Bakgrunn

Insektsamlingen ved Zoologisk museum er Norges største og inneholder mellom 3 og 4 millioner objekter på nål. Den norske delen av samlingen antas å inneholde mer enn én millioner individer, og er således utgangspunktet for delprosjektet. Her finnes belegg fra de første innsamlingene som ble gjort i Norge. Samlingen til Johan H. S. Siebke (1816-1875) er av særlig stor betydning da denne dannet utgangspunktet for den såkalte «Catalogus Insectorum Norvegicorum (1874-1880)», som var den første oversikten over norske insekter, og som på mange måter markerte starten på norsk entomologi.

I Norge har vi sannsynligvis 23 000 arter av insekter, og globalt utgjør insektene omkring 70% av artsmangfoldet. En detaljert kunnskap om denne dyregruppen er derfor nødvendig for å kunne iverksette en forsvarlig forvaltning av det nasjonale og globale artsmangfold.

Samlingene

Tørrsamlingen består i all hovedsak av nålede dyr. En del eldre objekter er katalogisert, men funnstedsopplysningene er ofte ufullstendige, og ikke sjelden er artene feilbestemt. Det er derfor i mange tilfeller viktig å foreta en kontrollbestemmelse av dyret.

I likhet med planter samlet i et herbarium, egner insektsamlinger seg utmerket til å registreres i en database. Samlingen er ordnet slik at hvert insekt er nålet og utstyrt med en etikett som forteller hvor det er funnet, når det er funnet og av hvem. På grunn av små etiketter er funnstedsopplysningene ofte begrenset til det minimale, og grundig kjennskap til samlere og deres håndskrift og etiketteringsmetode er nødvendig for å kunne tolke mange etiketter. Dette er spesialkunnskap som konservatorene og fagkonsulentene sitter inne med.

Insektene er oppbevart i tette insektkasser med glasslokk. For de grupper der spesialister har vært tilgjengelige, er eksemplarer av samme art plassert sammen i hver sin insektkasse. Disse igjen er ordnet systematisk.

Fordi insekter generelt er vanskelige å artsbestemme, er dokumentasjon av en arts forekomst avhengig av tilgang på beleggsmateriale. Med det menes at eksemplarer skal være innsamlet, preparert, etikettert og oppbevares i en samling. På den måten kan man i ettertid gå inn å kontrollere en bestemmelse. 98 % av våre arter kan ikke bestemmes i felt. Å basere informasjonen om en insektarts utbredelse kun på feltobservasjoner, er derfor ikke holdbart.

Det er bare en del av insektsamlingene ved Zoologisk museum som er sortert og bestemt etter moderne taksonomi, og det er kun denne delen som egner seg til digitalisering. Dette gjelder samlingene av gresshopper, teger, sikader, nettvinger, biller og sommerfugler. I tillegg er enkelte familier innen tovinger (fluer og mygg) og veps klargjort for registrering. Delprosjekt «entomologi» har således som mål å registrere følgende grupper:

Gresshopper, kakerlakker og saksedyr

Disse ordenene er små og omfatter litt under 40 arter i Norge. De er nå ferdig registrert, og omfatter 5 404 dyr på nål. Samlinga ble opprinnelig estimert til 2 500 objekter, noe som viste seg å være en grov underestimering. Parallelt med digitaliseringsarbeidet er det utarbeidet en egen fakta-ark serie over alle de norske artene med fargefotografier av hver enkelt art. Les mer om «Norges gresshopper».

Sommerfugler

Siden 1981 har det pågått et prosjekt for registrering av sommerfugler (LepArb) i Norge. Dette har vært et prosjekt i samarbeid mellom Norsk Entomologisk forening, Norsk Institutt for Skogforskning og Insektavdelingen her ved Zoologisk museum. Dette prosjektet resulterte i 2000 i en trykket utbredelseskatalog i bokform - «Catalogus Lepidopterorum Norvegiae» over alle norges sommerfugler. Katalogen er samtidig en sjekkliste over alle Nord-Europas sommefuglarter. Ved dette prosjektet er ikke hvert eneste kollekt av sommerfugler i samlingen lagt inn på data. På grunn av mangel på tid registrerte man et representativt utvalg innenfor hver art slik at i prinsippet alle lokaliteter for hver art er kom med. Kun for sjeldne og interessante arter ble alle eksemplarer registrert. For øyeblikket registreres nytt materiale av sommerfugler, og i begrenset grad gås det tilbake i samlingene og suppleres fra det gamle materialet. Dessuten må en stor del av det nye sommerfuglmaterialet genitalundersøkes for artsbestemmelse før det kan innlemmes i samlingen og legges inn på data. En del tid brukes også til å bygge ut nettpresentasjonen «Norges sommerfugler».

Biller

Billene teller mer enn 3600 arter i Norge, og er den ordenen med flest eksemplarer i museets samlinger. Særlig sentral er samlinga etter Thomas Münster (1855-1938). Han er en av de aller fremste entomologer Norge har fostret, og virket i mange år som myntguardian og senere som myntmester ved sølvverket i Kongsberg. Münster etterlot seg mer enn 70 vitenskapelige artikler innen entomologi og en samling på over 80 000 eksemplarer som i dag hovedsakelig befinner seg på Zoologisk museum, Tøyen.

Registreringsarbeidet for denne ordenen er nå kommet godt i gang. Hele den norske billesamlingen ved museet har i de seinere år blitt revidert og rekuratert av Sindre Ligaard. Av den grunn er billesamlingen «godt forberedt» for dataregistrering.