FAG:
Arkeologi
Etnografi
Nyere kulturhistorie
Botanikk
Geologi
Zoologi

BOTANIKK:
Botanisk museum, Oslo: Sopp og lav
Botanisk museum, Oslo: Nordiske og arktiske karplanter
Tromsø Museum: Naturhistorie - botanikk
Bergen Museum: Naturhistorie - botanikk
Vitenskapsmuseet: Naturhistorie - botanikk

Museumsprosjektets hovedside
 


Delprosjekt botanikk

Nordiske og arktiske karplanter

Tilbake til introduksjonssiden

SAMLINGENE

Informasjonen som finnes ved de botaniske museer er ofte av typen: En plante (hva) som er funnet på et angitt sted (hvor) og til et angitt tidspunkt (når). I tillegg er det gjerne knyttet en eller flere personer til informasjonen (for eksempel funnet av hvem eller bestemt av hvem).

Det mest verdifulle av dette materialet er hvor selve planten er samlet inn, konservert (gjerne presset) og lagret - altså herbariesamlingene. Dette materialet er i motsetning til alt skriftlig materiale etterprøvbart, siden vi kan gå inn i herbariet for å sjekke om planten virkelig er korrekt ’bestemt’ (navnsatt). Herbariesamlingene revideres jevnlig av eksperter på ulike grupper.

Hovedformålet med slike herbariesamlingene er:
  • Forskning - Hovedsakelig innen taksonomi/systematikk og biogeografi.
  • Dokumentasjon - Av navneverket på planter (type-herbariet), av det botaniske mangfoldet (primært det nasjonale), av ymse undersøkelser, både vitenskapelige (f. eks. kromosomtellinger, kjemiske analyser), og mer forvaltningsrettete undersøkelser (f.eks. av spesielle lokaliteter og forekomster), samt bestemmelser nevnt i ulike publikasjoner (fra flora/fauna-verk til rapporter).
  • Formidling av kunnskap - Undervisning, utstilling, populærvitenskapelig formidling og til naturforvaltning.

Herbariet

De norske og arktiske karplantekollektene (ark med pressete planter) utgjør omkring halvparten av samlingene på Botanisk museum i Oslo. Totalt inneholder samlinga omlag 850.000 objekter, fordelt på omkring 810.000 nordiske og 40.000 arktiske. Nedenfor beskrives i hovedsak den norske delen av samlinga (fastlandsdelen):

Fig. 1: Norgeskart med innsamlinger fra 1990-1998

Det norske materialet har rimelig bra geografisk dekning, men det nyere materialet har en viss konsentrasjon til Østlandsområdet (fig.1).

Fordelingen av materialet på de ulike plantetaksaene (slektene, artene, underarter osv.) er svært lite representativt for de fleste plantegruppene. Sjeldne og lavfrekvente arter er sterkt overrepresentert mens de vanligste artene er sterkt underrepresentert. Arter som er viet stor oppmerksomhet er selvsagt også overrepresentert mens arter som f.eks. er store eller piggete sjeldnere samles.

Klikk for større versjon av fig.2 Materialet er samlet inn i løpet av de siste to hundre årene, men forholdsvis lite fra før 1820 (fig.2).

Materialet er tildels kommet inn som et resultat av egne ansattes innsamlinger, dels som gaver fra ivrige amatører eller dels som bytte (tidligere også innkjøp) fra andre samlinger og samlere.

Kvaliteten på materialet er sterkt varierende. Gjennomgående er herbariets ’taksonomiske’ kvalitet bra (dvs. hvor korrekt materialet er navnsatt). Den geografisk informasjonen er gjennomgående lite presis på det eldste materialet, middels god på materialet fra perioden 1900-70, og rimelig god når det gjelder nyere materiale (fra ca. 1970). Nyere materiale har som regel UTM-koordinater, gjerne angitt med en nøyaktighet på 1x1 km eller 100x100 m. Presisjonen er dermed ofte liten i forhold til bruk av dataene i forvaltnings-sammenheng, men materialet er noe av det beste som finnes, siden det bare i ytterst sjeldne tilfeller finnes materiale med større presisjon. Bruk av materialet i forvaltningssammenheng må dermed suppleres med feltarbeid eller som et minimum: god økologisk kunnskap om angjeldende planter.

Innholdet i herbariet er for øvrig nærmere beskrevet i avdelingens web-side.

Dataregistrering

Avdelinga startet i 1990 opp arbeidet med HERB-systemet (dBASE dos-basert database utviklet av Oddvar Pedersen). Oddvar Pedersen har til nå stått for modellering, programmering og vedlikehold av ymse applikasjoner og registre. En windows-basert applikasjon (Oracle) er under utvikling av programmerere i Museumsprosjektet. Foreløpig brukes HERB ved Vitenskapsmuseet i Trondheim (moser, sopp, karplanter) og ved samlingene iKristiansand, Stavanger og Ås. Når det gjelder karplanter er det Botanisk museum i Oslo (ved Reidar Elven) som er ansvarlig for oppdatering av taksonregisteret for karplanter, slik at de vitenskapelige samlingene i Norge har et felles navneregister for planter.

Dataregistrering av herbarieark tok til sommeren 1990 - og pr. 30. juni 1999 var bortimot 200.000 objekter registrert slik at det ved prosjektets start gjensto ca. 650 000 ark. Herbariearkene var hittil registrert både av preparanter, konservator, stipendiater og en rekke frivillige personer (spesielt Finn Wischmann). I gjennomsnitt er det registrert 21.730 objekter pr. år (1990-1998). Foruten all tilvekst er det også blitt registrert en del eldre materiale, hovedsakelig fra Øst- og Sørlandet. Det meste av materialet fra Agder-fylkene er ferdig registrert. I samarbeid med Norsk Polarinstitutt og herbariene i Trondheim og Tromsø er alt norsk materiale fra Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen også komplett registrert.

Fram til Museene på Tøyen meldte seg ut av prosejktet ved årsslutt i 2003 var det registrert ca 190 000 herbarieark i regi av av Museumsprosjektet. Årssnittet var da oppe i over 54 000, altså godt over en dobling i snitt per år sammenliknet med perioden 1990-1998. I tillegg er det registrert en del herbarieark av ansatte på Botanisk museum, og alt i alt er ca. 400 000 herbarieark registret per 31. desember 2003. Når museet meldte seg ut av samarbeidet med Museumsprosjektet gjenstod det ca. 450 000 herbarieark for digitalisering.

Kryss- og plantelister

Kryss- og plantelister er lister over planter funnet på en bestemt lokalitet, som regel på et angitt tidspunkt (og av angitt person). Listene er ofte ført i felt.

Listene foreligger som tre ulike typer:

  1. Fortløpende liste av (vitenskapelige) navn over planter funnet på en lokalitet (gjerne integrert i dagbøker eller som egne, oftest håndskrevne lister, foruten publisert i rapporter).
  2. Protokoller eller ‘kladdebøker’ med art-lokalitet-matriser (rader med arter og kolonner med lokaliteter).
  3. Ark med forhåndstrykt skjema med forkortete vitenskapelige plantenavn som er systematisk (event. alfabetisk) sortert. Dette er de såkalte krysslistene og ble opprinnelig introdusert i Norge av prof. Knut Fægri i Bergen på tidlig 1950-tall som en del av arbeidet med et norsk Flora-Atlas.

Botanisk museum i Oslo har tidligere hatt et nasjonalt arkiv av slike lister, men pga. manglende oppdatering av dette arkivet de siste årene opphørte denne funksjonen i en periode. Dette har imidlertid endret seg siden man startet opp med digitalisering av plantelister i 1999 og av krysslister i 2000.

Plantelister i dagbøker, o.l.

Museet har et stort antall håndskrevne kilder, hovedsakelig dagbøker, men også mye "løst" materiale. Det foreligger ingen systematiserte oversikter over hva som finnes. Noen tilfeldige plantelister er blitt dataregistrert (Agder-materiale) på museet, og en del av materialet er også blitt raskt gjennomgått med tanke på å ha som 'reservemateriale' for registreringssentralene.

Johannes Lid og Rolf Nordhagens dagbøker har høgest prioritet. Materialet skal eventuelt registreres i Word ved en registreringssentral.

Plantelister i kladdebøker

Fig. 3 Side fra en kladdebok

Totalt finnes det på Botanisk museum ca. 115 "kladdebøker" (kladdebøker med ruter) som totalt inneholder ca. 3200 plantelister (fig.3). Materialet er samlet inn av 15-20 personer, men over halvparten av materialet stammer fra Johannes Lid. Andre viktige bidragsytere er Jens Holmboe, Randor E. Fridtz og Nils Hauge.

8 av bøkene (med 340 plantelister) er tidligere registrert. Alle kladdebøkene er imidlertid nå skannet inn (event. kopiert) i Oslo og registrert ved UniReg i Narvik. Totalt inneholder dette materialet 474.634 plantefunn. Materialet ble registrert i et standard regneark (Excel) som tilrettelegges for en stor grad av automatisk korrektur.

Det gjenstår en del arbeid med korrektur, og overføring til database.

Kryssliste-skjemaer

Totalt inneholder krysslistearkivet i Oslo bortimot 8000 lister hvorav omlag 4000 er orginale lister og omlag 4000 er kopier av lister fra Bergen, Trondheim og Tromsø eller avskrifter fra andre plantelister (bl.a. mye fra kladdebøkene nevnt over) og til dels også fra litteratur.

Originalmaterialet er samlet inn etter 1950. Ca. 1000 av disse listene var registrert før prosjektstart.

Hele arkivet har blitt kritisk gjennomgått, tilvekst sortert inn, originalmaterialet identifisert, sortert og plukket ut for innskanning. Ca. 2800 lister er ferdig scannet og klar til registrering. Siden det nå har blitt aktivitet i arkivet igjen, har flere botanikere som sitter på egne, til dels store arkiver, signalisert at de nå vil levere materialet til museet. Over 1500 lister er allerede mottatt.

Krysslister er blitt registrert ved UniReg i Narvik, og ved registreringssentralen i Masi, Indre Finnmark. Korrektur foregår ved at listene registreres to ganger og sammenliknes maskinelt. Siden oppstart er ca 2350 krysslister ferdig andregangsregistrert (korrekturlest) og ca 800 krysslister er helt ferdigstilte. Dette utgjør til sammen ca 441 000 plantefunn.

 
  Ansvarlig for denne siden - muspro@muspro.uio.no