS: 1 145
|
Kommentar 2002
Delprosjektet har hatt problemer med å få innskrivere
til museet. Fagkonsulenten har brukt mye tid på
nyetikettering og oppstilling i nye insektkasser
etter at materialet er registrert.
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- Zoologi:
Coleoptera TSZC: 22 807 objekter
Lepidoptera TSZL: 23 647 objekter
Diptera TSZD: 25 848 objekter
Varia TSZX: 7 298 objekter
Crustasea TSZCr: 9 882 objekter
Diverse zoologi: 18 247 objekter
Særtrykk TSZS: 8 599
- Geologi:
Bergarter, etc.: 22 898 objekter
Særtrykk TSGS: 24 710 |
3.5.12 Tromsø museum, Delprosjekt botanikk
Oppstart: 1. juli 1999 Årsverk i 2002:
1 fagkonsulentårsverk, ½ konsulentårsverk
8 innskriverårsverk
Egeninnsats fra avdelingen
Ansatte ved fagavdelingen har til sammen lagt ned ca 2 årsverks i datastøtte, registrering og kvalitetssikring.
Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
- Karplanter: omlag 150 000 objekter (omlag 80 000 var allerede ferdigstilt ved oppstart)
- Moser: omlag 17 000 objekter
- Lav: omlag 15 800 objekter
- Alger: omlag 3000 objekter
- Sopp: omlag 24 400 objekter
- 124 feltdagbøker med datamatriser (Anslagsvis omlag 190 000 karplantefunn)
- Ca 50 andre feltdagbøker med vanlige plantelister
- Ca 400 krysslister finnes i museets arkiv, men betydelige samlinger er lagret hos privatpersoner. Antall registrerbare krysslister er svært usikkert, antagelig 3-5000.
- Ca 7 100 særtrykk
|
Framdrift i 2002 Tilrettelagt og konvertert::
- Karplanter: 4 643 objekter
- Moser: 6 040 objekter
- Sopp: 1105 objekter
- Plantefunn krysslister: ca 60 000 tilrettelagt, 16 000 er konvertert
|
Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
- Karplanter: 4 643 objekter
- Moser: 6 040 objekter
- Sopp: 1 105 objekter
- Feltdagbøker med datamatriser: 118
|
Kommentar 2002
En har i 2002 brukt mye tid på samarbeid med programmerer i forbindelse med at en har startet å bruke Museumsprosjektets egenutviklede databaseapplikasjon på de ulike samlingene. My tid har gått med til testing og tilbakemeldinger.
Fagenhet for botanikk ved TMU inngikk en kontrakt med det norske ACIA-sekretariatet, Norsk Polarinstitutt, hvor en forpliktet seg til å sammenstille alle tilgjengelige plantefunndata fra Svalbard som ikke tidligere er digitalisert, samt produsere utbredelseskart over alle karplantetaxa som finnes på Svalbard og Jan Mayen. Fagkonsulent Geir Arnesen har ledet dette arbeidet.
|
Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
- Karplanter: omlag 144 445 objekter Moser: omlag 17 000 objekter
- Sopp: omlag 23 417 objekter
- 118 feltdagbøker med datamatriser (Anslagsvis omlag 190 000 karplantefunn)
- Ca 50 andre feltdagbøker med vanlige plantelister
- Ca 16 000 plantefunn fra krysslister
- 700 særtrykk
|
4 Publikasjoner
Publikasjoner, eksterne foredrag o.l. i regi av prosjektets medarbeidere:
- Arnesen Geir, Delprosjekt botanikk ved Tromsø Museum avholdt fagseminaret fagseminaret ”Museumsprosjektet – En digital revolusjon ved Universitetsmuseene”. på Tromsø Museum. Seminaret varte i to timer.
- Arnesen Geir, Delprosjekt botanikk ved Tromsø Museum: Digital revolusjon på museet! Ottar 5. 2002. s. 13-18.
- Arnesen, G., Elvebakk, A. and Elven, R. 2002: Compilation of datasets for production of updated distribution maps for vascular plant localities on Svalbard, including Bjørnøya and Jan Mayen. Rapport til det norske ACIA-sekretariatet. s 1-8.
- Moe Henriksen, Merete, og Myrvang, Roald, Delprosjekt arkeologi Vitenskapsmuseet: ”Et bord som Petter Dass efter sagnet skal ha spist ved”. Gullkorn fra Vitenskapsmuseets gamle arkiv. Spor nr. 2, 2002
- Moe Henriksen, Merete, Delprosjekt arkeologi Vitenskapsmuseet: Presentasjon av top.ark basen på forvaltningsmøte der fylkeskommunene innenfor museumsdistriktet deltok.
- Pedersen, O. 2002. Karplanteherbariene – hva har samlet seg der? – Blyttia 60: 103-116.
- Bjureke, K. og Solstad, H (fagkonsulent Delprosjekt nordiske og arktiske karplanter, UNM): Herbarier – hva er det? – Norsk hagetidend. I trykk.
- Ore, Christian Emil og Jon Holmen: Et informasjonssystem for kulturhistorie. Innlegg på Den digitale utfordringen – om digitalisering av dokumentasjon fra felt til oppbevaring nternordisk invitasjonsseminar 28.-29. November 2002, Universitetet i Oslo, UKM
- Holmen, Jon, Christian-Emil Ore og Øyvind Eide: Museum archives: Historical documents - more than information resources. Innlegg på konferansen CIDOC 2002 i Porto Alegre, Brazil 17. september 2002.
- Eide, Øyvind, Lars Jørgen Tvedt og Jon Holmen: The name of the place: towards a model for interconnection of geographical entities. Innlegg på konferansen ALLC/ACH 2002 i Tübingen, Tyskland 24. juli 2002.
- Eide, Øyvind: Hvilke utfordringer møter Museumsprosjektet med lagring i nye lagringsmedia? Innlegg på konferansen Datalagring i Oslo 14. mai 2002.
5 Regnskapsoversikt 2002
| | | | |
UTGIFTER |
|
|
Budsjett |
Forbruk |
Differanse |
1. Prosjektledelse/ administrasjon |
Lønn |
1,180,098 |
1,179,586 |
513 |
|
Drift/reiser |
200,000 |
250,777 |
-50,777 |
|
Sum: |
1,380,098 |
1,430,363 |
-50,265 |
|
2. Systemutvikling |
Lønn (3,6 årsverk) |
1,497,357 |
1,392,212 |
105,144 |
|
Utstyr/drift |
300,000 |
327,110 |
-27,110 |
|
Reiser |
150,000 |
105,568 |
44,432 |
|
Sum: |
1,947,357 |
1,824,890 |
122,467 |
|
3. Kvalitetssikring |
Lønn (17 årsverk) |
5,488,502 |
5,394,152 |
94,350 |
|
Utstyr |
150,000 |
138,908 |
11,092 |
|
Reiser |
250,000 |
159,430 |
90,570 |
|
Sum: |
5,888,502 |
5,692,490 |
196,013 |
|
4. Konvertering |
Egenandel sysselsettingstiltak |
200,000 |
214,985 |
-14,985 |
|
Leie av lokaler/adm. gruppe |
120,000 |
126,128 |
-6,128 |
|
Lønn gruppeledere |
300,000 |
344,907 |
-44,907 |
|
Sum: |
620,000 |
686,020 |
-66,020 |
|
|
5. Drift / kontor |
|
400,000 |
400,000 |
0 |
|
Sum prosjektutgifter: |
|
10,235,957 |
10,033,762 |
202,195 |
|
|
|
FINANSIERINGS- KILDER |
|
|
|
|
|
Overført fra 2000 |
0 |
83,739 |
83,739 |
|
Salg av tjenester |
200,000 |
0 |
-200,000 |
|
Egenandel UiO |
1,340,000 |
1,220,000 |
-120,000 |
|
Egenandel UiB |
780,000 |
780,000 |
0 |
|
Egenandel NTNU |
780,000 |
780,000 |
0 |
|
Egenandel UiTø |
770,000 |
770,000 |
0 |
|
HF tilskudd drift /kontor |
400,000 |
400,000 |
0 |
|
MD |
3,000,000 |
3,000,000 |
0 |
|
KUF 2000 |
3,000,000 |
3,000,000 |
0 |
Sum prosjektinntekter: |
|
10,270,000 |
10,033,739 |
-236,261 |
|
|
Saldo |
|
|
|
-34,066 |