Museumsprosjektets hovedside
1 Innledning
1.1 Historikk
1.2 Målsetting
1.3 SAMMENDRAG - AKTIVITETEN I 2003
2 Organisasjon
2.1 STYRETS SAMMENSETNING I 2003:
2.2 OVERSIKT PROSJEKTANSATTE
3 AKTIVITETEN I MUSEUMSPROSJEKTET 2003
3.1 STYRET
3.2 ADMINISTRASJON - LEDELSE
3.3 ARBEIDET I IT-GRUPPEN
3.4 REGISTRERING
3.5 DE ENKELTE DELPROSJEKTENE
4 Publikasjoner
5 Regnskapsoversikt 2003
6 BUDSJETT 2004



ADMINISTRATIVT:
Personale - adresseliste
Museumsprosjektets årsrapport 2004
Museumsprosjektets årsrapport 2003
Museumsprosjektets årsrapport 2002
Museumsprosjektets årsrapport 2001
Museumsprosjektets årsrapport 2000
Museumsprosjektets årsrapport 1999
Museumsprosjektets årsrapport 1998
Universitetenes samarbeidsavtale om Museumsprosjektet
Opprinnelig prosjektbeskrivelse
Den nasjonale styringsgruppen

1 Innledning

1.1 Historikk

Museumsprosjektet ble etablert våren 1998 som et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene. Målet er en IT-messig oppgradering av de norske universitetsmuseene. En ønsker dels å imøtekomme interne krav til gjenstandsforvaltning, feltarbeid, forskning og formidling, og dels eksterne krav fra forvaltningen og samfunnet for øvrig om tilgang til referansedataene. De fire universitetene ved deres rektorer er oppdragsgiver for prosjektet

1.2 Målsetting

Målet for prosjektet er å lage felles, nasjonale databasesystemer for gjenstandshåndtering ved alle universitetsmuseene. Databasesystemene som utvikles, bør ideelt kunne håndtere all referanseinformasjon rundt gjenstandssamlingen i og utenfor museene.

Det kulturhistoriske materialet prosjektet arbeider med vil stort sett være ferdig registrert og lastet i basene når prosjektet avsluttes. Noen av de mindre naturhistoriske samlingene vil også være ferdig registrert, mens en med budsjetter på nivå med dagens ikke vil være i stand til å fullregistrere de store samlingene av naturhistorisk materiale.

Samarbeidsavtalen som regulerer prosjektets fase 2 gjelder fram til 31. desember 2005, og inneholder en intensjon om å opprette en etterorganisasjon fra 1. januar 2006 som skal drifte og oppdatere databasene videre.

1.3 Sammendrag - aktiviteten i 2003

Systemutvikling: 2,7 årsverk systemutvikling hvorav 9 månedsverk var direkte finansiert av UKM. Ressursene ble brukt til videreutvikling av de naturhistoriske databasene, fotobasene og arkeologisk gjenstandsdatabase primært for UKM. Også i 2003 ble det brukt 1,5 årsverk på brukerstøtte og ren drift av systemene. Sommeren 2003 ble en ny databaseserver innkjøpt i samarbeid med DOK og HF ved UiO, og høsten 2003 ble alle Museumsprosjektets databaser overført til den nye serveren. Dette har vært et stort løft på driftssiden, og på grunn av de knappe ressursene ble store deler av lønnsmidlene for å gjøre dette finansiert av DOK.

Delprosjektene: 12 delprosjekter med 18 fagkonsulenter på hel- eller deltid, var størrelsen på prosjektet ved inngangen til 2003. I januar viste det seg at 3 millioner som var forespeilet fra Miljøverndepartementet likevel ikke tilfalt prosjektet. Universitetet i Tromsø og NTNU økte sine egenandeler for å finansiere deler av de manglende midlene, men likevel måtte vi si opp 10 fagkonsulenter for å få budsjettet i mål. Oppsigelsene ble gjort ved UiO og UiB siden disse ikke kunne øke egenandelen sin. 8 fagkonsulenter ble oppsagt med virkning fra 1. juni, mens 2 ble oppsagt med virkning fra 1. oktober. På systemutviklersiden slapp vi oppsigelser fordi UKM gikk inn og finansierte 9 månedsverk.

På tross av oppsigelsene og uroen dette medførte, klarte en likevel å holde produksjonen i gang. Ved Bergen Museum ble Delprosjekt botanikk avsluttet, men museet finansierte de to fagkonsulentene på zoologi ved en direktefinansiering. Fagkonsulentstillingen på arkeologi ble gjort om til en ordinær fast stilling ved BM, men som skulle videreføre arbeidsoppgavene i Museumsprosjektet.

I Oslo valgte UNM å videreføre samtlige fagkonsulenter hos seg lokalt over egne budsjetter. Registreringsarbeidet kunne derfor fortsette for full maskin ut hele året på tross av oppsigelsene i prosjektet.

Registrering generelt: ca 105 tiltaksplasser. Prosjektet har fremdeles et godt samarbeid med Aetat i de fire universitetsbyene, men i 2003 har det vært vanskelig å framskaffe nok tiltaksplasser på selve museene. Aktiviteten ved UniReg har derimot ekspandert og i mars 2003 startet en ny UniReg sentral i Solør med 12 registreringsplasser.

Administrasjon: Hovedoppgaven i administrasjonen har vært å sikre finansieringen videre, organisere registreringsaktiviteten, forberede styresaker, samt ordinære administrative oppgaver som personalarbeid, budsjettering og regnskap, drifting av kontoret, informasjon og planlegging. I vårsemesteret ble det brukt mye tid på personalarbeid i forbindelse med alle oppsigelsene. I tillegg ble det gjennom 2003 brukt mye tid og ressurser på å legge til rette for et fortsatt samarbeid med Universitetets naturhistoriske museer i Oslo.

2 Organisasjon

Museumsprosjektet er underlagt et nasjonalt styre. Prosjektets nasjonale styre består av en representant fra hvert av universitetene, samt en styreleder. Hver styrerepresentant har en personlig vara fra det samme universitetet. Faglig leder og administrativ leder for prosjektet har møterett på styremøtene.

UiO er vertsuniversitet for den sentrale administrasjonen og systemutviklergruppa. Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon, senere omgjort til Enhet for digital dokumentasjon (DOK) ved HF, UiO fikk i 1998 i oppgave å drive Museumsprosjektet i henhold til framlagte prosjektplan. Museumsprosjektets sentrale administrasjon og systemutvikingsgruppa er derfor samlokalisert med DOK. DOK og Museumsprosjektet har felles faglig ledelse og systemutviklerne i DOK og Museumsprosjektet samarbeider tett om IT-løsningene.

Rundt om på museene har Museumsprosjektet etablert delprosjekter for de ulike fagområdene, med minst én fagkonsulent på hvert delprosjekt. En fagkonsulent har minimum hovedfag i det fagområdet han/hun har ansvaret for. I tillegg er det for hvert delprosjekt utpekt en delprosjektansvarlig. Dette er en fast vitenskapelig ansatt ved museet som har det faglige ansvaret for kvaliteten på materialet som registreres i delprosjektet. Prosjektet sentralt sørger for at delprosjektene ved fagkonsulentene får tilført den registreringskapasiteten de trenger innenfor de økonomiske rammer som en har til rådighet..

2.1 Styrets sammensetning i 2003:


Styreleder:

Professor Bjarne Hodne, Universitetet i Oslo

Medlemmene:

Universitetet i Bergen:
Bjarne Meidell (nestleder), førsteamanuensis, Bergen Museum
pers. vara Frode Storås, førsteamanuensis, Bergen Museum
Universitetet i Oslo:
Geir E. E. Søli, førsteamanuensis, NHM
pers. vara Susan Matland, seksjonssjef, UKM
Universitetet i Tromsø:
Arne C. Nilsen, konservator, Tromsø Museum
pers. vara Dikka Storm, konservator, Tromsø Museum
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet:
Solveig Bakken, kontorsjef, Vitenskapsmuseet
pers. vara Kurt Alterskjær, underdirektør, Vitenskapsmuseet

2.2 Oversikt prosjektansatte

Sentraladministrasjonen

Christian-Emil Ore, faglig leder (50 % stilling)
Oddrun Rangsæter, administrativ leder
Javid Samadi, prosjektsekretær

Systemutviklergruppa/drift

Øyvind Eide
Jon Holmen, koordinator/senioringeniør
Ellen Jordal (9 månedsverk finansiert av UKM)
Sofia Ohlson (20 % stilling)
Stein Olsen
Jarle Stabell (60 % stilling)

Fagkonsulentene

Geir Arnesen, Delprosjekt botanikk, Tromsø Museum
Robert Bergersen, Delprosjekt zoologi og geologi, Tromsø Museum
Marc Daverdin, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet (50 %)
Per Djursvoll, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum (fram til 1.6., men viderefinansiert av BM ut året)
Hallvard Elven, sivilarbeider Delprosjekt zoologi (50 %) og Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter (50 %), NHM Oslo (fram til 1.5.)
Hussain Hassan Gulaid, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo (fram til 1.6., men videre ansatt ved UNM ut året)
Lars-Ove Hansen, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (75 %, fram til 1.6., men videre ansatt ved UNM ut året)
Anne Birgitte Høy-Petersen, Delprosjekt arkeologi, Vitenskapsmuseet
Karstein Hårsaker, Delprosjekt zoologi, Vitenskapsmuseet
Sonja Innselset, Delprosjekt arkeologi, Bergen Museum (til 1.10)
Birgit Edith Kanz, Delprosjekt botanikk, Bergen Museum (fram til 1.6.)
Jon Anders Kongsrud, Delprosjekt zoologi, Bergen Museum (50 % fram til 1.6., men viderefinansiert av BM ut året)
Bjørn Petter Løfall, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo (30 % fram til 1.6., men videre ansatt ved UNM ut året)
Heidi Myklebost, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (7,8 mnd.)
Oddvar Pedersen, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (11 mnd.)
Tommy Prestø, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (50 %)
Heidi Myklebost, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (80 %)
Tommy Prestø, Delprosjekt botanikk, Vitenskapsmuseet (50 %) Åge Scott-Olsen, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav, NHM Oslo (fram til 1.10, men videre ansatt ved UNM ut året)
Nina Sletvold, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter, NHM Oslo (fram til 1.6., men videre ansatt ved UNM ut året)
Åse Sørgård, Delprosjekt kulturhistorie, Tromsø Museum
Leif Aarvik, Delprosjekt zoologi, NHM Oslo (fram til 1.6., men videre ansatt ved UNM ut året)

3 Aktiviteten i Museumsprosjektet 2003

3.1 Styret

I løpet av 2003 hadde styringsgruppen 4 heldagsmøter, der i alt 28 saker var til håndtering. I tillegg til selve styremøtene har styret ved styreleder vært aktiv i arbeidet med å sikre prosjektets finansiering videre, samt drevet stor møtevirksomhet for å få til samarbeidet med de fem universitetsmuseene. Dette omfatter møter med de enkelte museene, museumsledelsene og med universitetsledelsene, samt møter i UFD.

3.2 Administrasjon - ledelse

Den sentrale administrasjonen har vært bemannet med en administrativ leder, en faglig leder (50 %) og en sekretær. I tillegg til personalarbeid og budsjett/økonomi har administrasjonen hatt ansvaret for framdriften i prosjektet, koordinering av databaseutviklingen, strategisk planlegging og å organisere og administrere bruken av tiltaksplasser. I 2003 har en ellers brukt mye tid på å prøve å få til et fortsatt samarbeid med Universitetets naturhistoriske museer i Oslo, noe som viste seg å ha vært forgjeves ved utgangen av året, da UNM uten forvarsel meldte seg ut av alt samarbeid med Museumsprosjektet.

Møtevirksomhet med universitetsledelsene, museumsledelsene og departementet har stått på møteplanen i tillegg til de faste møtene med delprosjektene og Den nasjonale styringsgruppen.

Også i 2003 har en fungert som rådgivende organ og som medlobbyister på Stortinget i arbeidet med å utrede muligheten for å gjøre UniReg i Indre Finnmark om til permanente arbeidsplasser. Får kommunene i Finnmark etablert faste arbeidsplasser vil Museumsprosjektet kunne benytte disse i resten av prosjektperioden.

3.3 Arbeidet i IT-gruppen

Etter hvert som databasesystemene er blitt tatt i bruk har det blitt nødvendig å bruke mer ressurser på drift av IT-systemene og på brukerstøtte. I 2003 ble det brukt 1,5 årsverk på dette, det vil si om lag halvparten av IT-gruppens arbeidsressurser. I 2003 bidro også UKM med lønnsmidler til 9 månedsverk programmering. Uten dette ekstra tilskuddet ville arbeidet med en gjenstandsdatabase for arkeologi ha stoppet helt opp.

Ressursene ut over drift, inklusive IT-koordinatoren, ca 2,7 årsverk, er brukt på videreutvikling av de naturhistoriske databasene, arkeologisk gjenstandsdatabase primært for UKM, oppgradering av databasene for topografisk arkiv og en generell fotografi- og mediedatabase. I tillegg har gruppen deltatt i internasjonalt samarbeid gjennom konferanseinnlegg og deltakelsen i EU-prosjektet ARENA.

3.3.1 Arkeologi

I 2003 har det vært et fortsatt tett samarbeidet med Kaupangprosjektet. Ved utgangen av 2002 var første versjon av gjenstandsdatabasen i bruk ved UKM (Oldsaksamlingen) og ved Kaupangprosjektet.

UKM ønsket en videreutvikling av databasen og satte av midler til 9 månedsverk utviklingsarbeid over sitt REVITA-budsjett. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med representanter fra UKM og Museumsprosjektet. I utgangspunktet ønsket en seg en database for alle typer gjenstandsfunn. Dette viste seg å ville sprenge tidsrammen så en besluttet seg til å begrense applikasjonen til materiale fra store flateavdekninger. På slutten av prosjektperioden viste det seg likevel mulig å utvide applikasjonen til alle gjenstandstyper, dog uten historikk. Prosjektarbeidet viste klart at testing av applikasjonen og tilrettelegging av referansedata fra UKM var mye mer ressurskrevende enn UKM hadde estimert. Arbeidet med referansedata er ennå ikke avsluttet ved UKM. Databasen ble ferdigstilt i november 2003, noe som var i henhold til de reviderte planene. Opplæring av de ansatte ved UKM begynte i desember, men med hovedtyngde i januar 2004.

I 2003 har databasesystemet for de topografiske arkivene blitt ytterligere utviklet og lagt inn i fellessystemet. Det er gjort en stor innsats for å få gjort innleggingen av nye dokumentfaksimiler mer robust. Den nye versjonen ble tatt i bruk i ved museene i Bergen og i Trondheim.

3.3.2 Naturhistorie

Arbeidet for naturhistorie var i 2003 preget av mellomstore utviklingsoppdrag, tilpassinger, innlastinger av data og drift.

I årets første måneder ble det arbeidet med en soppregistreringsapplikasjon, spesielt med fokus på å lage en hensiktsmessig løsning for vedlikehold av taksonnavnregistret. Applikasjonen ble vist på et diskusjonsseminar på Tøyen i mars 2003. Uttestingen under seminaret gikk tilfredsstillende og tilbakemeldingene på seminaret var positive.

Det ble i denne perioden også lagd et nytt grensesnitt for insektsdatabasen tilpasset registreringsarbeidet ved samlingen i Bergen. Denne nye applikasjonen ble tatt i bruk i registreringsarbeidet i februar 2003.

Et tilbakevendende problem har vært å skaffe innskrivere til museene slik at en kan unngå å sende originalmateriale til registreringssentraler. Det ble i slutten av 2002 tatt i bruk et system der etikettene på mosekapslene ble skannet og sendt som (elektroniske) bilder til registreringssentralene. Dette viste seg å være en suksess og systemet ble i 2003 først tatt i bruk for lav-herbariet i Tromsø og på slutten av året ble det også utvidet til karplanteherbariet i Bergen, se nedenfor.

Botanikkdatabasen ble i mars og april utvidet til de spesielle registreringene som trengs for lav. Selve lavregistreringen for Lavherbariet i Tromsø begynte i mai.

Av andre oppgaver ble det lagd en ny modul for å konvertering for grader og minutter til ren UTM. Karplantedatabasen ble tilpasset Hageplanteherbariet i Tromsø, med de nødvendige utvidelser av blant annet taxonregisteret det innebar. Konvertering av et hagetaxonregister førte blant annet til at det måtte gjøre tilpassinger og noen utvidelser av den eksisterende applikasjonen for taxonhåndtering. Applikasjonen for registrering av hageplanter er nå i produksjon, og det samme er applikasjonen for innlegging og redigering av nye taxa.

I mai ble det avholdt et endagsseminar om mosedatabasen ved Vitenskapsmuseet der også fagkonsulenten i Tromsø, Geir Arnesen deltok. Arbeidet med å forbedre og tilpasse moseapplikasjonen for Vitenskapsmuseet har foregått senhøstes 2003.

3.3.3 Mediebase og bildebehandling

Arbeidet med å utvikle en generell mediedatabase for foto, lyd og video har fortsatt i 2003. I tillegg har vi driftet databasen og andre systemer for mediefiler.

På grunn av feil i Oracle versjon 9.2 på vår databaseserver, har innlegging og prosessering av bilder ikke fungert tilfredsstillende. Vi har derfor vært nødt til å bygge om databaseapplikasjonen slik at den for viktige funksjoner ikke bruker Oracles bildebehandling, men eksterne UNIX-programmer. Dette har ført til flere månedsverk med ekstraarbeid.

Arbeidet med å integrere mediebaseobjektene med de øvrige dataobjektene i våre systemer ble i 2003 igangsatt for arkeologiske gjenstandsbaser.

Selve klientapplikasjonene har blitt videreutviklet slik at grensesnittet for innlegging av bilder har blitt enklere, og det er utviklet et enhetlig opplegg for klientapplikasjoner for alle de ulike bildebasene. Slike klientapplikasjoner har blitt tatt i bruk på mange ulike fagområder, både innenfor og utenfor Museumsprosjektet. Gamle klientversjoner er i ferd med å fases ut. Dette vil gi store rasjonaliseringsgevinster fordi driftsmiljøet blir mer enhetlig, samtidig som et enhetlig grensesnitt gjør opplæring og brukerstøtte enklere.

Vi har utviklet automatiske arkiveringsrutiner basert på USITs taperobotsystem. Når mediefiler er lagt inn i basen fanges originalfilene opp av en daglig batchjobb som arkiverer filene på tape. Senere blir diskkopiene slettet dersom de er over en viss størrelse.

Mange av databasene som bruker medieobjekter er fortsatt avhengige av manuelle rutiner for behandling av mediefilene. Dette medfører at innlegging, konvertering til komprimerte versjoner og arkivering gjøres delvis manuelt. Vi håper at utviklingsarbeidet beskrevet over vil redusere dette arbeidet framover.

Vi har store mengder digitale bilder fra ulike fagområder som venter på å bli lagt inn i den generelle mediedatabasen. Dette arbeidet gikk ikke så raskt som ønsket i 2003 på grunn av problemene med databaseserveren beskrevet over.

Basert på arbeidet med å skanne originaletiketter for innskriving i sentral som ble igangsatt i 2002, har vi høsten 2003 satt opp produksjon av digitale faksimiler av karplanteherbarieark ved Bergen Museum. Dermed kan også dette materialet skrives inn ved registreringssentralene uten at man må sende originalmaterialet. I dette tilfellet gjør materialets beskaffenhet det umulig å bruke en vanlig skanner, vi bruker derfor et digitalt kamera til arbeidet. Oppsettet fungerer bra, og det vil være enkelt å sette opp tilsvarende produksjonslinjer for lignende samlinger andre steder.

Den storstilte skanning av bilder som nå foregår, både ved museene og på registreringssentraler, har ført til at køen for å legge materialet inn i medieapplikasjoner har økt. Vi utvikler nå programmer for batch-innlegging av store, homogene serier for å løse dette problemet.

3.3.4 Sikker langtidslagring

I 2002 fikk Museumsprosjektet tilsagn fra USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi), ved UiO om en garantert lagring av store datasett på to separate magnetbåndroboter. Avtalen går til og med 2007. Museumsprosjektet har i 2003 hatt jevnlige møter med Gruppe for vitenskapelig databehandling ved USIT for å drøfte sikker lagring og databasedrift. Den nåværende løsningen fungerer utmerket, men en er likevel enige om at det må finnes en mer langsiktig løsning.

3.3.5 Felles rammeverk

I samarbeid med Enhet for digital dokumentasjon ved HF (DOK), Universitetet i Oslo ble det i 2001 lagd et felles rammeverk for databasesystemene. Dette systemet er blitt videreutviklet i 2003 med blant annet en rapportmodul. Høsten 2002 begynte en arbeidet med å lage en Web-versjon av grensesnittet. Dette arbeidet fortsatte i 2003. Alle Museumsprosjektets databaseapplikasjoner er nå lagt inn i det felles rammeverket. Det gir en betydelig rasjonaliseringsgevinst i framtiden.

3.3.6 Samarbeid med eksterne enheter

Museumsprosjektet har hatt jevnlig kontakt med Museenes datatjeneste (MDU), ved Norsk museumsutvikling, gjennom deltakelse i MDUs referansegruppe.

Det mangeårige samarbeidet NIKU og Riksantikvaren om registeret over automatisk fredede fornminner ble avsluttet ved utgangen av 2003 da Riksantikvarens nye kulturminnedatabase ble tatt i bruk.

Museumsprosjektet deltar i ICOMs internasjonale fagkomité, CIDOC, og arbeidet der med å utvikle en begrepsmodell for museer. Modellen er nå blitt en ISO-kandidatstandard.

Prosjektet deltar også i det treårige EU-prosjektet ARENA (Archaeological Records of Europe - Network Access) under Culture 2000-programmet. Prosjektet skal vare ut 2004 og koordineres av Archaeology Data Service ved University of York og har ellers partnere i Danmark, Romania, Polen og Island.

3.4 Registrering

Prosjektet har tilsatt fagpersoner som står ansvarlig for tilrettelegging og kvalitetssikring av materialet som skal digitaliseres, men en stor del av selve registreringsarbeidet utføres gjennom et omfattende samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsledige på ulike tiltak er engasjert via arbeidsmarkedsetaten og får arbeidstrening gjennom prosjektet.

Også i 2003 har det i vært vanskelig å få nok innskrivere via aetat, og spesielt i Bergen har vi hatt problemer med å fylle tiltaksplassene ved museet. I Oslo har vi hatt tilsvarende problem, men ved å få opprettet en UniReg-sentral på Kringsjå har vi kunnet erstatte tiltaksplassene på museene med å kjøre ut originalmaterialet til Kringsjå.

Aktiviteten på UniReg-sentralene har derimot ikke gått ned, og ved de fleste sentralene har det vært full aktivitet hele året. Et unntak er sentralen på Kringsjå som ble halvert i oktober. I mars ble en ny sentralt etablert på Flisa i Solør med 10 arbeidsplasser. Dette betydde enda en sentral i kjøreavstand fra UiO og originalmateriale kunne dermed fraktes ut til sentralen for registrering.

Tiltaksplassene ved UniReg-sentralene er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunen og arbeidsmarkedsetaten, og organiseres i samarbeid med UiOs Seksjon for etter- og videreutdanning og fjernundervisning (UNIVETT). De som blir engasjert via sentralene får tilbud om videreutdanning i 50 % av arbeidstiden, mens de får arbeidstrening ved å registrere for Museumsprosjektet de resterende 50 %.

Registreringsenhetene er et positivt innslag i distriktene der folk får tilbud om etter- og videreutdanning uten å måtte flytte. Gjennom registreringsarbeidet opparbeides det god arbeidstrening med moderne verktøy og god datakompetanse blant deltagerne, samt innsikt i de ulike fagområdene det arbeides med.

I tillegg til de positive ringvirkningene dette medfører for distriktene får universitetene gjennom arbeidet som utføres i Museumsprosjektet tilbud om "gratis" registreringskapasitet. Alt skriftlig materiale, slik som arkiver, funndagbøker, krysslister og referanselitteratur sendes ut til sentralene for registrering. Arkeologiske fotografier og naturhistorisk materiale (mose, lav og karplanter) basert på skannede faksimiler av konvolutter og herbarieark overføres elektronisk til sentralene for registrering. Ved sentralene i Østlands-området registreres også naturhistorisk materiale og fotosamlinger rett fra originalene, som fraktes til sentralene med bil.

I 2002 startet prosjektlederen for UniReg-sentralene, Jennifer Akselsen, en utredning for å se på muligheten av å gjøre Uni-Regsentralene i Finnmark om til faste arbeidsplasser. Museumsprosjektet har vært rådgivende organ i arbeidet og blir dette en realitet vil Museumsprosjektet få en fast stab til å registrere for seg, noe som vil øke kvaliteten og lette korrekturarbeidet betraktelig.

3.5 De enkelte delprosjektene

De enkelte delprosjektene drives av prosjektansatte fagkonsulenter. Fagkonsulentene er ansvarlige for selve registreringsarbeidet og for å iverksette de faglige prioriteringene som blir gjort i fagmiljøene i forhold til arbeidet som skal utføres ved prosjektet.

Vi startet året med 10 delprosjekter: tre i Tromsø, tre i Trondheim, tre i Bergen og fire i Oslo Ved alle fagavdelingene, spesielt de naturhistoriske, gjøres det en stor innsats av de fast ansatte med prosjektrelatert materiale, alt fra tilrettelegging til korrekturlesing. Noen fagmiljøer har også definert Museumsprosjektarbeid som pliktarbeid, f.eks. for stipendiater. I tillegg stiller alle fagmiljøene med en delprosjektansvarlig som er faglig ansvarlig for materialet som konverteres i prosjektet.

3.5.1 Bergen Museum, Delprosjekt arkeologi/kulturhistorie

Oppstart: 1. august 1998
Årsverk i 2003: 0,9 fagkonsulentårsverk (100 % stilling fram til 1. oktober, siden fast ansatt ved BM, men arbeidet for Museumsprosjektet fortsetter i ca 50% stilling)
8 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Digitalisering av fotomateriale ved Bergen Museum blir gjort av fotoavdelingen ved BM. Tilrettelegging og skanning av nye dokument i det topografiske arkivet ble utført av arkivaren ved De Kulturhistoriske Samlinger, BM.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden

  • Topografisk arkiv Bryggen (middelalder): ca 10 000 sider (NB! ikke påbegynt)
  • Topografisk arkiv, forhistorisk samling, etterslep: ca 10 000 sider
  • Topografisk arkiv, forhistorisk samling, kvalitetssikring av 105 000 sider skannet inn i Dokumentasjonsprosjektet
  • Hellristningsarkivet: ca 7000 kort, 15000 dias + mange hundre kalkeringer (NB! ikke påbegynt)
  • Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 950 sider
  • Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland: ca 3 000 sider
  • Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): 32 sider
  • Den arkeologiske gjenstandsbasen
  • Foto ved Bergen Museum (glassplater, filmer, dias): omlag 220 000 bilder (inkludert Leica-samlingen på ca 85 000 negativ
  • Gjenstandskort for Bygdesamlingen: 9055 kort
  • Gjenstandskort for Kirkesamlingen: ca 1 200 kort
  • Gjenstandskort for Bysamlingen: ca 6 000 kort
  • Gjenstandskort Tekstilsamlingen: ca 4000 kort
  • Gjenstandskort Teatermuseet: ca 2000 kort

Framdrift i 2003
Tilrettelagt

Skanning av foto og dokument, alt arbeidet utført av de fast ansatte

Konvertert:

  • Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: 6 692 sider:
  • Foto: Leica-samlingen 10 685 bilder
  • Gjenstandskort Bygdesamlingen: 5 872 kort er registrert
  • Gjenstandskort for Kirkesamlingen: 229 kort registrert
  • Gjenstandskort for Bysamlingen: ca 2 100 kort
  • Gjenstandskort Tekstilsamlingen: ca 3 480 kort
Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
  • Topografisk arkiv, førhistorisk samling, etterslep: 6 692 sider
  • Foto: Leica-samlingen 1 224 bilder
  • Gjenstandskort Bygdesamlingen: 1 835 kort er ferdigstilt
  • Gjenstandskort for Kirkesamlingen: korrekturlesingen skjer i forbindelse med magasinrevisjon av fast ansatte på avdelingen.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

  • Topografisk arkiv, forhistorisk samling (delvis i Dokumentasjonsprosjektet):
  • Omlag 105 000 sider er korrekturlest (førstekorrektur) og oppretta
  • Omlag 45 000 sider er kvalitetssikra av fagkonsulentane
  • Bergens Museums første forhandlingsprotokoll (1825-27): 32 sider
  • Diverse arkeologisk referanselitteratur tilknyttet Arkeoland ca. 3 000 sider
  • Urda, et norsk antikvarisk-historisk tidsskrift: 950 sider
  • Diasarkiv ved middelaldersamlinga, 35 bilde (test)
  • Leica-samlingen, 5 964 bilde
  • Gjenstandskort Bygdesamlingen: 2 248 kort.
  • Gjenstandskort Kirkesamlingen: Dette blir gjort av Henrik von Achen i tilknyting til magasinrevisjon.

3.5.2 Bergen Museum, Delprosjekt zoologi

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2003: 1,5 fagkonsulentårsverk (fra 1. juni finansiert av Bergen Museum)
2 innskriverårsverk ved museet
5 innskriverårsverk UniReg Kautokeino

Egeninnsats fra avdelingen

6 ansatte ved fagavdelingen er involvert i arbeidet ved delprosjektet.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Osteologi: 30 jordfunn med omlag 20 670 enheter og 3 279 enheter melketenner
  • Entomologi: 420 000 tørrpreparater
    53 663 spritkonserverte enheter
    7 500 mikroskoppreparater
    1 224 "galler og miner"
    + nytt materiale
  • Evertebrater: 155 000 enheter + ny tilførsel
  • Prosjektmateriale: høyt antall i kontinuerlig vekst
  • Internasjonal systematikk: ca 11 000 enheter
  • Feltkursnotater: 7 253 enheter
  • Litteraturregistrering: ca 5000 enheter

Framdrift i 2003
Tilrettelagt og konvertert
  • Entomologi: 33 147 tørrpreparater (14 652 av disse er ikke digitalisert)
    3 363 spritkonserverte enheter
    369 bladlus
  • Evertebrater: 6 500 enheter
  • Prosjektmateriale: 13 972 enheter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

  • Entomologi: omlag 14 000 tørrpreparater
    omlag 6 000 spritkonserverte enheter
    369 bladlus
  • Evertebrater: ca 10 000 enheter

    Kommentar 2003
    En har vansker med å finne kvalifisert hjelp til håndtering og tilrettelegging av tørrpreparatene.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Osteologi: Alt materiale er ferdig registrert, skal ferdigstilles av fagavdelingen
  • Entomologi:
    • ca 35 000 tørrpreparater
    • ca 51 000 spritkonserverte enheter
    • 7 500 bladlus
    • mikroskoppreparater er ferdigstilt
    • galler og miner er ferdigstilt
  • Evertebrater: ca 135 000 enheter
  • Prosjektmateriale: ferdigstilles av avdelingen
  • Internasjonal systematikk: Ferdig, nytt material konverteres av fagavdelingen
  • Internasjonal systematikk: Ferdig, nytt material konverteres av fagavdelingen
  • Litteraturregistrering: ca 5000 enheter er registrert, ferdigstilles av fagavdelingen

3.5.3 Bergen Museum, Delprosjekt botanikk

Oppstart: 1. oktober 1999
Årsverk i 2003: 0,45 fagkonsulentårsverk,
0,7 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
En av de fast ansatte har jobbet mye med prosjektrelaterte oppgaver.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Sopp: omlag 12 850 objekter
  • Lav: 33 000 objekter
  • Karplanter: omlag 550 000 objekter
  • Mose: ca 74 000 objekter

Framdrift i 2003
Tilrettelagt og konvertert

Karplanter: 21 915 er registrert

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Karplanter: 21 915 er ferdigstilt

Kommentar 2003

Fagkonsulentstillingen falt bort fra 1. juni, men tekniker ved fagavdelingen har fortsatt arbeidet. I desember startet en med avfotografering av karplantesamlingen.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Sopp: ble ferdigstilt i 2001
  • Lav: ble ferdigstilt i 2001
  • Karplanter: ca 50 000 er ferdigstilt
  • Mose: ikke påbegynt

3.5.4 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Sopp og lav

Oppstart: 1. november 1998
Årsverk i 2003: 1,3 fagkonsulentårsverk, (fra 1. juni finansiert av UNM)
1 konsulentårsverk (fra 1. oktober finansiert av UNM),
4 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Fagavdelingen har tatt aktivt del i prosjektrelaterte oppgaver, samt bidratt med verktøy for innskriverne.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • Sopp: omlag 225 000 objekter + ukjent antall soppfunn fra skriftlige kilder
  • Lav: omlag 237 000 objekter + ukjent antall lavfunn fra skriftlige kilder

Framdrift i 2003
Tilrettelagt og konvertert:
  • Sopp: ca 15 500 objekter
  • Lav:ca 14 000 objekter

Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
Alt som er konvertert er ferdigstilt.


Kommentar 2003
Delprosjektet synes det tar lang tid med opplæring av innskrivere. Nåværende databaseløsning fungerer tilfredsstillende men må justeres for å kunne håndtere andre soppgrupper.

Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
  • Sopp: ca 87 000 objekter
  • Lav: ca 77 000 objekter, dvs. alt norsk materiale er ferdigstilt
/p>

3.5.5 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt botanikk, Nordiske og arktiske karplanter

Oppstart: 1. juni 1999
Årsverk i 2003: 1,3 fagkonsulentårsverk (fra 1. juni finansiert av UNM) sivilarbeider januar – mai 50 % og oktober - desember ca 4 innskriverårsverk

Egeninnsats fra avdelingen
Ansatte ved fagavdelingen har deltatt aktivt i arbeidet i delprosjektet med alt fra tilrettelegging til korrekturlesing. I tillegg er det ansatte ved fagavdelingen som drifter databasene som brukes til registrering av materiale da delprosjektet bruker museets egne databaseløsninger for registrering av materiale.

Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
  • 650 000 objekter/ark med pressede planter (av totalt 850 000) gjensto å konvertere ved prosjektstart
  • Krysslister I: 90 "kladdebøker" som inneholder omlag 2 600 plantelister (av totalt omlag 2 900 plantelister). Dette materialet fordeler seg på omkring 15 ulike personer, men over halvparten av materialet stammer fra Johannes Lid.
  • Krysslister II: 3 400 krysslister (av totalt omlag 4 000)
  • Dagbøker vurderes registrert
  • Framdrift i 2003
    Tilrettelagt og konvertert:

  • 28 175 herbarieark
  • Krysslister: 488 lister med 47 538 plantefunn

    Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):

  • 21 761 herbarieark er korrekturlest og rettet opp
  • Krysslister: 817 plantelister med 91 890 plantefunn er korrekturlest ved hjelp av dobbeltregistrering, 330 plantelister er helt ferdigstilt

    Kommentar 2003
    Det er utført en del dugnadsarbeid på avdelingen med å før UTM-koordinater til kollektene. Samarbeidet med Museumsprosjektet ble avsluttet 31.12.

    Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

  • 190 334 herbarieark
  • Krysslister I (i matriseform): ferdig registrert i 2001, ferdigstilles av fagavdelingen
  • Krysslister II: 800 lister er ferdigstilt
  • 3.5.6 Universitetets naturhistoriske museer UiO, Delprosjekt zoologi

    Oppstart: 1. mai 2000
    Årsverk i 2003: 1,75 fagkonsulentårsverk (fra 1. juni finansiert av UNM)
    50 % sivilarbeider januar – mai
    2 innskriverårsverk

    Egeninnsats fra avdelingen
    Delprosjektansvarlig har arbeidet omlag 0,8 månedsverk for Museumsprosjektet.

    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
    • Typesamlingen: omlag 2 000 objekter
    • Gresshopper o.a. (Orthoptera o.a.): 5 404 objekter
    • Veps (Hymenoptera): omlag 150 000 objekter
    • Sommerfugler (Lepidoptera): omlag 100 000 objekter
    • Nebbmunner (Hemiptera): omlag 30 000 objekter
    • Nettvinger o.a. (Neuroptera o.a.): omlag 2 000 objekter
    • Biller (Coleoptera): omlag 200 000 objekter
    • Tovinger (Diptera): omlag 50 000 objekter
    • Totalt: omlag 540 000 objekter

    Framdrift i 2003
    Tilrettelagt (dvs. registrert manuelt på skjemaer):
    • Ca 44 000 objekter

    Konvertert:
    • Ca 35 000 andre insektobjekter

    Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
    • Omlag 45 000 andre insektobjekter

    Kommentar 2003
    I tillegg til det vanlige registreringsarbeidet bruker fagkonsulentene tid på å lage faktaark, samt etikettering av samlingen

    Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

  • Ca 160 000 andre innsektobjekter
  • 3.5.7 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt arkeologi

    Oppstart: 1. januar 1998
    Årsverk i 2003: 1,5 fagkonsulentårsverk (1 finansiert av Museumsprosjektet, 0,5 av museet) Ca 8 innskriverårsverk

    Egeninnsats fra avdelingen
    I tillegg til vanlige støttefunksjoner har museet skaffet finansiering til 0,5 fagkonsulentstilling og 4,36 månedsverk innskrivere. Museet har også finansiert 1 månedsverk korrekturlesing.

    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
    • Tilvekstkatalogen: 5430 trykte/håndskrevne sider (omlag 4075 filsider-txt) og omlag 10-12 000 gjenstandsnumre som foreligger i delvis elektronisk form. (Samlingen rommer totalt omlag 22 000 tilvekstnumre)
    • Topografisk arkiv: Materialet som omfatter Nord-Trøndelag fylke: omlag 40 803 sider.
    • Fotoarkivet: omlag 10 780 kartotekskort, 3 håndskrevne kataloger (omlag 200 sider), 29 skuffemeter negativer/positiver/dias

    Framdrift i 2003
    Tilrettelagt :
    • Topografisk arkiv: 2 924 (2 555 sider nyinnkomne saker og 369 sider Nord-Trøndelag generelt.). Rydding av resterende del av brevarkiv og avisutklipp i pressearkiv for NT.
    • Foto: skanning av 7350 kartotekkort
    Konvertert:
    • Topografisk arkiv: 2 924 sider.
    • Foto: registrering av 6 440 kartotekkort
    Korrekturlest og rettet opp (ferdigstilt):
    • Tilvekstene: ferdigstilt 1885 taggete filsider.
    • Topografisk arkiv: ca 4218 sider
    • Foto: stikkprøvekontroll

    Kommentar 2003
    Databaseapplikasjonen var noe uferdig ved oppstart registrering foto, noe som skapte en del frustrasjoner og usikkerhet ved oppstarten av arbeidet. Ved opprinnelig oppmåling av fotoarkivets størrelse ble det gjort en feil. Den totale størrelsen på fotokartoteket viser seg å være bare 10780 kort, ikke 16600 som først antatt. Tilvekstene: kontinuerlig oppretting av feil i årgangsfilene som skyldes feilnummereringer i original. Topografisk har slitt med skannerproblemer og feil i programmet Pix Edit.

    Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

  • Tilvekstene:4383 taggede filsider er ferdigstilt
    Innkomstprotokollen 1982 – 2001 er ferdigstilt.
  • Topografisk arkiv: ca 40 436 sider
  • Foto: bare stikkprøvekorrektur på det registrerte materialet
  • 3.5.8 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt botanikk

    Oppstart: 1. januar 1999
    Årsverk i 2003: 1,3 fagkonsulentårsverk
    3,8 innskriverårsverk

    Egeninnsats fra avdelingen
    Fagavdelingen har lagt ned omlag 1,3 årsverk i prosjektrelaterte oppgaver og støttefunksjoner.

    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
    • Karplanter (norsk og nordisk herbarium): 219 000
    • Moser (norsk og nordisk herbarium): 117 700
    • Lav (norsk og nordisk herbarium): 21 900
    • Sopp (norsk og nordisk herbarium): 13 500
    • Alger: 8 000
    • Krysslister

    Framdrift i 2003
    Tilrettelagt:
    • Ca 50 000 belegg av karplanter, mose og sopp

    Konvertert:
    • Karplanter: 32 350
    • Moser: 15 191
    • Sopp: 135
    • Krysslister: 777 lister
    Korrekturlest og ferdigstilt:
    • Karplanter: 32 350
    • Moser: 15 191
    • Sopp: 135
    • Krysslister: 777 lister

    Kommentar 2003
    Museet har for liten kapasitet til å kunne etikettere det ferdigregistrerte materialet, innskriverne får derfor ta del i denne oppgaven også. Dette gir mer varierte arbeidsoppgaver til innskriverne, men det forsinker registreringsaktiviteten noe.

    Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

  • ca 157 000 belegg av karplanter, mose og sopp
  • 3.5.9 Vitenskapsmuseet, Delprosjekt zoologi

    Oppstart: 1. januar 1999
    Årsverk i 2003: 1,5 fagkonsulentårsverk
    2,2 innskriverårsverk

    Egeninnsats fra avdelingen
    Fagavdelingen har lagt ned omlag 3 årsverk i prosjektrelaterte oppgaver og støttefunksjoner.

    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
    • Ferskvannsinvertebrater: Hele samlingen består av 250 000 objekter med bunndyr og 100 000 objekter zooplankton
    • Marine invertebrater: 300 000 objekter
    • Fiskeskjell og otolitter: 2 400 bunker
    • Fisk, objektsamling og forskningsdata: omlag 95 000 objekter
    • Terrestriske invertebrater: omlag 180 000
    • Fugl og fugleegg: 2 000 objekter

    Framdrift i 2003
    Konvertert:
    • Ferskvannsinvertebrater: 29 192 objekter bunndyr,
    • Marine invertebrater: 22 468 objekter
    • Fisk, objektsamling og forskningsdata: Data om 2 381 individer av ferskvannsfisk
    • Fugl og fugleegg: 1 855 objekter

    Korrekturlest og tilrettelagt (ferdigstilt):
    • Alt materialet som er registrert er korrekturlest og ferdigstilt

    Kommentar 2003
    Det kan til tider være vanskelig å holde seg a jour med tilrettelegging og forberedelse av materiale for registrering.

    Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
    • Ferskvannsinvertebrater: 131 685 objekter bunndyr,
      51 352 objekter zooplankton
    • Marine invertebrater: 43 438 objekter
    • Fiskeskjell og otolitter: ca 2 332 bunker
    • Fisk, objektsamling og forskningsdata: Data om 70 070 individer av ferskvannsfisk, 27 246 poster i basen for vekstdata for fisk, 84 464 observasjoner av mageinnhold, 4 586 objekter fra våtsamlingen
    • Terrestriske invertebrater: 66 566 objekter
    • Fugl og fugleegg: 1 855 objekter

    3.5.10 Tromsø Museum Universitetsmuseet, Delprosjekt kulturhistorie

    Oppstart: 15. mars 1999
    Årsverk i 2003: 0,9 fagkonsulentårsverk
    0,5 innskriverårsverk

    Egeninnsats fra avdelingen
    Fagavdelingen har stilt med ca 1 ukesverk korrekturhjelp.

    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
    • Foto: 31 000 dias fra samlingen til nyere kulturhistorie skal skannes inn og innholdsregistreres.
    • Arkeologi: omlag 6 250 tilvekstnummer skal skrives inn og omlag 11 431 skal tagges.

    Framdrift i 2003
    Tilrettelagt:
    • Arkeologi: Alt materialet var tilrettelagt for korrekturlesing og tagging.
    Konvertert:
    • Arkeologi: Ca 80 sider etterslep er registrert mellom ts.nr 7000 og ts.nr 11250 Tagget omlag 1 700 tilvekstnumre, dvs 3023 sider
    Korrekturlest og rettet opp:
    • Arkeologi:
      Tekstkorrektur på ca 80 sider nyinnskrevet materiale
      Taggekorrektur lest på omlag 2 000 tilvekstnumre, dvs. ca 4 064 sider

    Kommentar 2003
    Fremdeles brukes det en del tid på å finne fram til manglende ts.nr som mangler for at tilveksten er komplett. Det har vært forsinkelser med innlegging av ferdig korrekturlest materiale i databasen.

    Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden
    • Foto: Arbeidet i Museumsprosjektet ble avsluttet 31/12 2000
    • Arkeologi: ca 8 800 tilvekstnummer er ferdigstilt

    3.5.11 Tromsø museum Universitetsmuseet, Delprosjekt zoologi og geologi

    Oppstart: 1. september1998
    Årsverk i 2003: 1 fagkonsulentårsverk
    1,5 innskriverårsverk

    Egeninnsats fra avdelingen
    Fagavdelingen har stilt med hjelp til tilrettelegging, etikettering og noe registrering.

    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
    • Zoologi:
      Coleoptera TSZC: 24 000 objekter
      Lepidoptera TSZL: 23 659 objekter
      Diptera TSZD: 26 129 objekter
      Varia TSZX: 25 000 objekter
      Crustacea TSZCr: 10 300 objekter
      Diverse zoologi: 42 179 objekter
      Særtrykk TSZS: 17-30 000 (bibliografiregistrering)
    • Geologi:
      Bergarter, etc.: 27 206 objekter
      Særtrykk TSGS: 26 200 (bibliografiregistrering)

    Framdrift i 2003
    Tilrettelagt:
    • Zoologi:
      Coleoptera TSZC: 46 objekter
      Lepidoptera TSZL: 12 objekter
      Diptera TSZD: 281 objekter
      Varia TSZX: 3 361 objekter
      Crustacea TSZCr: 420 objekter
      Chelicerata TSZCh: 569 objekter
      Diverse zoologi: 424 objekter
      Særtrykk TSZS: 8 375
    • Geologi:
      Bergarter, etc.: ?
      Særtrykk TSGS: 1 427

    Konvertert:
    • Zoologi:
      Coleoptera TSZC: 46 objekter
      Lepidoptera TSZL: 12 objekter
      Diptera TSZD: 281 objekter
      Varia TSZX: 3 361 objekter
      Crustacea TSZCr: 196 objekter
      Chelicerata TSZCh: 569 objekter
      Diverse zoologi: 352 objekter
      Særtrykk TSZS: 8 375
    • Geologi:
      Bergarter, etc.: 653 objekter
      Særtrykk TSGS: 1 427

    Korrekturlest og rettet opp:
    • Zoologi:
      Coleoptera TSZC: 46 objekter
      Lepidoptera TSZL: 12 objekter
      Diptera TSZD: 281 objekter
      Varia TSZX: 3 361 objekter
      Crustacea TSZCr: 196 objekter
      Chelicerata TSZCh: 569 objekter
      Diverse zoologi: 0 objekter
      Særtrykk TSZS: 8 375

    • Geologi:
      Bergarter, etc.: 0 objekter
      Særtrykk TSGS: 1427

    Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

  • Zoologi:
    Coleoptera TSZC: 22 853 objekter
    Lepidoptera TSZL: 23 659 objekter
    Diptera TSZD: 26 129 objekter
    Varia TSZX: 10 659 objekter
    Crustacea TSZCr: 10 078 objekter
    Chelicerata TSZCh: 569 objekter
    Diverse zoologi: 18 599 objekter
    Særtrykk TSZS: 16 974
  • Geologi:
    Bergarter, etc.: 23 551 objekter
    Særtrykk TSGS: 26 137

    3.5.12 Tromsø museum Universitetsmuseet, Delprosjekt botanikk

    Oppstart: 1. juli 1999
    Årsverk i 2003: 1 fagkonsulentårsverk, ½ konsulentårsverk
    7 innskriverårsverk

    Egeninnsats fra avdelingen
    Ansatte ved fagavdelingen har til sammen lagt ned ca 1,6 årsverk i datastøtte, registrering og kvalitetssikring.

    Materiale som skal konverteres i prosjektperioden
    • Karplanter: 147 495 objekter (omlag 80 000 var allerede ferdigstilt ved oppstart)
    • Moser: 17 039 objekter
    • Lav: omlag 15 800 objekter
    • Alger: omlag 3 000 objekter
    • Sopp: omlag 24 400 objekter
    • 124 feltdagbøker med datamatriser (Anslagsvis omlag 190 000 karplantefunn)
    • Ca 50 andre feltdagbøker med vanlige plantelister
    • Ca 400 krysslister finnes i museets arkiv, men betydelige samlinger er lagret hos privatpersoner. Antall registrerbare krysslister er svært usikkert, antagelig 3-5000.
    • Ca 7 100 særtrykk

    Framdrift i 2003
    Tilrettelagt:
    • Karplanter: 3 318 objekter
    • Lav: 15 000 objekter
    • Sopp: 672 objekter
    Konvertert:
    • Karplanter: 3 318 objekter
    • Moser: 3 064 objekter
    • Lav: 8 652 objekter
    • Sopp: 672 objekter
    Korrekturlest og rettet opp(ferdigstilt):
    • Karplanter: 3 318 objekter
    • Moser: 1 500 objekter
    • Sopp:672
    • Feltdagbøker med datamatriser: 118

    Kommentar 2003
    Soppdata som var skrevet i dbase ble konvertert til oracle og en oracle-basert innskrivingsapplikasjon for sopp har blitt utviklet. Fagkonsulenten har samarbeidet tett med systemutviklergruppa for å få til funksjonelle databaseløsninger for de botaniske fagområdene

    Ferdigstilt materiale totalt til nå i prosjektperioden

  • Karplanter: 147 495 objekter
  • Moser: 17 039 objekter
  • Sopp: 23 860 objekter
  • 118 feltdagbøker med datamatriser (Anslagsvis 190 000 karplantefunn)
  • Ca 16 000 plantefunn fra krysslister
  • 7000 særtrykk
  • 4 Publikasjoner

    Publikasjoner, eksterne foredrag o.l. i regi av prosjektets medarbeidere:

  • Eide, Øyvind; Holmen, Jon; Ore, Christian-Emil Smith. Documenting two histories at once. Encoding text and performing archaeology on archaeological texts archives [Foredrag]. Digital Resources in the Humanities; 31.08.2003 - 03.09.2003

  • Eide, Øyvind; Holmen, Jon; Tvedt, Lars Jørgen; Ore, Christian-Emil Smith; Jordal, Ellen K Aasprang. An interdisciplinary information system for cultural heritage information [Poster]. Conference of the International Association for History and Computing; 06.08.2003 - 09.08.2003

  • Henriksen, Merete Moe og Roald Myrvang, Delprosjekt arkeologi VM. Museets tillitsmenn – oldforskningens pionerer. Spor 2003 -1

  • Henriksen, Merete Moe, Delprosjekt arkeologi VM. Ingvald Undset – et 150-års minne. Spor 2003 -1

  • Holmen, Jon; Høy-Petersen, Anne Birgitte; Eide, Øyvind. The Museum Project [Foredrag]. Computer Applications and Quantitative Methods in Archaeology. Workshop: 'The Preservation ARENA: helping your data survive!'; 08.04.2003 - 12.04.2003

  • Holmen, Jon; Ore, Christian-Emil Smith. Extracting information from XML marked up archaeological texts according to a CRM-like ontology [Foredrag]. Using XML as a tool for extracting information from archaeological reports; 01.07.2003 - 03.07.2003

  • Ore, Christian-Emil Smith. The Norwegian Museum Project [Foredrag]. University Museum seminar 2003

  • Ore, Christian-Emil Smith; Holmen, Jon; Eide, Øyvind; Jordal, Ellen K Aasprang. Documenting Two Histories at Once : Doing archaeology on Archaeological Texts [Foredrag]. World Archaeological Congress; 21.06.2003 - 26.06.2003

  • Ore, Christian-Emil Smith; Holmen, Jon; Eide, Øyvind; Tvedt, Lars Jørgen. Documenting two histories at once: Digging in archaeaology [Foredrag]. Computer Applications and Quantitative Methods in Archaeology; 08.04.2003 - 12.04.2003

  • Sylvester, Morten, Delprosjekt arkeologi VM. Fregatten ”Manuel” fra Bakke Kirke. Spor 2003 – 1


     
  • 5 Regnskapsoversikt 2003

    UTGIFTER

    Budsjett Forbruk
    1. Prosjektledelse/ administrasjon Lønn 1,328,852 1,300,229
    Drift/reiser 280,000 218,296
    Sum: 1,328,852 1,300,229
     
    2.Systemutvikling/drift Lønn systemutvikl. (1,9 årsverk) 893,420 896, 400
    Lønn drift (1,5 årsverk) 666, 359 674,564
    Lønn UKM (9 månedsverk) 351,666 351,666
    Utstyr/drift 250,000 231,023
    Reiser 150,000 170,800
    Server avsatt i 2002 200,000 200,000
    Sum: 2,511,445 2,524,454
     
    3. Kvalitetssikring Lønn (10,7 årsverk) 4,076,369 3,994,831
    Lønn Bergen siste halvår (ny) 303,150 303,150
    Utstyr 100,000 103,832
    Reiser 180,000 122,043
    Sum: 4,659,519 4,523,857
     
    4. Konvertering Egenandel sysselsettingstiltak 150,000 154,294
    Lønn TMU busjettert 02 64,000 64,000
    Lønn gruppeledere 100,000 100,000
    Sum: 314,000 318,294
     
     
    5. Drift / kontor 400,000 400,000
     
    Sum prosjektutgifter: 9,213,816 9,066,833
     
     
     
    FINANSIERINGSKILDER
    Overført fra 2002 245,000
    Egenandel UiO 1,220,000
    Egenandel UiB 780,000
    Lønn Bergen (ny) 296,242
    Egenandel NTNU 1,450,000
    Egenandel UiTø 1,200,000
    HF tilskudd drift /kontor 400,000
    UFD 3,000,000
    Salg av tjenester UKM 350,000
    TMU lønnfra 2002 64,000
    Server avsatt i 2002, utsatt kjøp til 2003 200,000
    Sum prosjektinntekter: 9,205,242

     

    6 Budsjett 2004

    1. Prosjektledelse/ administrasjon Lønn administrasjon (1,5 årsverk) 600,634
    Lønn faglig leder (0,5 årsverk) 291,403
    Seminar flyttet fra november 2003 60,000
    Drift/reiser 290,000
    Sum: 1,242,037
     
    2. Systemutvikling/drift Lønn systemutvikling (2 årsverk) 932,860
    Lønn systemutvikling UKM 443,651
    Lønn drift (2 årsverk) 887,302
    Utstyr/drift 180,000
    Reiser 150,000
    Sum: 2,593,813
     
    3. Kvalitetssikring Lønn (9,9 årsverk) 3,700,274
    1 månedsverk utført des 2003 TMU 34,110
    Utstyr 100,000
    Seminar utsatt fra 2003 60,000
    Reiser 130,000
    Sum: 4,024,384
     
    4. Konvertering Egenandel sysselsettingstiltak 200,000
    Lønn gruppeledere 100,000
    Sum: 300,000
     
    5. Drift / kontor 400,000
     
    6. Lønnsøkning (ca 2 %) 145,000
     
    Sum prosjektutgifter: 8,705,234
     
     
     
    FINANSIERINGSKILDER
    Overført fra 2003 86,983
    Utsatt aktivitet fra 2003 120,000
    Salg av tjenester UKM 443,651
    Egenandel UiO 1,220,000
    Egenandel UiB 780,000
    Egenandel NTNU 1,450,000
    Egenandel UiTø 1,200,000
    HF tilskudd drift /kontor 400,000
    UFD 3,000,000
    Sum prosjektinntekter: 8,700,634
     





    Ansvarlig for denne siden - muspro@muspro.uio.no